Flere unge har psykiske plager - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com

 

  • 15. mai. 2017
  • 15. nov. 2017
  • Folkehelse

Flere unge har psykiske plager

Stadig flere ungdommer i Vestfold opplever psykiske plager

Det viser ferske tall fra Ungdata-undersøkelsen gjennomført blant 10 000 Vestfold-elever. Vestfold fylkeskommune har i samarbeid med kommunene og Kompetansesenter for rus (Korus) region sør, for andre gang gjennomført Ungdata-undersøkelsen, som kartlegger et bredt spekter av ungdoms liv: Helse, rus, kriminalitet, vold, mobbing, fritidsaktiviteter, medievaner, forhold til skole, foreldre, venner og nærmiljø. 7329 elever i ungdomsskolen og 2566 førsteklassinger i videregående har besvart undersøkelsen, som blant annet viser at en økende andel unge opplever psykiske plager. 

Må tas på alvor

16 prosent av elevene i ungdomsskole og 22 prosent av elevene i videregående oppgir å ha såkalte depressive symptomer. Det er en økning fra henholdsvis 13 og 19 prosent i 2013, og er også over landsgjennomsnittet. Dette er tall som krever vår oppmerksomhet, sier folkehelsesjef Rune Kippersund i Vestfold fylkeskommune.

– Selv om flertallet av ungdommene våre i all hovedsak har det bra, er det bekymringsfullt at nesten 1 av 5 opplever psykiske plager. Dette er utfordringer vestfoldsamfunnet må ta på alvor, og imøtekomme med tiltak. Vi har i dag ikke noen entydig forklaring på hvorfor så mange unge har slike plager. Samtidig vet vi mye om hva som gir god psykisk helse. Det handler blant annet om relasjoner, mestring og identitet. Dette må vi bruke i det forebyggende og helsefremmende arbeidet, sier han.

I Ungdata måles psykiske helseplager gjennom flere spørsmål som skal fange opp ulike former for depressive symptomer, som blant annet «følelse av at alt er et slit», søvnproblemer, stemningsleie, tanker om fremtiden, bekymringer og ensomhet. Tallene det henvises til over viser hvor mange prosent som i gjennomsnitt svarer at de minst er ganske mye plaget av disse symptomene.

Jenter mer plaget

Ungdata viser at det er langt flere jenter enn gutter som oppgir å ha depressive symptomer, og omfanget av plagene ser ut til å øke gjennom perioden på ungdomsskolen og ut årene på videregående skole. I ungdomsskolen oppgir 23 prosent av jentene og 8 prosent av guttene å ha slike symptomer. Dette øker til 1 av 3 jenter (32 prosent) og 1 av 10 gutter (11 prosent) i videregående skole.

 Dette samsvarer med funnene i Folkehelseundersøkelsen vi gjennomførte i Vestfold i 2015, hvor forekomsten av psykiske plager var klart høyest blant unge kvinner i alderen 18-24 år. Ungdata viser at slike plager oppstår tidlig. Fylkeskommunen og kommunene må jobbe systematisk med å forebygge på et tidlig stadium. Det er særlig grunn til å rette oppmerksomheten mot barn og unges levekår og oppvekstforhold. Barnehager, skoler, fritidsarenaer og lokalsamfunnet bør prioriteres, mener Kippersund.

Jentene skårer markant dårligere enn guttene på depressive symptomer. 4 av 10 jenter (42 prosent) i videregående oppgir å ha følt seg ulykkelig, trist eller deprimert den siste uken, mot 1 av 5 (20 prosent) gutter. For ungdomsskole er tallene henholdsvis 34 og 16 prosent. Nesten 6 av 10 (57 prosent) jenter i videregående oppgir at de i løpet av den siste uken har «følt at alt er et slit», mot 1 av 4 (25 prosent) av gutter. I ungdomsskole er tallene 46 og 23 prosent. Mange unge opplever også ensomhet. 34 prosent av jentene og 19 prosent av guttene i videregående har følt seg ensomme i løpet av den siste uken. 

Effektiv forebygging i Re

Økningen i psykiske plager gjelder imidlertid ikke alle kommuner. I Re vises blant annet en markant nedgang i unge som føler seg ensomme. Mens 1 av 4 (25 prosent) ungdomsskoleelever i kommunen var plaget av ensomhet i 2013, oppgir 18 prosent det samme i 2017. Den positive utviklingen er neppe tilfeldig, tror virksomhetsleder for barn og unge i Re kommune, Elisabeth S. Paulsen.

 Siden 2011 har vi jobbet med prosjektet SMART Oppvekst, hvor fokuset snus fra å reparere til å forebygge. Kommunen setter inn ulike tiltak på de arenaer barn og unge oppholder seg, det være seg barnehage, skole, SFO, hjem og fritid. Målet er å skape inkluderende miljøer hvor barn og ungdom kan bruke styrkene sine, og via dette bygge et godt selvbilde og mental kapasitet til tåle gode og dårlige dager. Det er derfor gledelig at Ungdata viser positiv utvikling i Re på områder som har med psykisk helse å gjøre. Blant annet er antall ungdom som rapporterer om mobbing mer enn halvert, og flere oppgir at de har flere venner og er mer fornøyd med utseende sitt. 

Vil lete etter årsaker

Folkehelsesjef Kippersund roser Re for å ha målrettet innsatsen mot barn og ungdoms psykiske helse. 

 Den positive utviklingen i Re viser at det hjelper når kommunen systematisk arbeider med relasjoner og mestring. Andre kommuner bør se til Re og ta lærdom av deres erfaringer. 

Folkehelseseksjonen i fylkeskommunen skal fordype seg i undersøkelsen i tiden fremover, og skal blant annet lete etter årsakssammenhenger knyttet til psykiske plager blant ungdom.  

 Ungdata-tallene gir oss et solid grunnlag å arbeide videre med for å skaffe mer kunnskap. Vi skal nå analysere materialet, og presentere resultatene fra dette arbeidet på Ungdata-konferansen i Tønsberg i 30. november-1. desember. Konferansen samler beslutningstakere i kommunene, politikere, frivillige organisasjoner, og opp mot 200 ungdommer fra ungdomsskoler og videregående i fylket. 

Økningen i psykiske plager gjelder imidlertid ikke alle kommuner. I Re vises blant annet en markant nedgang i unge som føler seg ensomme. Mens 1 av 4 (25 prosent) ungdomsskoleelever i kommunen var plaget av ensomhet i 2013, oppgir 18 prosent det samme i 2017. Den positive utviklingen er neppe tilfeldig, tror virksomhetsleder for barn og unge i Re kommune, Elisabeth S. Paulsen.

- Siden 2011 har vi jobbet med prosjektet SMART Oppvekst, hvor fokuset snus fra å reparere til å forebygge. Kommunen setter inn ulike tiltak på de arenaer barn og unge oppholder seg, det være seg barnehage, skole, SFO, hjem og fritid. Målet er å skape inkluderende miljøer hvor barn og ungdom kan bruke styrkene sine, og via dette bygge et godt selvbilde og mental kapasitet til tåle gode og dårlige dager. Det er derfor gledelig at Ungdata viser positiv utvikling i Re på områder som har med psykisk helse å gjøre. Blant annet er antall ungdom som rapporterer om mobbing mer enn halvert, og flere oppgir at de har flere venner og er mer fornøyd med utseende sitt. 

For mer informasjon, kontakt: 

Rune Kippersund, folkehelsesjef, tlf 90 25 04 52

Frank Tindvik, kommunikasjonsrådgiver kultursektoren, tlf 45 10 36 27

Vedlegg

Trendrapport: Viser utviklingen Ungdata-besvarelser 2013 mot 2017, ungdomsskole og videregående skole (VG1)(PDF)

Nøkkeltallsrapport ungdomsskole: Viser Vestfold-tall 2013 og 2017 sammenliknet med landsgjennomsnittet (for Tønsberg 2011, 2014 og 2017)(PDF)

Nøkkeltallsrapport videregående: En enkel oversikt Vestfold sammenliknet med landsgjennomsnittet (PDF)