Gir kompakte byer god folkehelse? - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com

 

  • Gode diskusjoner mellom fagfolk fra Fylkesmannen i Vestfold, Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune og Røde Kors.
  • 27. okt. 2017
  • 15. nov. 2017
  • Areal,Folkehelse,Planlegging

Gir kompakte byer god folkehelse?

Fagfolk i Vestfold lærte mer om fortetting av by og tettsted

Når byplanleggere og andre fagfolk snakker om by- og stedsutvikling i dag, snakker de ofte om kompakt byutvikling og fortetting. Dette er et sentralt virkemiddel for å sikre en byutvikling som er bærekraftig og i tråd med nasjonale målsetninger og internasjonale forpliktelser. 

Ett av de viktigste argumentene bak fortetting som strategi i by- og tettstedsutvikling, er hensynet til klima og miljø. Men hva er de helsemessige konsekvensene av fortetting? Hvordan planlegge for kompakt by- og stedsutvikling i et folkehelseperspektiv?

- Det finnes ikke et fasitsvar på hva som er for tette tettsteder og byer. Det som oppleves for tett i Oslo kan være noe annet enn det som føles for tett i Vestfold. Nøkkelen er å fortette med kvalitet slik at fortettingens fordeler, slik som tilgang til tjenester og økt fysisk aktivitet, fremmes, samtidig som en demmer opp for potensielle ulemper, sier Heidi Bergsli, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR.

- I de områdene man bygger ut, må man sørge for gode lysforhold og minst mulig støy, og god tilgang på grøntområder og sosiale møteplasser. En bør også jobbe for å tilrettelegge for stabile bomiljø og mangfold, som er positive faktorer for folkehelsa. Mitt råd er at man er nødt til å gjøre grundige analyser i sin egen kommune og by, for å gjøre de gode valgene hos seg, sier Bergsli.

Hun presenterte resultater fra rapporten Fortetting og folkehelse – hvilke folkehelsekonsekvenser har den kompakte byen på et frokostseminar i dag i regi av Vestfold fylkeskommune. 

Må involvere innbyggerne
Folkehelsesjefen i Vestfold, Rune Kippersund, peker på at vi må ha fokus på behovene i Vestfold. 

- Nettopp fordi det ikke er standardsvar på hva som er god fortetting, må vi ta med oss innbyggerne i diskusjonen rundt hvordan vi vil ha det. Vi kan ikke bare importere noe som fungerer andre steder. Vi blir fort Oslo-orienterte i blikket vårt. Vi bør heller se på våre kvaliteter og særpreg, sier Kippersund.

- Når vi skal lage attraktive byer og tettsteder, er spørsmålet attraktive for hvem. Her skal det være rom for alle, uavhengig av økonomi, interesser og familiestruktur. I Vestfold har vi mange eldre, og mange av dem er enslige, og de må også ha mulighet til å fortsette å bo i sitt vante nærmiljø. Derfor må vi ha variasjoner i boligtyper i våre byer og tettsteder, sier Kippersund.

Vestfold fylkeskommune er i gang med å revidere flere regionale planer. Det er i forbindelse med dette arbeidet at fylkeskommunen inviterer fagpersoner i Vestfold til å få presentert ny forskning på temaer som går på tvers av arealplan, transport og folkehelse. I dag møtte nærmere 40 fagpersoner opp for å lære mer om fortetting og diskutere aktuell problemstillinger i Vestfold. 

Les presentasjonen til Heidi Bergsli, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR.

Hva er egentlig fortetting?
Fortetting er all byggevirksomhet innenfor dagens utbygde områder som fører til høyere eller mer effektiv arealutnyttelse. Det dreier seg om bygge på ubenyttede arealer og tomter i eksisterende bydeler, transformasjon av eldre industri- og havneområder og knutepunktfortetting.

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) er Vestfolds felles politikk for hvordan vi skal bruke arealene i fylket vårt fram mot 2040. RPBA er en av planene som revideres i disse dager, og den peker på at hovedtyngden av utviklingen fremover skal skje som fortetting i byer og tettsteder.

Gry Backe, rådgiver i Vestfold fylkeskommune, er sentral i revisjonsarbeidet. Hun er opptatt av å skape attraktive by og tettsteder, og peker på en vanlig misforståelse:

- Vi skal ikke fortette de grønne lungene, de må vi ta vare på. Det er de grå områdene vi skal gjøre attraktive. Vi tenker for eksempel på gamle industriområder som skal få en ny bruk. Indre havn i Horten og Kaldnes i Tønsberg er eksempler på steder der det er gjort en strukturendring, sier Backe.