Setter mennesket i sentrum for planlegging - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com

 

  • Foto: Jespersen
  • 03. okt. 2017
  • 21. okt. 2017
  • Areal,Folkehelse,Planlegging

Setter mennesket i sentrum for planlegging

Omgivelsene der vi bor og lever påvirker helse og trivsel.

Fylkeskommunen setter innbyggermedvirkning på agendaen i et seminar for kommuneplanleggere og folkehelseaktører.

Omgivelsene der vi bor og oppholder oss påvirker helse og trivsel. Men hvordan ser de gode omgivelsene ut? - Svaret kan variere etter hvilke utfordringene vi står overfor, kunnskapen vi har, i tillegg til sosiale og kulturelle forhold, sier Gunnar Ridderström fra Citiplan. 

I forskningen på forholdet mellom sted, helse og trivsel, viser Ridderström hvordan opplevelsen av nærmiljøet er en viktig faktor. Han var en av innlederne på seminaret «Innbyggermedvirkning for bedre folkehelse». Seminaret ble arrangert av Vestfold fylkeskommune i samarbeid med KS’ kompetanseprogram «Helse og omsorg i plan». 

Jenter bruker uterom annerledes enn gutter
Hva skjer når vi tar opplevelsen av nærmiljøet på alvor? Landskapsarkitekt Vigdis S. Rishaug fra Norconsult har forsket på jenter og uterom. Hun har funnet at nærmiljøanlegg for selvorganisert fysisk aktivitet ofte fungerer slik at guttene er aktive, mens jentene ser på. Hvorfor er det slik?
 
Rishaug har kommet fram til en helt konkret strategi med designelementer som gjør at anleggene også appellerer til jenter. Hvordan jenters bruk av uterom er annerledes enn for gutter, illustrerer hvorfor opplevelsen av omgivelsene må inkluderes i planlegging.

Vil inspirere til tverrsektorielt samarbeid
Vestfold fylkeskommune og KS inviterte til seminaret om innbyggermedvirkning for bedre folkehelse for å inspirere til tverrsektorielt samarbeid.

- Det gjøres mye godt arbeid med innbyggermedvirkning i Vestfold, men det kan også være utfordrende og krevende, ikke minst når det gjelder tid. Det er viktig med en møteplass for utveksling av erfaringer på tvers av sektorer og få faglig påfyll og inspirasjon, sier Elin Anne Gunleiksrud, folkehelserådgiver i Vestfold fylkeskommune. Gunleiksrud er prosjektleder for arbeidet med å revidere regional plan for folkehelse.

Om lag 50 kommuneplanleggere og folkehelseaktører fra folkehelsenettverket, plannettverket, forum for idrett og friluftsliv i Vestfold, Prosjekt nærmiljø, Pusterommet og Vital Cities deltok på seminaret. På programmet sto flere innledere som tok opp spørsmålene hvorfor innbyggermedvirkning, og hvordan gjennomføre det i praksis. 

Deltar for å planlegge egen fremtid
Forsker Gro Sandkjær Hanssen ved NIBR, løfter i sitt innlegg frem den tause kunnskapen blant innbyggerne. Hun understreker at vi må ta tak i denne gjennom innbyggermedvirkning, med henvisning til Plan- og bygningslovens klare intensjoner når det gjelder planforvaltningens plikt til reell medvirkning. 

Medvirkning er enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta og påvirke beslutningsprosesser. Det betyr at innbyggerne er med på å planlegge sin egen fremtid. 

I det store bildet handler det om å bidra til samfunnsdeltakelse, som et bolverk mot avmaktsfølelse og manglende tillit til politikere og forvaltningen. Innbyggermedvirkning bidrar til en demokratisk by- og stedsutvikling og styrker også tilliten mellom folk og folkevalgte. 

- Bredere kunnskap om folks ønsker og atferd er nødvendig for å møte store samfunnsutfordringer - som for eksempel å bli et nullutslippssamfunn: Hva skal til å vri transportvaner i en grønnere retning? Eller et samfunn som utjevner sosiale helseforskjeller. Innbyggermedvirkning gir større eierskap til stedet, styrker fellesskapsfølelse og samfunnsintegrasjon, som i seg selv er viktig for helsa. Dette bygger borgere, sier Sandkjær Hanssen.

Innbyggermedvirkning vektlegges i økende grad i folkehelsearbeidet. Det handler om å få tak i den «tykke kunnskapen», som kvalitativ kunnskap ofte omtales som.