Hva vil vi bli? - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • https://www.facebook.com/HolmestrandVideregaendeSkole?fref=ts

 

  • Sahar Palani
  • 28. jan. 2016
  • 29. jan. 2017

Hva vil vi bli?

Helt siden vi var barn har vi alltid hatt ideer om hva vi ville bli, noen drømte om å bli popstjerne, imens andre ville bli politi. Også har vi de barna som ikke vet enda.

Senere på slutten av barneskolen, innser vi at å bli popstjerne er kanskje litt for irrelevant, spesielt når man bor i Norge. Sjansen for å bli verdenskjent, er sikra like mye som om jeg skulle ha fått 5 i norsk. Så de fleste barna innser at det er en teit ide, og lar det ligge.

Senere starter vi på ungdomskolen, hvor vi møter nye folk, og puberteten slår inn. På ungdomskolen starter vi med karakter. Tankegangen om hva man spesifikt vil bli ligger ikke helt der, men som regel sikter alle sammen mot et yrke som man kan bli millionær av.

Også har vi sånne personer som meg, som allerede har bestemt seg for hva de vil bli. Jeg har hatt drømmen om å bli arkitekt siden jeg gikk i 8. klasse. I seks år har jeg jobbet for å gjøre meg klar til opptaksprøvene. Og når tiden er inne, er det bare å gi alt. Selvfølgelig kjenner jeg folk som ikke tror jeg kan klare det. Som for eksempel mamma, pappa og hele skolen basically. Men det stopper ikke meg for å gå etter drømmeyrket mitt.

Sommeren før 3. klasse VGS bruker jeg på å ta kontakt med AHO (Arkitekthøgskolen i Oslo) for å stille noen spørsmål. Selvfølgelig ringer jeg ikke bare en gang, men 3-4 ganger om dagen. Jeg kan forestille meg, hver gang nummeret mitt viser opp på kontortelefonen, hvor kontordamene sitter der, og stirrer på hverandre, tenker «det er hu igjen» og diskuterer om hvem av de som skal svare meg. En ting er sikkert; hvis jeg ikke kommer inn så skylder jeg på å ha mast alt for mye.

22. januar var den dagen skolen min skulle på utdanningsmessen i Sandefjord. Og selvfølgelig var det kun ett foredrag om arkitekt. Dette foredraget var hovedmålet mitt om å rekke. Så jeg sitter der, og venter spent på at foredraget skal starte. Etter det fantastiske foredraget, stirrer jeg på den daglig lederen av kvartal 19 (arkitektfirmaet), og prøver å ta meg sammen for å gå opp å snakke med han. Så når jeg endelig finner gutsen som skal til, begynner jeg å gå mot han. Jeg smiler bredt og han smiler tilbake. Like før jeg skulle til å si hei, så tryner jeg og han mister kaffen på meg, så det som skjer videre er at noen ufine ord kom ut av munnen min. Jepp en typisk dag for meg.

Snipp Snap snute så var den fremtidige sjansen min ute.