iBedrift for skoleelever - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://www.facebook.com/Melsom.vgs

 

  • 13. feb. 2017
  • 18. sep. 2017

Kunnskapsformidling om «hverdagsplager»

I løpet av noen uker mot slutten av fjoråret ble det gjennomført et pilotprosjekt ved Melsom vgs.

Tema var «alminnelige helseplager», målgruppen var elever og iBedrift sto for opplegget.

 - Vårt mål er å formidle oppdatert vitenskapelig kunnskap om helseplager som de aller fleste opplever i løpet av livet; plager som kan føles ille nok, men som ikke er farlige og som ikke krever sykehusbehandling. Kunnskap kan gi et økt grunnlag for egenmestring, og dermed bidra til at hverdagen oppleves ok tross plager.

Det sier Ingrid Wiik Larsen og Ola Emil Moss som har vært ansvarlig for pilotprosjektet. Begge er fysioterapeuter og jobber med iBedrift. Bak iBedrift står Sykehuset i Vestfold (SiV), i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter og bedriftene der opplegget gjennomføres.

Alminnelige helseplager

De fleste vil være enige i at helseplager er en del av livet. Mange av helseplagene vi opplever i hverdagen er subjektive. Det vil si at plagene kun er merkbare for oss selv, og ikke slår ut på medisinske tester. De vanligste subjektive helseplagene er hodepine, tretthet, angst, ryggplager, mageplager og depresjon. En gjennomsnittlig nordmann opplever 4-5 subjektive helseplager i løpet av en måned. Så langt har vi i helsevesenet få effektive tiltak mot subjektive helseplager, men det ser ut til at kunnskap om hva som skjer i kroppen kan bidra til at vi håndterer disse plagene bedre.

De to fysioterapeutene er rimelig klare på at «alminnelige helseplager» går over av seg selv. Og at det er «helt normalt» og en del av livet å oppleve minusdager. Hva slags mottiltak er det da mulig å sette inn for å bedre situasjonen?

- Vi har registrert at det kan være enklere å håndtere det vi definerer som fysiske plager, hodepine, forkjølelse, nakkesmerter etc. Det er de psykiske minusdagene som kan være mer utfordrende å takle. Det er lettere å snakke om fysiske smerter; verre å innrømme å ha angst, være deprimert eller ensom. Men man er ikke alene om å oppleve dette. De fleste vil opptil flere ganger i livet være lei seg, nedstemt og i sin tur føle uro, sove dårlig eller gruble.

- Da, understreker Wiik Larsen, er det viktig at vi kan være med på å skape et klima der det er tillatt og akseptabelt å kunne snakke om «de vanskelige tingene». Det å ha noen å snakke med, å kunne sette ord på det vanskelige, kan være en god mestringsstrategi. Her kan vi alle bidra, enten vi er medelever, kollegaer, venner eller bekjente. 

«Normalisering» har vært sentralt i opplegget; dvs. å få frem hvor vanlig det er å ha «alminnelige helseplager». Når de kommer, for det gjør de, kan situasjonen brukes til å «øve på å ha det ubehagelig», å stå i det til det går over. Det kan bidra til å gjøre en person mer robust og til å mestre de litt tunge og grå hverdagene. Åpenhet er avgjørende for «normaliseringen». Åpenhet kan bidra til aksept for å snakke om helseplager vi sliter med; kanskje spesielt de av psykisk karakter. Da vil det være helt naturlig å si ifra! Og de som er rundt personen som sier ifra, har fått den input’en de trenger for å tre støttende til.

Pilotprosjekt i skolen

iBedrift har hatt som målgruppe ansatte i bedrifter, aldersgruppe 18 til 67 år. I dette arbeidet har iBedrifts foredragsholdere ofte fått høre fra personer som har deltatt på samlingene; «Tenk om jeg hadde fått denne informasjonen før!» Det ga ideen om å formidle samme kunnskap til den aldersgruppen som er på vei mot terskelen til arbeidslivet. Gjennom Vestfold fylkeskommune er Melsom vgs. en IA-bedrift (IA = inkluderende arbeidsliv), og iBedrift har tidligere formidlet sitt budskap til skolens ansatte. Dette resulterte i en forespørsel om å la elevene ta del i denne samme informasjonen.

Evaluering

Etter at opplegget var avsluttet ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant elevene som deltok. Her ble det fokusert på trivsel, ensomhet og syn på fysisk og psykisk helseplager. Svarene indikerer at det er blitt «verre» etter at elevene har vært igjennom kursene. Dette kan trolig tolkes som at de som har deltatt på kursene er blitt mer oppmerksomme på de problemstillingene og temaene som ble belyst. Tidspunktet som samlingene er gjennomført på kan også påvirke resultatet. Vi vet at høsten er en vanskeligere tid for mange.  Håpet er nå at mer bevissthet rundt «alminnelige helseplager» skal bidra til at kursdeltagerne vil kunne nyttiggjøre seg kunnskapen som er delt på samlingene.

For øvrig sier elevene seg godt fornøyd med kurset og måten det ble gjennomført på.