6a. Å sitere - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • Torunn Aas
  • 14. feb. 2014
  • 09. mar. 2015

6a. Å sitere

Hva er et sitat? Når siterer du? Hvordan skal sitatet skrives i teksten din? Denne artikkelen hjelper deg til å forstå dette. Her finner du også eksempler på hvordan dette skal løses.

Hva er et sitat? Når siterer du?

Å sitere er å gjengi en tekst, eller deler av en tekst. Et sitat kan enten være direkte som klipp og lim, eller indirekte når du skriver om noe du har funnet med egne ord.

Når du går på videregående, kan det jo være vanskelig å tenke seg at du skriver en oppgave som ikke i vesentlig grad er basert på andres kunnskap og informasjon. På den måten blir det jo fort mange sitater. Det viktigste er imidlertid nå at du begynner å øvelse og får en forståelse av hva dette dreier seg om.

Du behøver altså ikke sette opp teksten som et sitat når det du skriver er noe alle vet, som er lett å dokumentere, og som alle kilder er enige om. Jo vanskeligere det er å finne kilden, og jo mer debatt det er innen et fagfelt, jo viktigere er det å sitere riktig.

Hvordan skal du sitere?

Hva er så et sitat? Det snakkes mye om plagiering og plagieringskontroll og fusk. Dersom du siterer, men ikke henviser, er det ukorrekt og det er fusk.
Et sitat kan være direkte eller indirekte (parafrase), kort eller langt. Noen elever ser ut til å tro at man kan lure seg unna kildehenvisningene dersom man skriver om med egne ord. Det er ikke tilfelle. Reglene for sitering og fusk gjelder like fullt.

Langt, direkte sitat

Et langt sitat, er et sitat som går over 40 eller flere ord (ca.3 linjer). Dette er klipp-og-lim med tegnsetting (faktisk skal eventuelle skrivefeil med). Sitatet skal ikke stå i anførselstegn, men være atskilt fra den øvrige teksten med et ekstra linjeskift over og under sitatet. Sitatet skal også ha et innrykk i forhold til margen i den øvrige teksten. Noen velger også å la sitatet ha en litt mindre skrifttype. Henvisningen følger rett etter sitatet med forfatters etternavn, året for utgivelsen og sitatets sidetall i parentes.

Kort, direkte sitat

Også dette er klipp-og-lim sitering. Sitatet er på under 40 ord eller ca. 3 linjer og skal derfor limes rett inn i teksten, men skilles fra din egen tekst med anførselstegn før og etter sitatet. Henvisningen følger umiddelbart etter sitatet.

Indirekte sitat

Et sitat som er flettet inn i din egen tekst med dine egne ord. Også her skal henvisningen være med. Når det gjelder indirekte sitater er det ikke påkrevet med sidetall for sitatet i henvisningen. Det er imidlertid  til god hjelp for leseren og det anbefales. Henvisningen plasseres i umiddelbar tilknytning til sitatet, der det passer i teksten.

Eksempler på ulike typer siteringer

Langt, direkte sitat

Først kommer min tekst som handler om plasmider osv. Jeg skriver litt bla, bla. Så kommer sitatet. Jeg må hoppe over en linje og rykke inn.

Plasmider er små sirkulære, supervridde DNA ‐molekyler som finnes i de fleste bakterier. Plasmider finnes også i eukaryote celler, f.eks. gjær og i mange planter. Et plasmid er i stand til å bli replikert, og kan derved bli ført videre fra celle til datterceller. Størrelsen på bakterieplasmider kan variere fra 5 til 100 kb. Hver plasmidtype foreligger i et visst antall kopier. Dette kopitallet kan være 1 til ca. 20 (Sjøberg, 2004, s. 87).

Her fortsetter nå min egen tekst om plasmider. Dette var et langt sitat som gjør at jeg benytter innrykk og ikke anførselstegn. Når jeg fortsetter, skal det være en linje mellom sitatet og min tekst. Teksten skal dessuten ikke lenger ha innrykk.

Kort, direkte sitat

Her skriver jeg nå en artikkel om korstogene. Først kommer min tekst som korstogene. Så kommer selve sitatet. Siden sitatet er kort, kommer det fortløpende rett i min egen tekst, men atskilt med anførselstegn. "Pave Innocens 3.s store korstogsbulle Quia maior fra april‐mai 1213 er et av korstogshistoriens høydepunkter " (Jensen, 2006, s. 146). Så kan jeg fortsette å skrive min egen tekst om korstogene. Dette er altså et kort, direkte sitat.

Indirekte sitat (Parafrase)

Denne gangen skal jeg skrive en artikkel om Carl von Linné. Jeg har nå brukt Wikipedia som kilde. Her har jeg funnet en liten opplysning om Linnés utdaterte syn på menneskene. Han hevdet bl.a. i følge Wikipedia (Carl von Linné, 2007) at asiatene var både melankolske og griske. Siden jeg her ikke kopierer direkte, men har skrevet litt om, bruker jeg ikke anførselstegn. Legg også merke til at jeg ikke har med sidetallet. Siden dette er et indirekte sitat er det ikke påkrevet. Dette er i tillegg en nettressurs, og har heller ikke et sidetall. Om nettstedet er omfattende og du føler at det vil være hensiktsmessig, kan du benytte en spesifisering med kapittel eller avsnitt.

Husk at

Sitat, direkte:

Du skriver av ord for ord, med samme skrivemåte. Både tegnsetting, og understrekning skal med. ”Klipp og lim”.
Et langt sitat er på 40 eller flere ord (ca. 3 linjer). Du skal hoppe over en linje og rykke inn sitatet. Etter sitatet skal du avslutte innrykket og hoppe over en linje igjen, før din tekst fortsetter. Sitatet skal ikke i anførselstegn.
Et kort sitat er på færre enn 40 ord. Det kommer fortløpende i teksten og skilles ut ved hjelp av anførselstegn.

Sitat, indirekte:

Du skriver om med egne ord. (Annet ord for dette: Parafrase)

Mer hjelp til å forstå og øve

Mer informasjon om korrekt sitering kan du finne på nettsidene Søk & Skriv som tilhører Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Bergen.

Trenger du mer kunnskap om APA-stilen kan du gå direkte til APAs nettsider