Innsigelse og mekling - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • 18. jun. 2014
  • 10. okt. 2014

Innsigelse og mekling

For mer utførlig redegjørelse for bruk og begrensning av innsigelser, gå til T-2/09 Ikraftsetting av plan- og bygningsloven (via: regjeringen.no)

 

Hva er en innsigelse?

Innsigelse er et virkemiddel myndigheter med slik rett kan benytte i saker som ikke ivaretar nasjonale interesser, viktige regionale interesser eller andre forhold av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Berørt statlig eller regionalt organ og berørte nabokommuner kan fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel og til reguleringsplan. Jfr. plan- og bygningslovens §5-4.


Ved innsigelse mister kommunen sin rett til å gjøre rettslig bindende planvedtak. Fylkesmannen kan mekle mellom kommunen og innsigelsesmyndigheten for å få finne en omforent løsning som gjør at kommunen kan egengodkjenne planen. Dersom mekling ikke fører fram, sendes saken til Miljøverndepartementet for avgjørelse. Departementets avgjørelse er endelig og kan ikke påklages.


Retningslinjer for bruk av innsigelse


Terskelen for å fremme innsigelse skal generelt være høy og bør brukes bare i viktige konfliktsaker. Statlige og regionale myndigheter og andre med innsigelsesrett skal vise stor varsomhet med å overprøve kommunestyrets politiske skjønn. Det er likevel opp til innsigelsesmyndigheten å avgjøre hva som er av vesentlig betydning.Skjul resten
Det kan fremmes innsigelse dersom:

  • et planforslag er i strid med materielle og formelle lovregler, for eksempel manglende lovhjemler eller feil saksbehandling
  • et planforslag er i strid med vedtatte nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer herunder

    • bestemmelser i plan og bygningsloven
    • særlovgivning
    • forskrift
    • statlig planretningslinje
    • statlige eller regionale planbestemmelser
    • andre statlige styringsdokumenter som angir gjeldende arealpolitikk
  • planforslag er i strid med overordnet plan eller pågående regionalt planarbeid. Det kan være kommunale planer som er i strid med regionale planer, eller reguleringsplaner i strid med kommuneplanens arealdel.
  • saken ikke er tilstrekkelig utredet. Dette er begrenset til de tilfeller der dette kan ha reelle følger for innholdet i planen og knyttet til de interesser vedkommende organ har som oppgave å ivareta


Det skal framgå klart av en uttalelse til en sak om det dreier seg om en innsigelse. En innsigelse må alltid begrunnes og det må henvises til styringsdokumentene som ligger til grunn for innsigelsen.


Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig i planprosessen. Hovedregelen er at regionale og nasjonale mål og interesser bør avklares så tidlig som mulig for å unngå innsigelser. Det gir kortere saksbehandlingstid og sparte ressurser som er viktig for alle berørte parter. Helst bør en eventuell innsigelse varsles allerede i forbindelse med utarbeiding av planprogrammet. Innsigelse må fremmes senest innen fristen for uttalelse til planforslaget. Kommunen og innsigelsesmyndigheter kan bli enige om fristforlengelse.


Det er viktig at regionale myndigheter også samhandler og samordner sine synspunkter i planprosessene. Dette kan blant annet oppnås gjennom aktiv bruk av planforum i Vestfold. Sektormyndigheter på regionalt nivå bør så langt som mulig vektlegge et helhetssyn og en samlet avveining.


Den som fremmer innsigelse for sent har ikke rett til å få den behandlet. Kommunen kan likevel velge å behandle og ta hensyn til den. Dersom innsigelsen er begrunnet i nasjonale hensyn bør kommunen endre planen for å ivareta disse. Departementet kan velge å oppheve eller endre planen selv om fristen skulle være oversittet (jfr. pbl. § 11–16 tredje ledd og § 12–13 tredje ledd).

 

Samordning av statlige innsigelser

Miljøverndepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet) har igangsatt et treårig forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer.


Vestfold er valgt ut som ett av seks forsøksfylker. Forsøket innebærer at Fylkesmannen får et samordningsansvar for innsigelser fremmet av andre statlige myndigheter. Fylkesmannen er gitt kompetanse til å avskjære innsigelser på nærmere betingelser angitt av departementet.


Samordningsmyndigheten gjelder bare for innsigelser i henhold til plan- og bygningsloven § 5-4.Fylkesmannen er ikke gitt myndighet til å avskjære uttalelser til planvarselet, men departementet har understreket viktigheten av at Fylkesmannen spiller en aktiv rolle i tidlig planfase for å avklare uklarheter og uenigheter mellom kommunene og innsigelsesmyndighetene.


Samordningsforsøket omfatter ikke uttalelser eller klager i saker som gjelder søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2.


Fylkesmannen i Vestfold har utarbeidet et sett med saksbehandlingsregler som skal legges til grunn for alle reguleringsplaner med oppstart etter 01.01.14 og alle kommuneplaner hvor innsigelsen fremmes etter 01.01.14.

 

Lenker til nyttige dokumenter:

Regelsamling
Innsigelsesrundskriv-T-2-13
Oppstart av forsøk til innsigelsesamordning
Mal for meldeskjema
Mal for avskjæringsbrev
Mal for oversendelse av innsigelse

Begrensninger i bruk av innsigelse

Det kan ikke fremmes innsigelse til:

  • forhold som det tidligere har vært reist innsigelse mot og som er blitt avgjort i løpet av de ti foregående årene.
  • plan vedtatt i løpet av de ti foregående årene, der det kunne vært fremmet innsigelse mot samme forhold
  • planer der innsigelsesmyndigheten har unnlatt å delta i planprosessen. Dette forutsetter som et absolutt krav at kommunene har oppfylt lovens regler om saksbehandling og varsel, og derved sin varslingsplikt overfor sektormyndighetene, slik at de har hatt reell mulighet til å vurdere bruk av innsigelse innenfor høringsfristen.

(jfr. pbl. § 5-5 og §3-2)

Det kan likevel fremmes innsigelse når:

  • formål og bestemmelser i en ny plan er endret eller mer detaljert enn i tidligere plan
  • det er gitt begrunnet varsel om at innsigelse først kan vurderes ved en mer detaljert plan
  • det er vesentlige mangler ved saksbehandlingen
  • den planen en ny plan bygger på, er eldre enn 10 år.


Mekling og avgjørelse i departementet

Oppnås ikke enighet direkte mellom kommunen og innsigelsesmyndigheten, skal det normalt foretas mekling med fylkesmannen som mekler. Målet med meklingen er å komme fram til enighet.
Mekling gjennomføres før planen legges fram for behandling i kommunestyret.

Meklingen skal ta utgangspunkt i de overordnede føringene for planlegging som følger av statlige vedtak og retningslinjer etter lovens kapittel 6, og øvrige statlige retningslinjer på den aktuelle sektor. Er innsigelsen begrunnet i saksbehandlingsfeil, vil det måtte vurderes om feilen skal rettes gjennom en ny prosess, eller om feilen skal føre til at selve planen endres.

Først når meklingen er avsluttet, treffer kommunen vedtak om planen. Dersom det ikke oppnås enighet og kommunen i sitt vedtak ikke tar hensyn til innsigelsen, sendes planen med innsigelse til departementet. Mekleren må da gi sin tilråding i saken med begrunnelse. Departementet står fritt ved avgjørelsen av saken. Departementets vedtak i saken kan ikke påklages.


Myndigheter med innsigelsesrett

En fullstendig oversikt over myndigheter med innsigelseskompetanse i plansaker er listet opp under. LIsten over saksområder er ikke utfyllende.

Myndighet Saksområder
Andre kommuner Saker av vesentlig betydning for kommunen
Avinor AS Luftfartsanlegg drevet av Avinor(SD)
Biskopene/bispedømmerådene Kirker og kirkegårder (KKD)
Direktoratet for mineralforvaltning Massetak, bergverk (NED)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Planer knyttet til virksomheter som håndterer farlige stoffer, transport av farlig gods, brannsikkerhet, herunder tuneller og underjordiske anlegg (JD)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - sivilforsvarsdistriktene tilfluktsrom (JD)
Fiskeridirektoratets regionkontor Fiskeri, tang- og tarehøsting (FKD)
Forsvarsbygg Forsvarets interesser (FD)
Fylkesmennene Forurensning/vannmiljøkvalitet/klima/miljø, naturmangfold, friluftsliv og landskapshensyn (MD). Helsemessige forhold herunder miljørettet helsevern (HOD). Barn og unges interesser (BLD/KD). Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet (JD). Jord- og skogbruk (LMD)
Fylkeskommunene Kulturminne-, kulturmiljø- og landskapshensyn/friluftsliv, regionale planinteresser/planfaglig kvalitet (MD). Fylkesveger (SD). Havbruksinteresser (FKD)
Mattilsynet Fiskesykdommer, drikkevann (HOD)
Oljedirektoratet Etablerte og planlagte landanlegg og rørledninger for petroleumsvirksomhet knyttet til utvinning av petroleum på norsk kontinentalsokkel (OED)
Politidistriktene Kriminalitetsforebygging (JD)
Luftfartstilsynet Støyhensyn ved lufthavnsdrift og reglene om luftfartshinder (SD)
Kystverket Havne- og farvannsforvalting, utnyttelse av sjøområder, kaianlegg, sjøvertstransport (FID)
Jernbaneverket Jernbaner, jernbanetransport (SD)
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Energi-, vassdrags- og grunnvannsspørsmål (OED)
Riksantikvaren Kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsinteresser (MD)
Sametinget Samiske kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsinteresser (MD) Samisk kultur og næringsutøvelse
Statens vegvesen Riksveger, vegtransport (SD)

 

Sentrale dokumenter