Regionale myndigheters rolle - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • 18. jun. 2014
  • 04. mar. 2015

Regionale myndigheters rolle

Regionale myndigheter som presentert nedenfor ivaretar en rekke interesser når det gjelder bruk og vern av arealene i kommunene. Regionale myndigheter har rett og plikt til å yte kommunene veiledning i planleggingen. Plikten innebærer deltakelse i de samarbeidsutvalg som kommunene oppretter. Kommunene har på sin side plikt til å søke samarbeid med regionale myndigheter, og innhente deres uttalelser der en myndighets saksområde er berørt. Plikt til samarbeid gjelder først og fremst formidling av regionale og nasjonale mål og retningslinjer gjennom faglige råd, og eventuelt varsel om innsigelse. Regional myndighet kan ikke pålegge kommunen å legge ut et område til et bestemt formål.

 

Fylkeskommunen


Fylkeskommunen har flere roller i arealpolitikken som utøves både administrativt og politisk. Faglige vurderinger suppleres med politisk skjønnsutøvelse som bidrar til økt legitimitet i beslutningene.  Fylkeskommunen som regionalt folkevalgt forvaltningsnivå legitimeres av følgende forhold:

  • behovet for (innenfor nasjonale rammer) å tilpasse sektorpolitikken til regionale forhold
  • behovet for å sikre en offensiv og helhetlig regional politikk på tvers av sektorer og nivåer
  • fastsette mål og strategier som vektlegger helhet og langsiktighet, tar utgangspunkt i regionale utfordringer/muligheter, og som er i tråd med nasjonale føringer og rammer

Veilederrollen

I følge plan- og bygningsloven har fylkeskommunen ansvar for å yte veiledning overfor kommunene. Fylkeskommunen skal bidra med sin kompetanse blant annet i forhold til arealplanlegging og kulturminnevern. Veiledning og dialog kan bidra til kompetansebygging og bedre planer med færre konflikter og innsigelser.

Fylkeskommunens veiledning skal ikke ha preg av styring. Kommunen står fritt til å legge fram det planforslaget den ønsker, selv om dette utfordrer nasjonale og regionale rammer.  God veiledning der fylkeskommunen gir planfaglige råd og redegjør for nasjonale og regionale rammer, kan likevel hjelpe kommunen legge fram planforslag basert på korrekt kunnskap om eget handlingsrom. Dette reduserer risiko for sløsing med tid og ressurser og at det bygges opp unødige motsetninger mellom nivåene.


Rollen som regional samfunnsutvikler

På regionalt nivå er det tillagt fylkeskommunen å sørge for at det føres en helhetlig og utviklingsorientert politikk på tvers av sektorer og nivåer. Samtidig skal fylkeskommunen påse at utviklingen ikke går på bekostning av mennesker, miljø og bevaringsverdige natur- og kulturverdier.  Denne koordineringsrollen som ”regional utviklingsaktør” er tillagt økende vekt de senere år. Utviklingskraften ligger ikke bare hos enkeltaktører, men i samspillet dem i mellom. Som regional utviklingsaktør skal fylkeskommunen ta initiativ, mobilisere og stimulere aktører til å dra sammen mot felles mål.


Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør innebærer:

• å utnytte regionale og lokale fortrinn til regional utvikling ut fra regionalpolitiske vurderinger og prioriteringer
• samarbeid, samhandling og initiativ som kan styrke utviklinga for hele og deler av regionen
• utvikling av kunnskap om viktige regionale særtrekk, utfordringer og behov i tett samarbeid med aktører som kan medvirke til endringer.

 

Rollen som planmyndighet (regional plan)

Gjennom plan- og bygningsloven er fylkeskommunen gitt sterke virkemidler i regional plan til å styre arealutnyttelsen i fylket, og derigjennom påvirke en grunnleggende forutsetning for mange andre sider av samfunnsutviklingen. Denne rollen som planmyndighet har i liten grad preg av forvaltning. Fylkeskommunen bestemmer selv hvilke initiativ som skal tas og hvor aktivt loven skal brukes. Loven setter imidlertid klare rammer for hvordan rollen skal utøves. Blant annet gjelder dette hvordan kommuner og andre aktører skal medvirke i planprosessene.


Rollen som kulturminnemyndighet

Fylkeskommunen har delegert myndighet for de fleste saker etter kulturminneloven og har ansvar for å gi en samlet uttalelse også på vegne av Riksantikvaren, Kulturhistorisk museum og Norsk Maritimt Museum. Unntatt fra dette er saker i middelalderbyen Tønsberg, fredete og listeførte kirker og bygninger og anlegg i statlig eie.

www.vfk.no


Fylkesmannen

Fylkesmannen (FM) har et særskilt ansvar for at nasjonal politikk formidles og ivaretas i behandling av kommunale planer og dispensasjoner, og i regionale planer. Fylkesmannen skal også bidra til samordning av statlige interesser. I plan- og dispensasjonssaker formidler og ivaretar fylkesmannen nasjonale og regionale interesser særlig i forhold til utbyggingsmønster og transportsystem, by- og tettstedsutvikling, kystsoneproblematikk, klima, jordvern, landskap, naturmangfold,, friluftsliv, folkehelse, barn og unges interesser, universell utforming, støy og forurensning, beredskap og samfunnssikkerhet. Dersom viktige nasjonale hensyn tilsidesettes, kan fylkesmannens avdelinger fremme innsigelse til planforslag eller påklage dispensasjoner.


Fylkesmannen er også klageinstans for kommunale enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven og er meglingsinstans ved innsigelser i plansaker. Fylkesmannen legger vekt på å skille klart mellom politikkformidlingen og klage-/meglingsfunksjonen.

www.fylkesmannen.no/vestfold


Statens vegvesen

Statens vegvesen (SV) er vegadministrasjon for både riks- og fylkesveger, med henholdsvis staten og fylkeskommunen som oppdragsgivere. Statens vegvesen planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder riksveg og fylkesveg, og har eierskapet til riksveg.Statens vegvesen bidrar i dialog i planprosesser og avgir/forbereder uttalelser i plansaker, samt behandler enkeltsaker etter plan- og bygningsloven og vegloven. Vegvesenet er vegmyndighet og fatter vedtak etter vegloven. Formålet er å ivareta nasjonale og regionale interesser knyttet til trafikksikkerhet og transport, samt vegeierinteresser. Statens vegvesen er tildelt et statlig sektoransvar, som innebærer arbeid innenfor bl.a. trafikksikkerhet og samordnet areal- og transportplanlegging.

www.vegvesen.no


Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er underlagt olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser. NVE skal også bidra til å redusere risikoen for skader som følge av skred og flom. Direktoratet skal sikre en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene, fremme en effektiv kraftomsetning, kostnadseffektiveenergisystemer og bidra til en effektiv energibruk. NVE leder også den nasjonale kraftforsyningsberedskapen.

www.nve.no


Jernbaneverket

Jernbaneverket (JBV) planlegger, eier, bygger, drifter og vedlikeholder statens jernbanenett. JBV er høringsinstans i plansaker og skal påse at føringer i nasjonal transportplan og andre nasjonale føringer for jernbane og transportutvikling følges opp gjennom arealplanarbeidet i kommunene. Jernbaneverket håndhever jernbanelovens bestemmelser og gjør vedtak etter disse. Jernbaneverket har særskilt hjemmel til å utarbeide og fremme planer selv og legge disse ut til offentlig ettersyn.

www.jernbaneverket.no


Mattilsynet

Mattilsynet  er et statlig, landsdekkende forvaltningsorgan som bidrar til å sikre forbrukerne helsemessig trygg mat og trygt drikkevann. Mattilsynet er i brev av 1. juni 2006 fra Helse- og omsorgsdepartementet gitt innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven. Det vil være distriktskontorene som primært kan benytte denne i forbindelse med kommuneplaner og reguleringsplaner der drikkevann blir berørt.

www.mattilsynet.no

 

Direktoratet for mineralforvaltning

Direktoratet for mineralforvaltning er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnyttelse av mineralske ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressursene blir ivaretatt i plansammenheng. Direktoratet er høringsinstans i plansaker etter plan- og bygningsloven har som fagmyndighet innsigelsesrett til planer der eget saksområde er berørt. Foruten dette gir direktoratet uttalelse til meldinger, konsesjonssøknader og konsekvensutredninger når det gjelder utbygging av vei, bane og vann- og vindkraftanlegg.  Det gis også uttalelse til verneplaner.

For reguleringsplaner og kommunedelplaner som omfatter massetak, og hvor det kreves konsekvensutredning, skal planprogrammet forelegges Direktoratet for mineralforvaltning før endelig fastsetting.

www.dirmin.no


Kystverket (KV)

Kystverket (KV) er en statlig etat med oppgaver å trygge og utvikle kysten for alle. Kystverket skal bidar til sikker ferdsel, god fremkommelighet på kysten og en nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Kystverket Sørøst er høringsinstans i plansaker der kystsonen (sjø, strand og havnearealer) berøres.

www.kystverket.no

 

Fiskeridirektoratet (FD)

Fiskeridirektoratet (FD) har ansvaret for å ivareta hensynet til nasjonal fiskeripolitikk. FD skal legge til rette for at fiskeri- og havbruksnæringen har rammer som sikrer lønnsomhet, tilstrekkelig areal, samtidig som marint miljø og fiskebestandene sikres for framtiden. Norge er som skapt for havbruksvirksomhet. Utfordringen er å sikre god balanse mellom næringsutvikling og miljø, slik at kystsonen kan brukes på best mulig måte - for flest mulig. Fiskeridirektoratet region Sør (Egersund) er høringsinstans for plansaker i kystsonen i Vestfold. Fiskeridirektoratets hovedkontor i Bergen er overordnet myndighet og behandler bl.a. innsigelsessaker som er sendt MD for avgjørelse.

www.fiskeridir.no