Kommentarer til valget - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • 09. nov. 2016
  • 17. feb. 2017

USA valgte Trump. Hvordan kunne det skje?

Elevene i Politikk og menneskerettigheter kommenterer valget

Mange våknet til et stort sjokk i dag, onsdag 9. november. Trump blir den neste presidenten i USA. Mange er sjokkerte, frustrerte og redde.

Vi er sjokkerte fordi meningsmålingene sa det motsatte; de sa at demokratene kom til å vinne. CNN fortalte i 23-tida tirsdag kveld at demokratene var nærmest sikre på seier. Alt var avhengig av Florida; «He needs Florida to win». Fasit onsdag morgen: Trump vinner ikke bare Florida og de andre såkalte vippestatene, han vinner en overbevisende seier, med 290 valgmenn, mot Clintons 218. Og ikke nok med det. Republikanerne får flertallet i Kongressen, i både Representanthuset og Senatet.

Vi er frustrerte over de amerikanske velgerne som skuslet bort muligheten til å velge den første kvinnelige presidenten ever. Amerikanske kvinner fikk allmenn stemmerett i 1920. Nå, nesten 100 år etter, skulle Clinton knuse det siste, store glasstaket. En kvinne skulle endelig bli verdens mektigste person.

Hvordan skal vi forklare dette? Hvordan skal vi forklare at en mann som har fremstått som smålig, vulgær og kunnskapsløs, kan bli lederen i den frie verden? Hvordan skal en TV-kjendis uten noen som helst erfaring fra nasjonal eller internasjonal politikk, kunne lede verdens eneste supermakt?

Folkeavstemning?

Vi mener at det politiske systemet i USA, og særlig den amerikanske valgordningen, kan være med på å forklare hvordan Trump kunne vinne. USA har i praksis bare to partier, Demokratene og Republikanerne. Det er åpenbart mange frustrerte innbyggere i USA, og Trumps populistiske strategi har truffet denne frustrasjonen med budskapet om «det korrupte systemet» i Washington, at det er på høy tid med «change». Valget har på en måte blitt en folkeavstemning, et enten/eller. Valgordningen (indirekte flertallsvalg i flermannskretser) forsterker denne effekten. Og kanskje har valget vært en folkeavstemning om Hillary Clinton? Motviljen (hatet?) mot henne er stor blant mange amerikanere. Mye større enn vi europeere kan forstå. Dette kan videre ha noe med amerikaneres syn på hva kvinnens rolle skal være. 

Hva kommer Trump til å gjøre?

Trump har sagt mye forskjellig underveis i valgkampen. Har vi grunn til å være redde? Kommer dette til å gå ut over Norge på noen måte? Blir det krig?

Trump har ingen politisk erfaring. Det blir derfor veldig viktig hvilke rådgivere han knytter til seg, hvilke regjeringsmedlemmer han velger (Merk: USA har ikke parlamentarisme, så det er presidenten selv som velger sine ministre). Dette vet vi ikke noe om – enda. Han begynner ikke i jobben før neste år.

Vi vet at han har sagt noe om NATO. Han har sådd tvil om at USA skal oppfylle sine forpliktelser overfor sine allierte i NATO. Dette er viktige signaler, særlig for oss som grenser opp mot Russland; et Russland som har ambisjoner om å bli en supermakt igjen. Trump har i det hele tatt sagt mye positivt om Putin, og vice versa. Kanskje føler de at de har et felles slagord «Make USA/Russia great again»?

Vi vet han har sagt at han skal skaffe «millions of jobs». Dette skal han få til med å reforhandle alle handelsavtaler som USA har inngått, pluss at han skal innføre høye tollmurer mot de land som – etter hans mening – har «stjålet» amerikanske arbeidsplasser. Dette gjelder i første rekke Kina og Mexico. Han går med andre ord inn for en mer proteksjonistisk økonomisk politikk. De siste tiårene har verden gått i retning av stadig større grad av frihandel, og Trump vil altså snu dette. Han vil, for å si det enkelt, sette globaliseringen i revers. Er dette mulig? Neppe, men det vil kunne starte en handelskrig mellom USA og Kina, noe som vil kunne sette bremsene på i verdensøkonomien.

Trump har sagt han skal være knallhard mot ISIS. Han skal knuse dem. Vi kan derfor regne med et USA som tar en mer aktiv rolle i kampen mot politisk islam og terror. Vi vet ikke hvordan dette skal foregå, men vi vet at Trump har sagt at Obamas og Clintons politikk (Husk: Hillary var utenriksminister under Obamas første periode) har vært alt for svak overfor IS.

Det amerikanske systemet er basert på en streng maktfordeling. Den utøvende makt (Trump), den lovgivende makt (Kongressen) og den dømmende makt (Høyesterett) skal holde hverandre i tømmene og sørge for at ingen går ut over sine fullmakter. Mange trøster seg med dette i dag. Man tenker at det er tross alt begrenset hvor mye ugagn Trump kan gjøre. Han vil bli holdt på plass av de andre. Time will show!

Uansett:

Amerikanerne har valgt. Vi respekterer dette valget. Alle er ikke nødvendigvis enige i det, men vi må akseptere demokratiets spilleregler – også når det ikke går som vi vil.

Vinnertalen viser at Trump ønsker forsoning. Kanskje lover det godt…

Med faglig hilsen

Elevene i Politikk og menneskerettigheter, Re videregående skole
Foto: Petter Aas