Reisebrev fra Gambia - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS

 

  • 07. mar. 2014
  • 25. jun. 2014

Reisebrev fra Gambia

Her kan du lese hvordan Ida, William, Silje og Morten hadde det på tur.

Mandag den 17. februar dro vi på tur til Gambia. Formålet ved turen var å oppleve landsbyen, dokumentere pengebruk, og å samle inn informasjon om mulige forbedringer. Ingen av oss hadde hørt noe særlig om Gambia, og det var første gangen vi hadde vært i Afrika.

I hovedstaden Banjul trodde vi at det kom til å være en slags gruppering etter fattigdom og strøk. Slik var det altså ikke! Store, nybygde, flotte hus med fjorårets Range Rover plassert utenfor, var nabo med et rustent, ekkelt metallskur i velkjent ghetto-stil. Det var det første vi la merke til med en gang vi ankom Banjul.

Vi var i Banjul frem til onsdag morgen, da vi tok ferga over til North-Bank-distriktet av Gambia.  Her befant vi oss i en skrekkvideo av fergekaoset. Det hele gikk ut på at man fylte en ferge så full at den så vidt beveger seg, for så å tvinge den fra kai, og håpe på at den kommer seg over.

På den andre siden var livet ganske likt, men tettheten mellom de fine bilene var en del mindre. Etter å ha kjøpt mat og vann i Barra, begynte vi å kjøre mot Dasalame, som er landsbyen vi senere besøkte. Det var en annerledes følelse å sitte på veien mot Dasalame, alt gikk fra å være i byen, med tettsteder overalt, til plutselig å se typisk “Afrika-landskap”. Bilturen tok ca 2 timer, og rett før ankomsten til landsbyen fikk vi spørsmålet: “så, hvordan tror dere det ser ut i landsbyen?”, “hva forventer dere?”.

Dette fikk oss til å tenke veldig. Vi hadde egentlig ikke tenkt så mye på hvordan vi trodde det kom til å være der. Før vi rakk å diskutere det noe særlig, ankom vi landsbyen, hvor vi ble tatt imot med åpne armer.

Det nye skolebygget er helt “ok” i norske øyne, mens alle de andre byggene rundt knapt henger sammen. Folkene fra landsbyen gikk kledd i gamle, opprevne klær, og hadde nesten ingen eiendeler av noen særlig verdi. Det var veldig sterkt å se, og vi diskuterte det flere ganger i løpet av oppholdet. Disse menneskene hadde ingenting, men var lykkeligere enn noen vi noen gang hadde sett! Det virket som om de ikke hadde noen bekymringer, ingen farer, og ikke noen problemer.

Ida og William

 


 

Da har de langveisfarende kommet hjem fra solfylte Afrika og kan rapportere at pengene skolen har samlet inn blir brukt på en god måte. NorAfriends har gjort en avtale med innbyggeren i landsbyen om at de utfører alt arbeidet (så langt det lar seg gjøre) på skolen. Dette gjør at de får mest mulig ut av de innsamlede pengene.  Dette fører til at de lærer håndverket bedre, i tillegg til at de er bedre rustet til vedlikehold av bygningen i ettertid, noe som er et stort problem andre steder. I tillegg tjener arbeiderene godt nok til å leve, men ikke like mye som hos andre entreprenører. Tanken med dette er at arbeiderene også må bidra til skolen. Dette har skapt en enorm eierskapsfølelse til skolen blant innbyggeren i landsbyen.

I dag er det oppført to nye bygg som blir tatt i bruk nå. En kantine (Eknes ungdomsskole blokk) bestående av kjøkken og spiseplass. Målet her er at elevene skal få mat en gang om dagen (i dag får de en gang i uken). Og Sande videregående blokk bestående av tre klasserom, rom til lærerne og et lager. Denne delen av skolen overnattet vi i på madrasser under myggnetting.

For årets penger har det blitt bygget en mur rundt skolen og port for beskyttelse av området.  Utover dette er landsbyen uten strøm og delvis uten vann. Det finnes to vanntårn i landsbyen som er åpne en time om dagen. På skolen finnes det vanntilførsel hele døgnet takket være et aggregat. Dette aggregatet er det planer om å bytte ut med et solcellepanel da det er mye rimeligere i lengden. Skolen har også en helt fantastisk vaktmester som stiller opp for skolen til alle døgnets tider. Vi prøvde blant annet å fortelle han at han kunne gå hjem fra jobben på kvelden, men det ville han ikke før vi hadde lagt oss. Og han var allerede i gang med vanning når vi krabbet ut av myggnettet på morgenen.

Innbyggeren i landsbyen er utrolig takknemlige for den jobben som er gjort her på skolen. Vi hadde med en del skoleutstyr som kritt, blyanter, farger og enkle leker. Disse ble veldig godt mottatt, lærerinnen sto med tårer i øynene og hadde ikke ord. Landsbyen viste oss en enorm takknemlighet gjennom danseoppvisninger, taler og ikke minst mange matserveringer. Vi var i landsbyen og spiste grøt bestående av ris og peanøtter, mens vi satt på små krakker i en bakgård mens kyllingene løp mellom beina på oss. Vi fikk også flere matserveringer på skolen. Da fikk vi kylling, geit og ikke minst fisken barracuda. 

Alt i alt har det vært en utrolig fin tur. Med mye lærdom for alle fire.

Morten og Silje