Veileder til regional plan for handel og sentrumsutvikling - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
  • 26. aug. 2013
  • 16. sep. 2013
  • Areal

Veileder til regional plan for handel og sentrumsutvikling

Denne veilederen skal gi praktisk veiledning til hvordan retningslinjer og bestemmelser i den regionale planen skal følges opp gjennom kommunenes, fylkeskommunens og regionale statlige myndigheters saksbehandling.

Innholdsfortegnelse

Om veilederen

Kortversjon av retningslinjer og planbestemmelser

Generelt

Begreper

Temaer rettet mot saksbehandling

Om veilederen

Veilederen viser hvordan arealplansaker som omfatter handel skal håndteres i tråd med den regionale planen. Den tar også opp hvordan en skal arbeide med tema handel i kommuneplan/kommunedelplan.

Veilederen er et bidrag til forståelse og fortolkning, men den har ingen selvstendig status som plandokument. I tilfeller der det oppstår tvil eller uenighet om hvordan den regionale planen er å forstå, skal vurderinger og drøftinger ta utgangspunkt i plandokumentet.

Veilederen oppdateres på bakgrunn av innspill og nytt materiale som følger av saker som er til behandling.

Veilederen er forsøkt strukturert ut fra et kommunalt perspektiv, det vil si ut fra hvordan saksbehandlere i kommunen får befatning med arealplansaker som omfatter handel. Den følger derfor ikke strukturen til retningslinjene i planen.

Deler av teksten og framstillingen er hentet fra underlagsdokumenter fra Asplan Viak samt veileder som er utarbeidet for Aust-Agder fylkeskommune. Vestfold fylkeskommune ved planseksjonen er ansvarlig for innholdet. Veilederen vil bli oppdatert ved behov.

Kortversjon av retningslinjer og planbestemmelser

Hovedregelen er at etablering av eller utvidelse av handelsvirksomhet skal skje der dette til en hver tid er avklart i kommuneplanens arealdel. Dette omfatter

  • Sentrumssoner, d.v.s. sentrumsområder slik disse er avgrenset i fylkessenter, regionsentre og områdesentre. I sentrumssonene setter regional plan ikke begrensninger på handel.
  • Lokalsentre og nærsentre. Det gjelder en begrensning på hver enkelt handelsetablering på inntil et bruksareal på 3000 m2, enten det er nybygg eller en utvidelse til inntil et bruksareal på 3000 m2. Det må i den enkelte sak vurderes om lokalsenteret eller nærsentret samlet får for mye handelsetablering sett i forhold til plassen i senterhierarkiet.
  • Andre områder for handel, slik disse er vist i kommuneplanens arealdel. Begrensning på omfang av handel for områdene skal gis i kommunal arealplan, og nedfelles i bestemmelser i reguleringsplan.

 

Handelsetablering i tråd med gjeldende kommunale arealplaner vil i nesten alle tilfeller være i samsvar med regional plan.

Unntatt disse reglene er etablering av eller utvidelse av handelsvirksomhet inntil 1000 m2 BRA. Unntaket gjelder ikke i områder for handel der det er satt maksimumstak på omfang av samlet handelsetableringer. Da skal alle handelsetableringer uansett størrelse telle med i det samlede bruksarealet som tillates etablert.

Er etableringen eller utvidelsen til inntil mellom et bruksareal på 1000 m2 og 3000 m2 kan kravet om avklaring i kommuneplan fravikes utfra en skjønnsmessig vurdering av virkningene på senterstrukturen.

Andre nye områder for handel utenfor sentrumsområder og lokal- og nærsentre skal vurderes i kommuneplan/kommunedelplan på grunnlag av konsekvensutredning og med fastsettelse av krav om maks omfang på bruksareal som skal tillates.

Det tillates ikke handelsetablering langs E18 i en avstand av 1 km. Dette gjelder ikke i sentrumssoner eller områder som er avklart til formål handel i gjeldende arealplan.

Innholdsfortegnelse

Generelt

Rikspolitisk retningslinje

Regional plan for handel og sentrumsutvikling er en operasjonalisering av nasjonal politikk tilpasset Vestfold. Den viktigste nasjonale føringen er forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre

Innholdsfortegnelse

Viktige saksforhold i arealplansaker med handel i Vestfold

Handelsetablering i samsvar med arealformål, retningslinjer og bestemmelser i gjeldende kommunale planer vil i nesten alle tilfeller være i samsvar med regional plan. I det innledende arbeidet med sak lønner det seg derfor å avklare om saken utfordrer gjeldende planer i kommunen, og i så fall på hvilken måte.

Selv om en sak krever endring av kommunal arealplan, kan den likevel være uproblematisk med hensyn til regional plan. For eksempel vil ikke regional plan være til hinder for endring fra rent boligformål til et formål/blandingsformål som tillater handel innenfor sentrumssonen, f.eks. ved endring fra boligformål til sentrumsformål. Det vil likevel være andre forhold som må vurderes som ikke er knyttet til retningslinjer og bestemmelser i regional plan for handel og sentrumsutvikling.

I arealplansak som omfatter utvidelse av eller nyetablering av handelsvirksomhet vil følgende forhold være viktige å klargjøre i saksbehandlingen:

  • Gjeldende godkjent kommuneplan og eventuelt reguleringsplan, inkludert retningslinjer og bestemmelser.
  • Senterstrukturen, med avgrensende sentrumsområder og lokal- og nærsentre i kommunen. Hva gjelder i kommunen?
  • Geografisk beliggenhet i forhold til senterstrukturen i Vestfold og E18.
  • Størrelse på handelsetablering målt i bruksareal (BRA).

Innholdsfortegnelse

Hvordan styrer kommunen handel gjennom arealplanleggingen?

For å kunne vurdere en sak, er det nødvendig å ha kjennskap til kommunens styringsvirkemidler for handel og sentrumsutvikling gjennom rollen som planmyndighet.

Kommuneplanens arealdel er det viktigste overordnede tilretteleggings- og styringsverktøyet for lokalisering av handel. Den regionale planen bygger på dette. Et hovedprinsipp i den regionale planen er derfor at lokalisering av handel skal avklares gjennom kommuneplanens arealdel med følgende elementer:

- avklart senterstruktur med avgrensning av sentrumssone, lokalsentre og nærsentre

- andre planmessig avklarte områder med arealformål som hjemler handel utenfor senterstrukturen, med bestemmelser om begrensninger på omfang av handel.

Det er like fullt anledning for private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter, å fremme reguleringsplan uansett status for det aktuelle området i gjeldende planverk. Plan- og bygningsloven stiller krav om prosess og innhold/utredninger som må oppfylles. (Jf. PBL §12-3).

Regional plan for handel og sentrumsutvikling kan stille bestemte krav om utredning av virkning på senterstruktur som følge av utvidelser eller nye handelsetableringer. Om kravene skal gjøres gjeldende avhenger av lokalisering og størrelse på handelsetableringen.

[Se:

Handelsetablering og/eller utvidelse til inntil mellom 1000 m2 og 3000 m2 samlet bruksareal

Større handelsetableringer utenfor senterstrukturen uten hjemmel i gjeldende arealplan

Vurderingstema: lokalisering av større handelsområder utenfor senterstrukturen

Hvordan oppfylle utredningskravene til større handelsetablering og/eller utvidelse utenfor senterstruktur uten hjemmel i gjeldende arealplan?

Innholdsfortegnelse

Formål som hjemler handel

Følgende underformålene kan brukes for å legge til rette for detaljhandel, eller forretninger:

Kommuneplan

Reguleringsplan

Kjøpesenter

Kjøpesenter

Forretninger

Forretninger

Sentrumsformål

Sentrumsformål

Kombinert bebyggelse- og anleggsformål

Kombinert bebyggelse-  og anleggsformål

I reguleringsplan kan sentrumsformål og kombinert bebyggelse og anleggsformål gis detaljert formål, se under.

Sentrumsformål innbefatter forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning, herunder nødvendig grøntareal til bebyggelsen.

Skal ett av de nevnte formålene utelukkes, må det angis i bestemmelser. Det betyr at dersom det ikke ønskes handel i et område som er gitt formål Sentrumsformål, må dette angis i bestemmelser.

Kombinert bebyggelse og anleggsformål innbefatter blant annet bolig/forretning, bolig/tjenesteyting, bolig/ kontor, forretning/kontor, forretning/kontor/industri, forretning/industri, forretning/kontor/tjenesteyting og forretning/ tjenesteyting.

Under formål forretninger kan det i reguleringsbestemmelsene angis at det skal være forretninger for plasskrevende varer eller dagligvarer.

Om formål i kommuneplan, se Plan- og bygningsloven, § 11 – 7 nr. 1 (Lenke)

Om formål i reguleringsplaner, se Plan- og bygningsloven, § 12 – 5 nr. 1 (Lenke)

Se også utfyllende forskrift. (Lenke)

Innholdsfortegnelse

Ingen bransjestyring

Handel er en svært viktig utviklingskraft i byer og tettsteder. Når områder er gitt formål som åpner for handel i kommuneplanen, har kommunen svært begrensede virkemidler til å styre hvilke typer handel eller bransjer som er tillatt. Utlegging av nye eller utvidelse av eksisterende områder for handel i kommuneplanen er derfor en viktig strategisk beslutning for kommunene.

 

Det kan verken i bestemmelser til kommuneplanens arealdel eller reguleringsbestemmelser fastsettes nærmere regler om hvilke typer forretning som er tillatt. Det kan følgelig ikke i rettslig bindende plan for eksempel fastsettes at det kun kan tillates møbler og hvitevarer i visse områder for handel.

 

Kommunen kan i bestemmelser til reguleringsplaner styre aktivitet på følgende måte:

  • Det kan skilles mellom plasskrevende varer og ikke plass-krevende varer, eller plasskrevende varer og andre detaljvarer/dagligvarer. Det kan ikke gis bestemmelser som skiller ut bestemte typer varegrupper utover dette.
  • Det kan stilles krav for å begrense virkninger utenfor planområdet av en forretningsetablering i form av begrensning på størrelsen på parkering, åpningstid og lignende.

(Kilde: Miljøverndepartementet, Spørsmål og svar til ny plan- og bygningslov.)

Bransjeglidning og utvikling av nye handelskonsepter gjør det vanskelig å styre at det kun omsettes plasskrevende varer i områder som kun tillater plasskrevende varer. Omsetningen i disse områdene vil kunne romme detaljhandel og få betydelig innvirkning på detaljhandelen for øvrig. Derfor må lokaliseringen av slike områder  være tilpasset ønsket senterstruktur og utviklingen av transport og transportsystemet. Regional plan for handel og sentrumsutvikling skiller derfor ikke mellom plasskrevende varer og annen handel i retningslinjer og planbestemmelse. Det innebærer blant annet at det stilles samme utredningskrav til plansaker med handel, uansett om hensikten er å legge til rette for plasskrevende varer eller detaljhandel. Det innebærer også at det i nye planer som tillater handel vil være tillatt med alle typer handel, i henhold til regional plan. Men dersom en i gjeldende reguleringsplanen har bestemmelser som skiller mellom plasskrevende varer og andre detaljvarer/dagligvarer, skal disse følges. Gjeldende bestemmelser i reguleringsplan vil ikke uten videre kunne endres som følge av at regional plan ikke har dette skillet.

Innholdsfortegnelse

Begreper

Senterstrukturen i Vestfold

Fylkessenter, regionsentra og områdesentra framgår av senterstrukturen som er knyttet til den regionale planen. Senterstrukturen kan endres ved at sentra får ny plass i hierarkiet, eller det kommer inn nye sentra. Slike endringer tas opp i kommunale arealplanprosesser, og må godkjennes av regionale myndigheter i behandlingen av disse planene. Dette er beskrevet i retningslinje 8:

”Regional plan for handel og sentrumsutvikling bygger på og viderefører by og senterstrukturen vedtatt i fylkesdelplanen for etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling i Vestfold (2003). Beskrivelsen av senterhierarkiet i denne planen er normgivende for vurderinger av endringer i senterstrukturen.

Senterstrukturen som gjelder for den regionale planen justeres i tråd med endringer som er framkommet i forbindelse med behandlingen av relevante kommunale planer.”

Det tas forbehold om at oversikten i denne teksten er oppdatert.

Om senterhierarkiet gjelder følgende beskrivelse fra fylkesdelplanen for kjøpesentre og sentrumsutvikling (fra 2003), med tilhørende sentra:

Fylkessenter
Tønsberg 

Senter med sentrale, fylkesdekkende funksjoner.

Regionsenter
Holmestrand, Horten, Sandefjord, Larvik. 

Hovedsentre for flere kommuner, med et bredt og variert handels- og tjenestetilbud.

Områdesenter
Sande sentrum, Svelvik sentrum, Hof, Stokke sentrum, Andebu, Revetal, Teie, Borgheim, Tjøme, Stavern. 

Senter som primært dekker handels-, tjenester og arbeidsplassbehov for kommunen, men som også kan ha betydning ut over egen kommunegrense. Er ofte administrasjonssenter for en kommune.

Lokalsenter
Sundbyfoss, Åsgårdstrand, Skoppum, Semsbyen, Søndre Slagen, Barkåker, Eik, Vear, Hogsnes, Fossnes, Brekkeåsen, Kodal, Kvelde sentrum, Helgeroa, Tjøllingvollen, Svarstad. 

Lokalt senter som betjener befolkningen i et større nærområde. Har en del handel og tjenesteyting som primært er rettet mot stedets befolkning.

Nærsenter
Selvik, Berger, Tangen, Eidsfoss, Gullhaug, Nykirke, Borre, Volden, Husøy, Torød, Foynland, Skallestad, Tømmerholt, Vestskogen, Sandøysund, Melsomvik, Vivestad, Fon, Undrumsdal, Haukerød, Høyjord, Østre Halsen, Nevlunghavn, Hvarnes, Steinsholt. 

Mindre bolig- eller trafikkorientert senter med et begrenset tilbud av varer og tjenester.

 

Retningslinjene og planbestemmelsene i regional plan for handel og sentrumsutvikling skiller i praksis ikke mellom sentrumssoner i fylkessenter, regionsenter og områdesenter. Selve avgrensningen av sentrumssonen skjer konkret for det enkelte senter i kommuneplanen.

Innholdsfortegnelse

Hva er plasskrevende varer?

I henhold til praksis etter tidligere Plan- og bygningslov er plasskrevende varer uttømmende definert som:

  • Biler og motorkjøretøyer
  • Landbruksmaskiner/anleggsmaskiner
  • Trelast og byggevarer
  • Planteskoler/hagesentre
  • Fritidsbåter

Innholdsfortegnelse

Hva er et kjøpesenter?

I Vestfold brukes samme definisjon som i forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre:

”Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter én eller flere varegrupper. Som kjøpesenter regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark.”

(Kilde: Forskrift 2008-06-27)

Formålet ”kjøpesenter” i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplan har samme innhold som i definisjonen i den rikspolitiske bestemmelsen.

I utgangspunktet vil alle områder der det åpnes for etablering av detaljhandel i rettslig bindende plan kunne omfatte et kjøpesenter. Dette avhenger av om arealene er store nok og om utnyttingsgraden med øvrige bestemmelser åpner for dette.

En skal være oppmerksom på at begrepet ”Kjøpesenter” brukes noe ulikt hos bransjen selv.

I Senterhåndboken (2008) er kjøpesenter definert slik ”Et kjøpesenter består av ett bygg eller en samling bygg som er planlagt, utviklet, eid og drevet som en enhet. De enkelte funksjoner/bedrifter er samlet i en bygning eller gruppert rundt et torg, gågate eller åpen plass. Salgsarealet skal være større enn 2499m2 og senteret skal inneholde minst fem ulike detaljhandelsenheter. Senteret har gjerne egen funksjon for salg og markedsføring av senterets tjenester.”

Innholdsfortegnelse

Hvordan beregnes BRA?

Flere steder i den regionale planen, og i forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, angis arealstørrelser som terskler uttrykt som ”samlet bruksareal”. For eksempel står det i forskriften om rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre:

”For områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn 3 000 m2.” (§3)

Hva menes med bruksareal i denne sammenheng? Regional plan følger definisjonen i forskrift om rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre. Med bruksareal menes fellesareal og leietakers bruksareal som består av salgsflate, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal.

Selve beregning av bruksarealet for disse arealene følger teknisk forskrift (TEK) for beregning av bruksareal, jf. også veileder fra Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Statens byggtekniske etat.

Plass til parkering skal i denne sammenheng ikke inngå i beregningen av bruksareal. Årsaken til det er at det i den regionale planen er en kobling mellom BRA og anslått omsetning, passert på erfaringstall. Parkeringsareal er ikke relevant for denne koblingen.

Innholdsfortegnelse

Temaer rettet mot saksbehandling

Sjekk sak med handel mot gjeldende kommuneplan og/eller reguleringsplan

Handelsetablering i samsvar med arealformål i gjeldende godkjent kommuneplan og reguleringsplan vil i nesten alle tilfeller være i samsvar med regional plan.  Det må sjekkes om det i gjeldende arealplan er angitt maks størrelse på handelsarealet som kan tillates. Denne maks størrelsen må følges.

Et unntak er gjennomføring av vedtatte reguleringsplaner som både er i strid med Fylkesdelplanen for etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling i Vestfold  (2003) og planbestemmelsen i den regionale planen for handel og sentrumsutvikling. I slike tilfeller skal gjennomføring av planen vurderes av fylkeskommunen.

[Se retningslinje 7.2.7]

Hvis området er regulert, og reguleringsplanen er eldre enn kommuneplanen, gjelder kommuneplanens arealformål dersom ikke annet er fastsatt i de utfyllende bestemmelsene. Er gjeldende reguleringsplan yngre enn kommuneplanen, gjelder reguleringsplanen.

Sjekkliste ved vurdering av arealplansak med handel, nyetablering eller utvidelse mot gjeldende planer.

  1. Hva sier kommuneplanens arealdel om handel på det aktuelle området? Sjekk om angitt arealformål tillater handel. (Link: Formål som hjemler handel.)
  2. Sjekk om det i kommuneplanen er angitt hvor stort bruksareal for handel som kan tillates. Disse må følges og nedfelles i bestemmelser til reguleringsplan.
  3. Dersom området er regulert, hva sier eventuelt gjeldende reguleringsplan om handel på det aktuelle området? [Link: Formål som hjemler handel.]
  4. Sjekk om det til gjeldende reguleringsplan er gitt bestemmelser som regulerer hvor stort bruksareal for handel som kan tillates. Disse må følges.
  5. Sjekk om det til gjeldende reguleringsplan er gitt andre bestemmelse som regulerer virksomhet, for eksempel om bare plasskrevende varer skal tillates.
  6. Dersom gjeldende arealplan ikke tillater handel, eller omfanget av handelsetablering eller utvidelse er større enn det som det som er tillatt, bør behandlingen av søknaden utsettes til revisjon av kommuneplanens arealdel, slik at den kan vurderes i sammenheng med utvikling av handel i kommunen som helhet.

Det er like fullt anledning for private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter å fremme reguleringsplan, uansett planstatus for området. Plan- og bygningsloven stiller krav om prosess og innhold/utredninger som må oppfylles. (Jf. PBL §12-3). Regional plan for handel og sentrumsutvikling stiller bestemte krav om utredning av virkning på senterstruktur dersom saken omfatter handel.

  1. Dersom du er usikker på om gjeldende planer (kommuneplan og/eller reguleringsplan) er i strid med regional plan, kontakt fylkeskommunen for avklaring.
  2. Dersom gjeldende arealplan ikke tillater handel, er det nyttig å gå gjennom resten av veilederen som hjelp til saksbehandlingen. Det kan da enten være aktuelt å fremme sak som er i strid med gjeldende plan, eller ta saken opp i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. I denne prosessen kan nye områder med hjemmel for handel eventuelt avklares.

Innholdsfortegnelse

Handelsetablering i sentrumssoner i fylkessenter, regionsenter og områdesentra

Dersom omsøkt handelsetablering/utvidelse skjer i sentrumssoner i fylkessenter regionsenter eller områdesenter, vil den være i samsvar med regional plan selv om gjeldende arealplan ikke hjemler handel. I henhold til regional plan er sentrumssonene prioriterte områder for handel, og handelsetableringer her er bidrag til å planens målen styrket senterstruktur.

I retningslinje 3, Handel i sentrumssonen, heter det:

”Innenfor sentrumssonene legger den regionale planen for handel og sentrumsutvikling ikke begrensninger på omfanget av etableringer og utvidelser av handelsvirksomhet.”

[Se7.2.3. Handel i sentrumssonen]

I slike tilfeller må kommunen selv vurdere om det er ønskelig å åpne for handel eller utvide handelsvirksomhet i det området og i det omfang som det søkes om. De må da gjennomføres en regulering eller omregulering som hjemler handel. Regional plan vil ikke være til hinder for dette.

Større handelsetableringer er ønskelig å vurdere ved revisjon av kommuneplanens arealdel eller i en kommunedelplanprosess slik at den kan vurderes i sammenheng med utvikling av handel i kommunen som helhet.

Innholdsfortegnelse

Sentrumssone og avgrensning av denne

Det avgjørende med hensyn til handelsetablering og/eller utvidelse i sentrumssonene er selve avgrensningen av sentrumssonen, som er tenkt som kjerneområdet for handel i en by/tettsted. I en by eller tettsted vil sentrumssonen være en avgrenset del av byen eller tettstedet.

Mens Fylkesdelplan for kjøpesentre og sentrumsutvikling (2003) skilte mellom sentrum og sentrumssone, gjør ikke regional plan for handel og sentrumssone det.

Kommunene har adgang til å gjøre nye vurderinger av avgrensningen av sentrumssonen i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan, samt av senterstrukturen for øvrig. Dette har innvirkning på hvor handelsvirksomhet kan tillates.

Utdrag fra retningslinjene
Fra 3. Handel i sentrumssonen

Sentrumssonene avgrenses i kommuneplanenes arealdel eller i kommunedelplaner. Sentrumssoner skal dimensjoneres og tilpasses senteret, senterets rolle og funksjon. Dette avklares i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan og deres utfyllende bestemmelser. Områder lenger unna enn ca. 500 m fra kollektivknutepunkt og/eller torv, regnes normalt ikke som del av sentrumssonen. Det må tas hensyn til naturlige avgrensninger og forhold som har betydning for den langsiktige utviklingen av sentrum.

Fra 6. Miljøvennlig transport

Ved lokalisering og avgrensning av sentrumssoner, lokalsentra og nærsentra og andre områder for handel skal det legges til rette for miljøvennlig transport.

(…)

Fra 7. Unntak og overgangsregler

Inntil sentrumssoner er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplaner, gjelder sentrum og sentrumssoner slik de er avgrenset i Fylkesdelplan for etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling i Vestfold (2003) og lagt ved retningslinjene jf. punkt 8.

[Se 7.2.3. Handel i sentrumssonen, 7.2.6. Miljøvennlig transport  og 7.2.7. Unntak og overgangsregler.]

Innholdsfortegnelse

Handelsetablering/utvidelse i lokalsentre eller nærsentre – grense 3000 m2 bruksareal

Dersom omsøkt handelsetablering/utvidelse skjer i lokalsentre eller nærsentre i gjeldende senterstruktur for Vestfold vil den være i samsvar med regional plan hvis etablering er på inntil 3000 m2 samlet bruksareal eller utvidelse er til inntil 3000 m2 samlet bruksareal. Regional plan tillater dette, selv om gjeldende arealformål ikke hjemler handel.

I slike tilfeller må kommunen selv vurdere om det er ønskelig å åpne for handel eller utvide handelsvirksomhet i det området og i det omfang som det søkes om.  De må da gjennomføres en regulering/omregulering som hjemler handel. Regional plan vil ikke være til hinder for dette.

Dersom lokalsenter eller nærsenter ikke er gitt en avgrensning i kommuneplanens arealdel, må det vurderes om handelsetableringen/utvidelsen befinner seg i lokalsentret/nærsentret eller om den befinner seg utenfor. Dersom det vurderes at handelsetableringen/utvidelsen befinner seg utenfor lokalsentret eller nærsentret, kan handelsetableringen/utvidelsen være i strid med regional plan for handel og sentrumsutvikling, avhengig av størrelse.

Den samlede utviklingen av handel i det enkelte lokalsenter og nærsenter skal også vurderes. Dersom en handelsetablering eller utvidelse vurderes å påvirke senterets plass i by- og senterstrukturen, kan en etablering eller utvidelse være i strid med regional plan. Det kan være at et nærsenter endrer karakter til lokalsenter, uten at det er ønsket politikk, eller at et lokalsenter blir så tungt på handel at det utfordrer sentrumssonen i regionsenter/fylkessenter/områdesenter.

Dersom etablering er på over 3000 m2 eller utvidelse er til inntil over 3000m2, og det ikke er hjemmel for handel i slikt omfang i gjeldende arealplan, skal saken behandles på samme måte som Større handelsetableringer utenfor senterstrukturen som ikke er hjemlet i gjeldende arealplan.

Slike større handelsetableringer bør vurdere ved revisjon av kommuneplanens arealdel eller i en kommunedelplanprosess. Det er imidlertid adgang til å gå videre med en sak, hvis man oppfyller de krav til utredning som da stilles. Se om dette under: Utredning av større handelsetablering og/eller utvidelse utenfor senterstruktur og uten hjemmel i gjeldende arealplan.

Innholdsfortegnelse

Handelsetablering og/eller utvidelse til inntil 1000 m2 samlet bruksareal

Etablering av handelsvirksomhet på inntil 1000 m2 samlet bruksareal eller utvidelse til inntil 1000 m2 samlet bruksareal berøres ikke av regional plan for handel og sentrumsutviklingen.

Dette gjelder både i og utenfor senterstrukturen.

Dersom gjeldende arealplan ikke hjemler handel må kommunen selv vurdere om det er ønskelig å åpne for handel eller utvide handelsvirksomhet i det området og i det omfang som det søkes om.  De må da gjennomføres en regulering/omregulering som hjemler handel. Regional plan vil ikke være til hinder for dette.

Dersom etableringen/utvidelsen er innenfor en kilometers avstand fra E18, gjelder likevel retningslinjen og planbestemmelsen om forbud mot handelsetableringer langs E18.

Eksempelvis vil en etablering av forretning på 900 m2 samlet bruksareal utenfor senterstrukturen, og utenfor kilometersonen fra E18, ikke være i strid med regional plan for handel og sentrumsutvikling. 

Unntaket som gjelder etableringer/og eller utvidelser til inntil 1000 m2 gjelder ikke for områder for handel der det er satt et makstak på samlet handelsetablering. Denne må følges, selv om den enkelte etablering/utvidelse kommer under grenser på 1000 m2. Også i områder som tillater handelsetableringer uten at det er satt et makstak for samlet etablering, gjelder ikke dette unntaket. Da må den samlede tyngden av handelsetableringer vurderes, fordi mange små etableringer i et relativt konsentrert område vil kunne utfordre senterstrukturen og gi større trafikk til et område en ønskelig.

Utdrag fra retningslinjene
Fra 7.2.1. Overordnet planmessig avklaring

Generelt unntatt for kravet om slik overordnet planmessig avklaring er handelsetableringer og/eller utvidelser av handelsvirksomhet til inntil 1000 m2 samlet bruksareal.

[Se 7.2.1. Overordnet planmessig avklaring]

Innholdsfortegnelse

Handelsetablering og/eller utvidelse til inntil mellom 1000 m2 og 3000 m2 samlet bruksareal

Ved etablering av handelsvirksomhet på mellom 1000m2 og 3000m2 samlet bruksareal, og/eller utvidelse til inntil mellom 1000 m2 og 3000m2 samlet bruksareal skal det vurderes skjønnsmessig om retningslinjene i regional plan for handel og sentrumsutvikling skal brukes.

Dette gjelder i prinsippet både i og utenfor senterstrukturen, men er bare relevant utenfor senterstrukturen.

Dersom etableringen/utvidelsen er innenfor en kilometers avstand fra E18, gjelder likevel retningslinjen og planbestemmelsen om forbud mot handelsetableringer langs E18.

Det som skal vurderes er hvilken virkning en etablering eller utvidelse vil ha på senterstrukturen, det vil si på øvrig handel i senterstrukturen. Dersom etableringen/utvidelsen skjer nær men utenfor et sterkt handelssentrum, vil virkningen være betydelig mindre enn dersom etableringen skjer nær men utenfor et relativt svakt handelssentrum.

[Se 7.2.1. Overordnet planmessig avklaring.]

Eksempelvis vil en etablering av en forretning på 2000 m2 samlet bruksareal kunne vurderes annerledes dersom den skjer nær men utenfor sentrumssonene til Larvik, Sandefjord og Tønsberg enn dersom den skjer nær men utenfor sentrumssonene til Andebu sentrum og Hof sentrum, med hensyn til om retningslinjene i regional plan for handel og sentrumsutvikling skal brukes.

Et annet eksempel er en etablering av en forretning på 1500 m2 samlet bruksareal nær et lokalsenter. Det kan tenkes at den geografiske avgrensningen av lokalsenteret ikke er vist i kommuneplanens arealdel, og lokaliseringen kan være usikker med hensyn til om etableringen er i eller utenfor senteret. Det kan da vurderes at etableringen ikke svekker lokalsenteret, og at den har så vidt liten betydning for detaljhandel i senterstrukturen for øvrig, at en velger å se bort fra retningslinjene i regional plan om handel og sentrumsutvikling, noe som betyr at kravet i regional plan om lokalisering i lokalsenteret ikke lenger skal tillegges vekt.

Regional planmyndighet vurderer slike spørsmål, i tillegg til kommunen.

Innholdsfortegnelse

Større handelsetableringer utenfor senterstrukturen uten hjemmel i gjeldende arealplan

Handelsetableringer på over 3000 m2 samlet bruksareal, og/eller utvidelser til over 3000m2 samlet bruksareal utenfor sentrumssoner i fylkessenter, regionsentre og områdesentre, samt i og utenfor lokalsentra og nærsentra, og som ikke er hjemlet i gjeldende arealplan, er i strid med regional plan for handel- og sentrumsutvikling.

Kravet er fastslått som en regional planbestemmelse, i tillegg til at det er beskrevet i retningslinje 1. At kravet er fastslått som regional planbestemmelse innebærer at regional planmyndighet – fylkestinget – må samtykke i tiltak. Det betyr for eksempel at Fylkestinget avgjør adgangen til å gi dispensasjon i slike saker.

[Se 7.2.1. Overordnet planmessig avklaring og 7.3.1. Lokalisering og dimensjonering av store handelsetableringer i sentrum og andre områder for handel.]

Handelsetableringer og/eller utvidelser over 3000 m2 bør primært vurderes i forbindelse med rullering av kommuneplanens samfunnsdel eller i kommunedelplan. Dette er hensiktsmessig for å vurdere virkningen av handelsetableringer som del av utviklingen av handelen for kommunen som helhet.

Det er like fullt anledning for private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter, å fremme reguleringsplan uansett status for det aktuelle området i gjeldende planverk. Plan- og bygningsloven stiller krav om prosess og innhold/utredninger som må oppfylles. (Jf. PBL §12-3).

Enten saken vurderer i rullering av kommuneplanens arealdel, eller fremmes uavhengig av denne, kreves at virkning av handelsetablering og/eller utvidelse utredes med henblikk på virkning på handel i senterstrukturen og transport. Regional plan for handel og sentrumsutvikling setter bestemte krav til hvilke forhold som skal utredes. På grunnlag av disse konsekvensvurderingene avgjøres om handelsetablering kan tillates, og eventuelt hvor stort omfang av handel som skal tillates.

Ved rullering av kommuneplanens arealdel, eller utarbeidelse av reguleringsplan, med hensikt å etablere handel i et omfang op over 3000 m2 samlet bruksareal, eller utvidelse av handelsvirksomhet i et omfang til samlet over 3000 m2, utenfor gjeldende senterstruktur, samt i og utenfor lokalsentra og nærsentra, og uten hjemmel i gjeldende arealplaner, stiller regional plan for handel og sentrumsutvikling bestemte krav til vurderingstemaer og krav om å utrede virkninger. Kravene kan skjønnsmessig gjøres gjeldende for handelsetableringer og/eller utvidelser mellom 1000m2 og 3000m2 samlet bruksareal, jf. annet avsnitt.

Plan- og bygningsloven stiller krav om konsekvensutredning for planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Dette gjelder både på kommuneplannivå og reguleringsplannivå. Kravet til utredning er konkretisert i forskrift om konsekvensutredninger. Kommunen må vurdere kravene til konsekvensutredning, og oppfyllelsen av disse, uavhengig av regional plan for handel og sentrumsutvikling.

Regional plan for handel og sentrumsutvikling stiller i tillegg krav om enkelte utredninger og konsekvensvurderinger for avklaring av handel som gjøres gjeldende i den type saker som omtales her. Hjemmelen for å stille krav ligger i forskrift til konsekvensutredning. (FOR 2009-06-26 nr 855: Forskrift om konsekvensutredninger). Det heter i forskriften:

§ 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn

       Planer og tiltak etter § 3 skal behandles etter forskriften dersom de

d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71

Link til forskrift om konsekvensutredninger:

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/md/md-20090626-0855.html&emne=forskrift*%20%2b%20om*%20%2b%20konsekvensutredning*&

Innholdsfortegnelse

 Vurderingstema: lokalisering av større handelsområder utenfor senterstrukturen

Områder som hjemler handel skal være knyttet til byer og sentre i senterstrukturen, og dimensjoneres og tilpasses byen og tettstedene de er knyttet til. Lokalisering og avgrensning skal legge til rette for miljøvennlig person- og varetransport.

Kravene som gjelder ved vurdering av lokalisering og avgrensning av arealer med formål handel er spesifisert på følgende måte i retningslinje 5 (Andre områder for handel) og 6 (Miljøvennlig transport):

  • Dokumentasjon av handel: Det kreves dokumentasjon av eksisterende handelsvirksomhet, utviklingen i markedet, hvilke mål kommunen har for handelsvirksomhet, og hvorvidt plan eller tiltak vil bygge opp under disse, samt potensial for fortetting, det vil si potensial for handelsetableringer og/eller utvidelser i områder som i dagens situasjon hjemler handel.
  • Avstand: Avstand til sentrumssone/sentrum skal være kort, definert som ”rimelig gang og sykkelavstand”.  Avhengig av byen/tettstedets størrelse må det vurderes om 5, 10 eller 15 minutters sykkelavstand er ”rimelig”. Over 15 minutters sykkelavstand ansees uansett ikke for å oppfylle kravet.
  • Transportsystem: Det må tas hensyn til transportsystemets utforming, trafikksikkerhet, kapasitet i vegnettet og miljøvirkning av økt trafikk. Områder for handel skal ha god kollektivdekning, være tilknyttet overordnet sykkelvegnett og ha et godt utformet transportnett for gående. Nærhet til jernbanestasjon (maks 500 meters avstand) eller godsbanegård regnes som et særlig lokaliseringsfortrinn.
  • Funksjonell plassering og langsiktig arealbruk: Området som vurderes må ha en funksjonell plassering i forhold til eksisterende bebyggelse, og et langsiktig utviklingsmønster for byen/tettstedet. Det betyr for eksempel at en handelsetablering/utvidelse ikke må åpne for eller legge til rette for en ny utviklingsretning for byen/tettstedet dersom dette ikke er ønsket eller framkommer av gjeldende planer. Arealbruken som følger av handelsetableringen/utvidelsen må ikke gi store negative konsekvenser for dyrka jord, friluftsliv, natur, landskap og kulturminner.

[Se 7.2.5. Andre områder for handel og 7.2.6. Miljøvennlig transport.]

Innholdsfortegnelse

Vurderingstema - omfang av handel i områder for handel utenfor senterstrukturen

Regional plan for handel og sentrumsutvikling krever at det fastsettes maks tillatt utbygget bruksareal for handel innenfor en bestemt tidsperiode.  Dette skjer som retningslinjer og bestemmelser knyttet til kommuneplanens arealdel/kommuneplan og/eller reguleringsplan.  Det kan også settes begrensninger på størrelsen på den enkelte handelsetablering.

Som grunnlag for å fastsette maks tillatt utbygget bruksareal for handel skal det gjennomføres en analyse av hvordan handelsetablering og/eller utvidelse virker inn på senterstrukturen. Dette er spesifisert på følgende måte:

  • Analysen skal gjøre rede for hvordan handelsetablering og/eller utvidelse virker inn på omsetning i senterstrukturen for øvrig, med henblikk på ”antall år med tapt omsetningsvekst”.
  • Det skal gjøres rede for om påvirkningen primært er på kommunens egen senterstruktur, eller om det er betydelig påvirkning over kommunegrensen. Det skal framkomme vurderinger av lokale virkninger av svikt i omsetning i sener/sentra.
  • Områder som ligger i umiddelbar tilslutning til sentrumssone/lokalsentre/nærsentre skal vurderes mindre restriktivt enn områder for handel som ligger i en viss avstand fra sentra.
  • Områder for handel som ligger innenfor forbudssonen langs E18 skal vurderes særlig restriktivt for å unngå en uthuling av forbudet mot handelsetableringer langs E18.

[Se 7.2.5. Andre områder for handel.]

Metoden for å analysere hvordan en handelsetablering og/eller utvidelse handelsmessig virker inn på senterstrukturen for øvrig skal følge den samme tilnærmingen som er gjort i konsekvensutredningen av den regionale planen. Se avsnitt: Hvordan oppfylle utredningskravene til større handelsetablering og/eller utvidelse utenfor senterstruktur uten hjemmel i gjeldende arealplan?

Innholdsfortegnelse

Hvordan oppfylle utredningskravene til større handelsetablering og/eller utvidelse utenfor senterstruktur uten hjemmel i gjeldende arealplan?

Virkningen av hvordan en handelsetablering og/eller utvidelse handelsmessig virker inn på senterstrukturen for øvrig skal følge den samme tilnærmingen som er gjort i konsekvensutredningen av den regionale planen.

Den regionale planen for handel og sentrumsutvikling fokuserer på konsekvenser som følger av den strategiske beslutningen om å legge ut nye områder for handel. Dette omfatter temaene og konsekvenser for virkninger på:

  • Handel i eksisterende by- og tettstedsstruktur.
  • Transport.

Utredningsmetoden som regional plan stiller krav om skal følges, tar utgangspunkt i disse to temaene.

[Se 7.25. Andre områder for handel.]

En plansak for lokalisering av ny handel kan reise andre tema og utredningsbehov. Disse må avklares nærmere i planprogrammet for den aktuelle plansaken.

Utredningsbehovene må tilpasses hver enkelt plan og plannivå.

Eksempler på saksforhold/plantyper som kan kreve utredning av konsekvenser for disse to temaene:

  • Lokalisering av og avgrensning av områder for handel utenfor senterstrukturen i kommuneplanens arealdel.
  • Avklaring, endring eller utdyping av rammer gitt i kommuneplanen for sentrumsutvikling og handelsetableringer i områdeplaner, typisk: hvor mye handel skal tillates.
  • Avklaring, endring eller utdyping av bestemmelser til reguleringsplaner, typisk: hvor mye handel skal tillates.

Er det gjort avklaringer i kommuneplanen kan man ta utgangspunkt i vurderingene som er gjort på kommuneplannivå. Det betyr at det bare er nødvendig med utdypinger som avklares i arbeidet med planprogrammet på annet plannivå.

Formålet med utredningen er å se om planen legger til rette for handelsetableringer som bygger opp under utviklingen av den eksisterende by- og senterstrukturen, og konsekvenser for transport.

På kommuneplannivå skal konsekvensene av lokalisering og avgrensing av områdene vurderes i forhold til mulige omsetningsendringer og hva endringene kan bety for de ulike sentrene i senterstrukturen. Dette gjelder også betydningen for dekningsgrad og handelslekkasje. Dimensjonering av andre områder for handel kan ha stor betydning for nærliggende sentre.

Data

For å kunne vurdere disse konsekvensene slik regional plan forutsetter, er det nødvendig å benytte metodikk som bruker data om

  • Sentrenes og områdets attraksjonskraft (målt i faktisk omsetning)
  • Reisemønster, som omfatter reisemotstand/reisevillighet (basert på reisevanedata)
  • Befolkningsdata
  • Data og veinett, avstander og reisetid

På grunnlag av slike data kan det lages en modell som gir grunnlag for å analysere

  • befolkningens valg av handelssenter, gitt bosted og avstand til handelssenter og handelssenterets attraksjonskraft.
  • påvirkning av handelsmønster og dermed omsetning i eksisterende senterstruktur ved en ny handelsetablering og/eller utvidelse.

Analysen skal ta utgangspunkt i faktisk kunnskap om omsetning, bransjestruktur og handelsreiser i den aktuelle regionen.

Ved inndeling av handelsområder skal den gjeldende senterstrukturen legges til grunn. Det må avklares om den aktuelle handelsetableringen/utvidelsen ligger innenfor eller utenfor senterstrukturen.

Det må avklares hvor stort geografisk omland som skal tas med i analysen. Dette avhenger av størrelsen på handelsetableringen. Dette kan avklares i samråd med Vestfold fylkeskommune, planseksjonen.

Analysen bruker dataene til å bedømme hvor attraktivt et senter eller handelsområde er for en kunde, og hvordan denne attraktiviteten og det omfanget som tenkes etablert vil påvirke omsetningen i senterstrukturen for øvrig og transport. Det er lagt til grunn en klassisk gravitasjonsmodell, der avstanden mellom handelstilbudet (definert ved omsetning eller areal for ulike varegrupper i handelssoner/bydeler) og kunden/kjøpekraften (definert som antall bosatte og arbeidsplasser i grunnkretser) er bestemmende hvor kunden handler.

Et handelsområdes attraktivitet måles i omsetning. Jo flere butikker og større omsetning desto mer attraktivt er senteret. Reisetiden framkommer gjennom bruk av en transportmodell.

Modellvalg

I prinsippet kan det brukes en hvilken som helst modell som bruker de data som er nevnt og som har en metode som gir svar på følgende spørsmål:

  • Hva skjer med omsetningen i senterstrukturen for øvrig ved en konkret etablering/utvidelse.
  • Hvordan påvirker endringen i reisemål transportarbeidet?

NB: Tradisjonelle dekningsgradmodeller skal ikke brukes.

ATP Handel – beregning av transport og klimamessige konsekvenser av handelsetableringer

ATP- handel er en etablert modell som ble benyttet i utarbeidelsen av regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. I planarbeidet ble den blant annet brukt til å analysere virkning på senterstrukturen av større handelsetableringer ulike steder langs E18. Resultatet var grunnlag for beslutning om ikke å tillate større handelsetableringer langs E18, med unntak av Danebo.

ATP-Handel er etablert og finansiert av Trondheim kommune, Framtidens byer, Etatsprogrammet Miljøvennlig bytransport og Program for storbyrettet forskning. Asplan Viak har laget modellen. Modellen er åpent tilgjengelig og kan brukes av konsulentselskaper som behersker verktøyet.

Modellen er beskrevet i et notat fra Asplan Viak, datert 10. mai 2011. Også data og regnemodeller som er etablert i utviklingen av modellen er åpent tilgjengelig.

Når er utredningskravet oppfylt?

Kjernen i utredningsoppgaven er å gi grunnlag for å avgjøre om en handelsetablering utenfor eksisterende senterstruktur skal tillates, og eventuelt hvor stor den kan tillates å være.

Til det siste spørsmålet ligger det i modellen en kobling, basert på erfaringstall og gjennomsnittsbetraktninger, mellom størrelse på en handelsetablering målt i BRA og forventet omsetning. Dette tallet må justeres over tid, i tråd med blant annet prisstigning. Modellen fungerer slik at det er mulig å kalibrere dette slik at det stemmer overens med virkeligheten. Omsetningstall og størrelse på forretning vil variere fra bransje til bransje. For regional plan er det likevel viktig at grunnlaget for analysen er gjennomsnittstall, da innholdet i forretninger vil endre seg over tid.

For å kunne gi et godt grunnlag for beslutning må analysen ha minst to alternativ når det gjelder størrelse på handelsetablering. Med utgangspunkt å skulle etablere et kjøpesenter på 15 000 kvm BRA, bør det for eksempel tas med et alternativ på 10 000 kvm eller mindre. Det er lett å innarbeide alternativer i modellen.

For å være en robust analyse bør analysen også basere seg på minst to ulike alternativ når det gjelder kjøpekraftsutvikling. En lav kjøpekraftsutvikling gjør senterstrukturen mer sårbar på kort sikt med hensyn til nyetableringer utenfor senterstrukturen enn en høy kjøpekraftsutvikling.

Utredningskravet er oppfylt dersom analysen gir svar på følgende (gitt at riktige data og gravitasjonsmodell er brukt):

  • Tallfestet virkning på omsetning i senterstrukturen for øvrig ved en gitt handelsetablering, belyst med minst to alternativer når det gjelder størrelse. PÅ dette grunnlaget vil en kunne beregne ”antall år med tapt omsetningsvekst” som følge av en handelsetablering utenfor senterstrukturen for den enkelte by eller tettsted, slik retningslinjen uttrykker det.
  • Tallfestet virkning, eventuelt vurdering med støtte i tall fra analysen, på virkning på transportomfang.

Bistand fra Vestfold fylkeskommune

Vestfold fylkeskommune har som ambisjon å bistå kommunene i å ajourføre en “grunnmodell” for Vestfold, som kan brukes av alle kommuner, og som gjør utredningsarbeidet lettere i hver enkelt sak.  Vestfold fylkeskommune ved planseksjonen kan også konsulteres ved utarbeidelse av eventuelt konsulentoppdrag for konsekvensvurderingen.

Innholdsfortegnelse

Forbud mot handelsetableringer langs E18

Regional plan for handel og sentrumsutvikling bekrefter det forbudet som har vært mot å etablere handelsvirksomhet langs E18 i Vestfold. Dette er fastslått både i regional planbestemmelse og i retningslinje. At kravet er nedfelt som regional planbestemmelse innebærer at det er fylkestinget som regional planmyndighet som har myndighet til å gi dispensasjon i saker som berører bestemmelsen.

Planbestemmelsen lyder slik:

“Det tillates ikke etablering av handelsvirksomhet i et belte på 1 km på hver side av E18. Det er unntak for områder som inngår i sentrumssoner eller andre områder for handel, slik disse er avgrenset i den til en hver tid gjeldende kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan, jf. retningslinjene 1 til 8.”

[Se 7.2.1. Forbud mot handelsetableringer langs E18 (retningslinje) og 7.3.2. Forbud mot handelsetableringer langs E18 (bestemmesle)]

Av retningslinjene forøvrig framgår at det er mulig å etablere ny handelsvirksomhet/utvidelser dersom prosesskrav og utredninger som beskrevet i retningslinjene følges. Årsaken til dette er at forbudet ikke skal ha en urimelig virkning for byer og tettsteder som ligger ved eller så nær E18 at forbudet vil være en urimelig restriksjon på utviklingen av byen eller tettstedet. For eksempel vil en kilometersone fra E18 strekke seg ned mot torvet i Larvik by. Et handelsforbud langs E18 er ikke ment å ramme handel i hjertet av Larvik.

Handel langs E18 kan i henhold til retningslinjene påvirkes av endring av sentrumssoner, senterstruktur og etablering av andre områder for handel. Av retningslinje 7.2.5 om andre områder for handel framgår det at områder for handel som er innenfor forbudssonen langs E18 skal vurderes særlig restriktivt for å unngå en uthuling av forbudet mot handelsetableringer.

Handelsetableringer langs E18 er kommunikasjonsmessig svært attraktive når det gjelder privatbil, og virkningen av handelsetableringer på den øvrige senterstrukturen vil sannsynligvis være større enn ved tilsvarende etableringer som ikke ligger tett på E18.

Det vises for øvrig til de reglene som gjelder for lokalisering av områder for handel utenfor senterstrukturen og kravene om utredning av virkning på omsetning i senterstrukturen for øvrig, samt virkning for transport.

Innholdsfortegnelse

Unntak Danebo

Som del av planbestemmelsen av forbud mot handelsetableringer langs E18 har fylkestinget vedtatt et unntak for Danebo ved E18 på grensen mellom Larvik og Sandefjord kommuner. Her tillates at det etableres et område på 60 – 80 daa til formål handel. Det er knyttet en del vilkår til unntaket.

Unntaket har vært vurdert av Miljøverndepartementet, som har akseptert det.

At unntaket er innarbeidet som en egen bestemmelse, og har fulgt prosedyren for vedtak av regional planbestemmelse, understreker at det ikke vil være aksept for andre unntak av denne typen.

Innholdsfortegnelse

Engroshandel

Regional plan for handel og sentrumsutvikling er rettet inn mot forretningsvirksomhet som krever at formål handel er hjemlet i gjeldende arealplan. Ren engroshandel, uten publikumsrettet salg, trenger ikke handelsformål i arealplan, og vil følgelig ikke styres av retningslinjer og bestemmer i den regionale planen. Et rent engroskonsept, uten publikumsrettet salg, må framkomme av bestemmelser i reguleringsplan. Virkemidlene er blant annet begrensning av åpningstid – ikke kveldsåpent, og ikke lørdagsåpent - og omfanget av kundeparkering.

I enkelte handelskonsepter, blant annet innen byggvare, vil det være snakk om en kombinasjon av engrossalg og forbrukerrettet salg. I slike tilfeller kreves at det er handelsformål i arealplan, eller kombinerte formål der handel inngår. Den regionale planen kommer derfor til anvendelse. Av saken må det gå fram hvor stort omfang av forbrukerrettet salg som kan tillates, det vil si hvor stor butikkdelen skal være. Dette må framkomme av bestemmelser i reguleringsplan. Butikkdelen av etableringen vurderes på vanlig måte etter retningslinjer og bestemmelser i regional plan.

Innholdsfortegnelse

Netthandel

Netthandelskonsepter er i utgangspunktet salg til forbruker uten butikk, der leverandør sørger for at varen bringes hjem til forbruker. Et slikt konsept vil normalt ikke blir vurdert etter reglene i regional plan, da lokaliseringen ikke skaper publikumsrettet aktivitet.

Noen netthandelskonsepter legger opp til at det er mulig for forbruker å hente varene selv. Da blir lokaliseringen likevel viktig fordi den skaper publikumsrettet aktivitet. Men det er vanskelig å håndtere netthandel etter reglene i regional plan, fordi det blir et grensetilfelle når det gjelder sammenhengen mellom størrelse på “butikk”-etablering, omsetning og publikumsrettet aktivitet.

Det som må vurderes opp mot regional plan, og tas opp i sak når det gjelder etablering og/eller utvidelse av netthandel er:

  • Omfatter etableringen en butikkdel knyttet til henting av varer bestilt på nettet? I så fall må butikkdelen vurderes etter reglene i regional plan. Handel må da hjemles i arealplan med klare begrensninger i reguleringsplanens bestemmelser.
  • Hvor omfattende forventes det at publikumsaktiviteten knyttet til henting av varer blir? Dette er kritisk med hensyn til lokaliseringen og hvor mye trafikk som skapes. Omfanget av trafikk som er skapt av publikumsbesøk vil kunne være et kriterium for om etableringen/utvidelsen kan tillates eller ikke. Grunnen til dette er at den delen av netthandelsvirksomheten som har samme virkning på transport som ordinær handelsvirksomhet må vurderes etter den regionale planens retningslinjer og bestemmelser. Utenfor sentrumsområder, lokalsentre- og nærsentre kan det være aktuelt at slik virksomhet ikke tillates, eller det kan være aktuelt at etableringen må følge reglene som gjelder for “andre områder for handel”.

Innholdsfortegnelse