Folkehelseundersøkelsen – helse og trivsel i Vestfold - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com

 

  • 11. okt. 2015
  • 30. okt. 2017
  • Folkehelse

Folkehelseundersøkelsen – helse og trivsel i Vestfold

Høsten 2015 gjennomførte Vestfold, Vest-Agder og Aust-Agder fylke en folkehelseundersøkelse i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Økt kunnskap om helse og trivsel

I arbeidet for bedre folkehelse er det behov for god oversikt over helsetilstanden i befolkningen.

For å få bedre oversikt over vestfoldingenes helse, trivsel, levevaner, levekår og sosial kontakt, gjennomførte vi i november og desember 2015 en folkehelseundersøkelse blant Vestfolds befolkning. Til sammen 8 000 vestfoldinger ble trukket ut til å være med i  ”Folkehelseundersøkelsen – helse og trivsel 2015”, som ble gjennomført i samarbeid med Folkehelseinstituttet, TNS Gallup, Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. Folkehelseinstiuttet var faglig ansvarlig for undersøkelsen, og det var første gang en undersøkelse av denne typen ble gjennomført i Norge.

Resultatene av undersøkelsen vil gi fylkeskommunen og kommunene i Vestfold et solid grunnlag til å ta beslutninger som fremmer gode levekår og god trivsel.

Hvordan ble folkehelseundersøkelsen gjennomført?

Et antall tilfeldig utvalgte personer i alderen 18 år eller eldre ble invitert til å delta. De som ble plukket ut fikk et invitasjonsbrev i posten med vedlagt spørreskjema. De kunne velge om de ville fylle ut og retunere skjema, svare på spørsmål når de ble oppringt eller via egen lenke på internett. Svarene blir anonymisert, slik at ingen kan spore hvem som har svart hva.

Informasjonen som blir gitt i undersøkelsen kobles på en ny måte opp til personlige registerdata som inntekt, trygd, utdanning og opplysninger om husholdningen.
Når vi knytter svarene til slike sosioøkonomiske forhold, vil det kunne gi resultater med meget god pålitelighet

Hvordan skal resultatene brukes?

Undersøkelsen er utformet slik at den skal gi bedre kunnskap om hva som virker inn på både fysisk og psykisk helse. Resultatene skal deles med politikere og ansatte i kommune og fylkeskommune og kan dermed påvirke tiltak og utvikling som skal sikre god helse til alle innbyggere i fylket. Resultatene vil gi nyttig kunnskap til Vestfold-kommunen og fylkeskommunen sitt lovpålagte arbeid med oversikt over befolkningens helse. Videre kan svar bli brukt til forskning, som for eksempel å studere hvilken betydning inntekt, utdanning eller andre sosiale påvirkningsfaktorer har for helseforholdene i fylket og enkelte kommuner.

Nasjonal standard

Det er en lovpålagt oppgave for fylkeskommunene å holde oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket. Ved å delta i pilotarbeidet vil Vestfold bidra til å sette en nasjonal standard for fylkeshelseundersøkelser. Det er et mål å gjennomføre undersøkelsene på en slik måte at de er sammenlignbare mellom fylker og med nasjonalt representative data.

Les mer om enkeltfunnene her

Kvinner lever sunnest

Eldre mest fornøyde med tilværelsen

1 av 5 har kun to eller færre som står en nær

Flest røykere i Horten

1 av 3 fysisk aktive maks en gang i uka

 

Les de første resultatene fra Vestfold her i en egen rapport (PDF)

Folkehelseinstituttets resultatrapport fra Folkehelseundersøkelsen

Folkehelseundersøkelsen

- Gjennomført i Vestfold og Agder-fylkene i 2015 i samarbeid med FHI, som en pilot for å kartlegge metodikk for fremtidige undersøkelser av folkehelsen i alle fylker

- 3500 respondenter i alderen 18-79 besvarte undersøkelsen i Vestfold

- Svarene kobles på en ny måte opp til sosioøkonomiske data som inntekt, utdanning og opplysninger om husholdningen (anonymisert) – som vil gi svar med god pålitelighet

- Resultatene vil gi nyttig kunnskap til fylkeskommunens og kommunenes lovpålagte arbeid med folkehelse, og kan bidra til mer målrettet innsats

- Svar kan bli brukt til forskning, som f.eks studere hvilken betydning inntekt, utdanning eller andre sosiale påvirkningsfaktorer har for helseforholdene i fylket og enkelte kommuner