Eidsfoss - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
  • Anne Merete Knudsen
  • 16. apr. 2013
  • 23. sep. 2016
  • Kulturarv

Eidsfoss

På begge sider av vannfallet mellom Bergsvannet og Eikeren i Hof ligger et av landets best bevarte industri- og jernverkssamfunn. Bebyggelsen speiler det gamle klassesamfunnet.

  • Eidsfoss ligger i Hof kommune.
  • Stedet er bygd opp rundt jernverket Eidsfos Verk som ble etablert i 1697.
  • På Eidsfoss finnes arbeiderboliger, industribygninger, Eidsfoss hovedgård og mange andre bygninger fra det gamle jernverkssamfunnet.
  • Eidsfoss hovedgård ble fredet i 1923.
  • Eidsfoss er ett av 37 spesielt utvalgte kulturmiljøer i Vestfold. Her kan du lese mer om hele kulturmiljøet.

Bakgrunn for navnet

Eidsfossen har vært grunnlaget for all virksomhet på Eidsfoss siden middelalderen. Den gangen lå det en liten gård på eidet der jernverket senere ble anlagt. Gården het Dagseid, senere forkortet til Eid. Dette er bakgrunnen for navnet på fossefallet i den lille elvestubben.

Små, hvite og røde trebygninger ligger på rekke. På bakken høstfarget løv.

Bildetekst: Arbeiderbolig i Gata. Den hvite bygningen ble bygd og brukt som vaskeri for dem som bodde her. Den kalles Slottet. Foto: Anitra Fossum.

Utnyttelse av kraft

Allerede før svartedauden i 1349 var det kvernhus langs Eidsåen, et dokument fra dette året beviser dette. Presten sira Ogmund ved Hof kirke hadde da nylig mistet sin datter Borghild. Under gravølet forkynte han for alle de tilstedeværende at han testamenterte sine eierrettigheter i Eidsmølla til Hof kirke.

Bildet under: Eidsfossamfunnet hadde egen kraftstasjon som utnyttet fallhøyden mellom Bergsvannet og Eikern. Stajonen hadde en uteffekt på  0,9 MW.Foto: Jan Lindh.

En bygning i teglstein og tre. Åpninger under. Står ut i vannet. På veggen står årstallene 1697 og 1915.

Deretter nevnes mølledrift i Eidsåen ved flere anledninger på 1400- og 1500-tallet. På 1500-tallet ble det bygd oppgangssager langs fossen. 

Da sagbruksvirksomheten tok slutt omkring 1950, hadde det vært skåret tømmer ved Eidsfoss i 400 år.

Jernverket Eidsfos Verk ble grunnlagt i 1697 av Caspar Herman Hausmann etter avtale med eieren av Jarlsberg grevskap, baron Gustav Wilhelm von Wedel som eide grunnen.

Verksbygningene ble lagt inntil elva der den munnet ut i Eikeren. Dermed kunne man utnytte de 17 meterne fall som elva har, til energi for å drive maskinene ved verket.

Fra starten i 1697 produserte Verket stangjern og ovner. Produksjonen av stangjern tok slutt omkring 1880. Verket gikk over til å fremstille produkter av innført jern, som landbruksmaskiner, og fra 1899 ble det produsert jernbanevogner.

I 1961 ble all støperivirksomhet nedlagt.Svarthvittbilde som viser utsikten utover industrisamfunnet. Fabrikkbygninger og arbeiderboliger.

Bildetekst: Eidsfoss mellom 1860–1885. Masovnen sees midt på bildet. Husrekken langs Bråtagata sees nederst til høyre. Bergsvannet skimtes øverst til venstre. Bildet tilhører A/S Eidsfos Verk. Fotografen er ukjent. 

Fra 1600-tallet og til langt ut i 1800-årene fantes bare dårlige kjerreveier og stier. Transporten av malm til verket og varer ut fra verket foregikk først og fremst med sleder om vinteren. Etter at Tønsberg–Eidsfossbanen ble åpnet i 1901, gikk mesteparten av transporten på jernbanen. I 1860 anskaffet Verket en dampbåt «D/S Stadthauptmand Schwartz». Den fraktet gods og personer over Eikeren mellom Eidsfoss og Vestfossen. Båten sank rett utenfor Verket i 1931, men ble hevet igjen i 1995.

Bevarte spor fra klassesamfunnet

På begge sider av Eikeren vokste det frem et lite samfunn. Mange bygninger er bevart av den gamle verksbebyggelsen: kirke, postkontor, kro, hovedgård, en landhandel og flere industribygninger som lager, snekkerverksted, støperi, pusseri, kontor og spisesal. Klassesamfunnet er godt synlig. Hovedgården troner i ensom majestet godt atskilt fra arbeiderboligene som ligger i små grupper rundt om på eidet og i en bukt av Bergsvannet.

Her kan du lese om Elise Jørgine Hansdatter Bollerud som vokste opp på Eidsfoss på 1800-tallet. Hun bodde i arbeiderboligene i Bråtagata.

En stor, rød trebygningen ligger inntil en vei.

Bildetekst: Bråtagata går langs Eikeren med vannet på vestsiden og en rekke med arbeiderboliger på østsiden. Bak husrekken er det små hageparseller til leilighetene. Foto: Anne Merete Knudsen.


En stor, gråhvit trebygning med grusvei foran. Mye høstløv på bakken.Eidsfoss hovedgård ble fredet i 1923. De eldste delene er fra første halvdel av 1700-tallet.  

Her finner du hovedgården i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).

Utenfor hovedbygningen ligger restene av en staselig renessansehage. Deler av hagen er rekonstruert. Mange bygninger er også restaurert.

Bildetekst: Eidsfoss hovedgård. Foto: Anne Merete Knudsen.

Eidsfoss er vel verdt et besøk. Her finner du kunstgalleri, en kultursti, badestrand og kafé. Stedet ligger langs rv 35 mellom Hof og Vestfossen. Her ser du stedet på kart (maps.google.no).

En arkeolog står på et jordgulv med en utgravningsflate foran seg.

Bildetekst: Arkeologisk undersøkelse av grunnen under Eidsfoss hovedgård i forbindelse med restaurering av interiørene i første etasje. Foto: Jørgen Solstad.

Litteraturtips

En lav, rødmalt bygning med røde takstein. Hage utenfor.

Bildetekst: Sidebygningen til hovedgården kalles kavalierfløyen. Den rommer blant annet bryggerhus. Foran sees en del av hovedgårdens hageanlegg.Foto: Anne Merete Knudsen.

Eidsfoss kirke speiler seg i en innsjø. Høstfarger på trærne rundt.

Bildetekst: Eidsfoss kirke ble oppført i 1904. Innbyggerne betalte en tredel, Eidsvos Verk betalte resten. Kirken ligger ut mot Bergsvannet. Foto: Anitra Fossum.