Tsunamien i Larvik - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
  • Trude Aga Brun og Siv Abrahamsen
  • 10. sep. 2013
  • 13. jul. 2016
  • Kulturarv

Tsunamien i Larvik

Natten mellom 2. og 3. september 1653 brast demningen i nedre del av Farrisvannet.

Hammerdalen er ett av 37 spesielt utvalgte kulturmiljøer i Vestfold. Her kan du lese mer om hele kulturmiljøet.

Maleri av stående, langhåret mann med hvit bluse, bandolær og blå  jakke.Store ødeleggelser

Da demningen brast, flommet enorme mengder vann og jordmasser nedover Hammerdalen. Dette er til dags dato en av byens mest dramatiske hendelser.

Langs Farriselva lå sager, møller og jernverk. På Langestrand var det bygd kirke og anlagt kirkegård. Et lite samfunn var vokst opp rundt det unge jernverket og hovedgården Fresje. Dette var Niels Langes livsverk. I løpet av én natt var store deler vasket vekk. Jernverket, prestegården og halvparten av kirkegården forsvant med vannmassene.

Selv slapp Niels Lange å oppleve katastrofenatten. Han døde året før. Familien hans derimot fikk ødelagt hele sitt økonomiske fundament. 

Bildet til venstre: Maleri av Niels Lange. Originalen henger på Akershus festning. Avfotografert av Mekonnen Wolday.

Fresjeborgen forsvinner

Ikke bare Hammerdalen ble rammet. Ved Farrisvannet lå Niels Langes herskapelige residens.  Vi vet ikke nøyaktig hva som skjedde, men flere dagers regn og uvær ser ut for å ha utløst et jordras i Farrisvannet.

Dette raset må ha tatt med seg Fresjegodset, populært kalt ”Fresjeborgen”.

Laurits Knutsens dagbok

Så hvordan vet vi dette? Det er sparsomt med kilder. Alt av dokumenter og papirer som tilhørte jernverket og Fresjegodset, forsvant med vannmassene. På Yttersø derimot, satt det en mann. Han het Laurits Knutsen og skrev dagbok. Takket være denne mannen vet vi med sikkerhet når flomkatastrofen skjedde og enda litt til:

Anno 1653, imellem den 2den og 3die September om natten der Klocken var ved 12 slett, udgik de 2de mæktige Steenhuse, som var H.Welbr. Niels Langhes, formedelst den gruelige Vand som kom af Faris, med den lagvarige Regn der falt samme Tiid, desligeste Backen og de skjønne Gaarder og Huus, saa og Præstegaarden samt Blockhuset og halfparten av Kirckegaarden. 

To enslige protokoller og et sagn

I tillegg til dagboka finnes det to protokoller som så vidt nevner flomkatastrofen. Den ene er fra en rettssak i 1729 mellom grev Ferdinand Anton Danneskiold Laurvig og eierne av Fossum Jernverk. I saken henvises det til at jernverket i Larvik ikke kan fremvise dokumenter fra før 1668 av den årsak at alt forsvant i flommen. Den andre viser til en sak i forbindelse med oppgjøret av boet etter Niels Lange til Fritzøe. Flomkatastrofen eller ulykken blir nevnt i korrespondansen mellom kongen og bobestyrerne.

Få andre hendelser i Larvik er så sagnomspunnet som Fresjeborgens mystiske forsvinning. I et av sagnene er også flommen en viktig aktør. I Østlandsposten i 1931 skriver Sigurd Mathiesen følgende (gjengitt av Per Nyhus i en kommentar i samme avis 8. januar 2009):

Den myrlente grunn gled ut hin skjebnesvangre natt under et voldsomt skybrud og efter flere døgns forutgående regn. Og det gamle Fressehus forsvant i Kilens dynd. Derved oppstod der en vandflom, som sprengte Farrisdammen og bortskyllet sagbruk, kverner og vel også det påbegynte jernverk. Videre fortalte tradisjonen at på stille, blanke sommerdager, når solen stod rett ned i Kilen, kunne en enda fra prammen se tårnspiret stikke op av mudderet. Og mot uværet kunde en høre tårnklokkens brustne klang. 

En sølvskje og deler av grønne glassbegre.

Bildetekst: Sølvskje funnet av Fresjeborgens venner. Skjeen ble funnet ved Farrisvannet, der Fresjeborgen sannsynligvis sto. Foto: Mekonnen Wolday.