Sjakting - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Sjakting i dyrket mark. Foto: Camilla Jacobsen.
  • Anitra Fossum
  • 04. jun. 2015
  • 12. jul. 2016

Sjakting

Sjakting brukes mest i dyrket mark og noen ganger i skog. Arkeologen samarbeider tett med maskinfører. Gravemaskinen fjerner det øverste jordlaget 2-4 m brede striper. Stripene kalles søkesjakter og kan være alt fra noen få til noen hundre meter lange. Arkeologene bruker krafse og og fjerner det som ligger igjen av det øverste jordlaget. Slik kommer de ned på undergrunnen. I undergrunnen kan et godt trent øye finne rester av boplasser og graver.

Vanligvis finner man såkalte stolpehull, ildsteder, kokegroper og ardspor (arden er forløperen til plogen). De ser ut som striper og flekker og skiller seg ut fra den urørte undergrunnen rundt dem. Flere stolpehull på rekke viser hvor det har ligget såkalte langhus i bronse- eller jernalderen. Mange kokegroper på ett sted kan tyde på at det har vært et helligsted i eldre tider.

Arkeologenes samlebegrep for alt de finner under sjakting, er strukturer. Ligger det flere strukturer innenfor et område, kalles det for en lokalitet.

Sjakting er én av flere undersøkelsesmetoder arkeologene våre bruker. Her finner du andre metoder.

Samling med kull og stein på bakken. En målestokk ligger ved siden av.

Bildetekst: Et svært vanlig funn ved sjakting er kokegroper. De består av jord, sand, kull og steiner. Denne ble datert til 30-135 e.Kr., altså eldre jernalder. Foto: Vibeke Lia.