Bronsealder 1700-500 f.Kr. - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com

 

En bronsespenne ble funnet sammen med to bronsekar sommeren 1874 på Kamfjord i Sandefjord. Sakene lå mellom noen steiner i en bratt bakke. Foto: Britt Myhrvold © Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
  • Vibeke Lia
  • 04. jul. 2016
  • 11. jul. 2016
  • Kulturarv

Bronsealder 1700-500 f.Kr.

Metall tas i bruk. En samfunnselite vokser frem. Bronsealderen deles inn i eldre bronsealder 1700-1000 f.Kr. og yngre bronsealder 1000-500 f.Kr.

1000 år fra Middelhavet til Norge

Rundt år 2000 f.Kr. fantes det bysamfunn ved Egeerhavet som brukte bronse til vidstrakt handel, våpenproduksjon, pyntegjenstander og redskaper. Dette spredte seg sakte til resten av Europa. Men det tok hele 1000 år før tinn og kobber, råstoffene man lager bronse av, nådde oss via Vest-Danmark. Helt nye kulturtrekk dukker opp – det nye metallet og symboler som båter, hester og soltegn på gjenstander og i helleristninger. 

Mye var også uforandret fra siste del av steinalderen. Fortsatt var jordbruk blandet med husdyrhold, jakt, fangst, sanking og fiske og gjenstander av flint og stein. 

Vegetasjon

Sommertemperaturene lå et par gradere høyere enn nå i starten av bronsealderen. Det var tørt og varmt. Vekstsesongene var lange og beiteområdene store. Arden, en enkel plog, kom i bruk og med den trekkdyr. På åkrene sto det hvete. De ble gjødslet så man fikk bedre avlinger. Folk ble mer bofaste.

Jordbruket begynner å prege landskapet. Gradvis ble den gamle urskogen erstattet av skjøttet kulturskog som ble brukt til fôr, brensel og bygningstømmer. Naturskogen ble også forandret da grana begynte å spre seg fra nord og bøka fra sør. Rundt år 1000 f.Kr. ble klimaet kaldere og våtere.

Boplasser

Tegning.

Raet i Vestfold var et godt sted å bo. Arkeologene har funnet få, men tydelige rester av gårder fra starten av bronsealderen. Gårdene lå her i over 2000 år! Ofte er det bare kokegroper og stolpehull fra bygninger som er bevart.

Husene hadde innvendige stolper som bar taket. I starten av bronsealderen var det én rekke med stolper midt i huset. Etter hvert ble det to. Dette kalles treskipede langhus. Husdyrene ble husdyr i bokstavelig forstand ved at en del av husene var fjøs. Mot slutten av bronsealderen forsvinner de store langhusene.

Ved Nordby i Larvik har arkeologene gravd ut en boplass med flere hus. Et hus fra starten av bronsealderen hadde stolper i veggene og en enslig stolpe midt i huset. Der stolpene var satt ned i bakken, lå det flint og rester av korn og gress. Ingen vet om dette var en bolig eller et uthus. Samme sted var det også et hus fra yngre steinalder og tidlig jernalder. 

Bildetekst: Slik ser arkeologens tegning av husene på Nordby ut. Prikkene markerer hvor de takbærende stolpene har stått. Illustrasjon: Magne Samdal, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.  

Religion

Mellom Halden og Arendal har det ligget 1500 gravrøyser langs kysten - 150 av dem i Vestfold. Røysene ligger på fjellgrunn og på toppen av åser og rygger i landskapet. De er bygd av kun stein og ikke jord. I noen av dem er det gravkammer. Det er sjelden å finne noe i disse gravrøysene. Fra den dødes sted er det ofte vidt utsyn over sjøen. Levde de av havets ressurser, eller var havet del av tro og kult? Røysene kunne også være seilmerker langs de viktige ledene. Uansett må folk ha hatt et sterkt forhold til havet som spiskammer, ferdselsåre og bindeledd med verden utenfor.

Irret bronsegjenstand med målestokk.

Bildetekst: Rakekniv funnet i gravrøys på Kverntangen i Sande. Foto: Britt Myhrvold, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

I andre halvdel av bronsealderen dukker det opp store gravfelt med mange typer gravminner. Likene blir brent. Metallgjenstander havner i sjenerøse depoter og sjeldnere i graver. Flere gjenstander viser sammenheng med kvinner og kvinneliv. Det ble også ofret flere sverd. 

De fleste helleristningene ligger mellom raet og havet i Sandefjord og Larvik kommuner. Motivene er båter, geometriske figurer og skålgroper. Ristningene har med tro og kult å gjøre, og utgjør en særegen symbolverden som kjennetegner bronsealderen. 

Skipet var et viktig transportmiddel som ga muligheter for kontaktnettverk, handelsutbytte og idéutveksling over store avstander. Båten ble symbol for forflytning og forandring. Den kan også ha fungert som symbol på reisen til en annen tilværelse. På Bruserød utenfor Tønsberg har vi eksempel på at båten er blitt med ned i graven i form av en helleristning hugget på en steinhelle som hørte til gravkammeret. 

Tre personer står på en steinrøys i skogen. Solskinn. To av dem ser ned på en steinhelle.

Svarthvittbilde av bladet på en trespade.Bildet over: Arkeologer undersøker gravrøysa på Bruserød i Tønsberg. På steinblokken er det helleristninger. Den stammer antagelig fra et gravkammer. Foto: Vibeke Lia.

Bildet til venstre: Trespade funnet i en myr ved Sem utenfor Tønsberg. Den kan ha vært gravd ned for senere avhenting. Foto: Ellen C. Holte, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Praktgjenstander av flint, bronse og gull ble lagt ned i myrer og vann i starten av bronsealderen, men etter hvert legges de i ur og fjell.

Ofringene kan ha vært «handelsavtaler» med gudommelige makter, noe en skulle få noe igjen for. Eller kanskje man ville unngå at de verdifulle gjenstandene skulle tape verdi fordi det ble for mange av dem.

En tredje tolkning kan være at det var tabuer eller uheldige hendelser knyttet til gjenstandene.

Eliten 

De monumentale gravene i bronsealderen er så få at de må ha vært forbeholdt eliten. Elitens makt var ikke stabil. Den måtte gjenskapes om og om igjen gjennom offerseremonier, begravelser og handlinger ved helleristningene. Slik ble samfunnet sveiset sammen. Gjennom internasjonale nettverk handlet eliten til seg spesielle bronsegjenstander som ble brukt i ritualene. Bronsen var viktig for samfunnsstrukturen. Bronseimportørene var trolig de første som fikk kjennskap til jernet. Så da jern erstattet bronse i Sentral- og Øst-Europa, forvitret grunnlaget som hadde båret eliten oppe.

Vridd halsring. Bilde til venstre: Halsring av bronse funnet på ukjent sted i Sandefjord på 1800-tallet. Foto: Ann-Mari Olsen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 

Bilde under til venstre: Støpeform av kleber funnet på Mangelrød i Kvelde. Den har vært brukt til å støpe små bronseøkser i. Slike verdifulle gjenstander kunne bli gravd ned for senere avhenting. Foto: Ellen C. Holte, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

 

 

 

Støpeform og målestokk.