Eldre steinalder 10 000-4000 f.Kr. - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Vestfolds landskap var en skjærgård da de første menneskene kom hit. Foto: Trude Aga Brun.
  • Vibeke Lia
  • 04. jul. 2016
  • 11. jul. 2016
  • Kulturarv

Eldre steinalder 10 000-4000 f.Kr.

De første eventyrerne kommer til våre områder.

Isødet

For 20 000 år siden var Vestfold fullstendig dekket av is. Landet var presset ned, og store deler av områdene vi bruker i dag, sto under vann. I løpet av de neste 10 000 årene smeltet isen og landet hevet seg. De aller eldste strandlinjene ligger derfor høyt over dagens havnivå – i Larvik på 155 meter og i Sande på 200 meter. Landet stiger fortsatt. 

Kysten og fjellet tas i bruk

Under istiden bodde det ikke mennesker her. Men for 11 000 år siden tok folk i bruk hele norskekysten og fjellet i løpet av noen få hundre år. De som bodde ved sjøen, brukte havets og kystens ressurser, skjell, sjøfugl, fisk og havpattedyr. Når arkeologene skal finne ut hvor gammel en boplass er, ser de på hvor høyt den ligger over dagens havflate. 

Eventyrerne

De aller eldste boplassene i Vestfold ligger ved Paulertjønn i Larvik kommune. Dagens heier og daler var skjærgård og kyst. Noen kilometer inn i landet lå fortsatt isen. Familiene som kom hit i båt, var kanskje eventyrlystne. Hva slags båter de hadde, vet vi ikke, ettersom det aldri er funnet båter fra eldre steinalder i Norge. Sannsynligvis var det skinnbåter. De lagde redskaper av flint som måtte importeres fra Sør-Skandinavia, men begynte raskt å bruke lokale steinsorter også. Arkeologene finner bare flint og stein igjen etter dem. Alt som var laget av skinn, bein, lær og tre er forsvunnet. 

Uthugd flate og bergknaus. En gruppe mennesker står på flaten.

Bildetekst: På tørre flater, beskyttet av knauser på to sider og med åpning ned mot datidens vannflate, finner arkeologene ofte spor av steinaldermenneskenes boplasser. Dette bildet er fra en av boplassene ved Paulertjønn i Larvik kommune, en av de aller eldste boplassene vi kjenner til i landet. Bildet er tatt rett før utgravningene skulle begynne. Foto: Anitra Fossum.

Boplassene fra den eldste tiden er få. Men klimaet ble varmere og fuktigere, slektene gjorde landskapet til sitt, og sporene etter dem blir flere. I Vestfold finnes det mange boplasser som er 6000–8000 år gamle. Bare noen få av dem har vært gravd ut av arkeologer. En av de viktigste ligger på Frebergsvik i Horten. Funn av dyrebein viser at de som bodde her bare til en viss grad spiste landpattedyr, mens jakt på småhval, sel og sjøfugl var viktigere. På Frebergsvik er det funnet redskaper i både stein og bein. 

Religion

Folk hadde nok en slags naturreligion der de dyrket naturen og kanskje også forfedrene. På Brunstad i Stokke er det funnet et dekorert anheng, muligens til et smykke. Kanskje kan det gi et innblikk i tankeverdenen til menneskene og hva de syntes var fint for 8000 år siden? På Brunstad fant arkeologene også noe så sjeldent som et naturlig mumifisert menneskeskjelett begravet inne på boplassen. Forskning på skjelettet pågår nå og kan lære oss mye om steinalderen. 

Flat skiferstein med dekor. Målestokk under.

Bildetekst: Anheng funnet på Brunstad i Stokke. Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

De var ikke alene 

I Sande er det funnet 280 karakteristiske økser og mange boplasser. Også i Hof, Horten og Brunlanes er sporene tallrike. Beliggenheten i de indre kystområdene og funn på boplassene viser at menneskene hadde sitt viktigste utkomme fra havet.

Vi vet at menneskene var organisert i grupper som til dels var mobile. De trengte derfor noen strategier for å knytte gruppene sammen, både for å samhandle med nære naboer og mer fremmede grupper. Ritualer knyttet menneskene, landskapet og historien sammen. Slik ble et ellers løst organisert samfunn bundet sammen, rettigheter ble avklart og fellesskap bygget opp.