Edvard Munchs hus - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
  • Anne Merete Knudsen
  • 16. apr. 2013
  • 23. sep. 2016
  • Kulturarv

Edvard Munchs hus

Åsgårdstrand var fast holdepunkt for Edvard Munch (1863-1944) i mer enn 20 år. Mange av de mest kjente bildene hans har motiv herfra.

Lykkehuset

Åsgårdstrand hadde sin glanstid som badested på 1880-tallet. Hotellene var fulle av badegjester. Mange leide seg også inn hos private i skoleferien. Sommeren 1889 og 1890 leide Edvard Munchs foreldre et lite hus lengst nord i byen. Etter rundt tre år i Frankrike kom Munch tilbake til Åsgårdstrand, men da var han alene. De første somrene leide han seg inn i forskjellige hus. I 1897 eller 1898 kjøpte han et eget, lite bolighus. Han var som mange andre kunstnere, fascinert av det særegne lyset og miljøet i byen. 

Et kjøkkenbord står foran et smårutete vindu med blondegardiner. På bordet står det servise for én person. Utsikt mot hage og et rødt uthus.

Bildetekst: Fra kjøkkenvinduet er det utsikt mot sjøen. Foto: Anne Merete Knudsen.

Vi vet ikke når Munchs hus ble bygd, men det sto på tomten i 1830. Fiskeren Hans Hansen Bollerød eide det i 1845 og frem til han døde i 1895. Munch kjøpte huset av sønnen Adolf Hansen Bollerød for 900 kroner. Maleren kalte huset Det lykkelige hus og Lykkehuset. 

Gaten het opprinnelig Nygårdsgaten, og eiendommen lå lengst nord i gaten. Etter kunstnerens død ble gaten omdøpt til Edvard Munchs gate til minne om ham. 

Som mange andre bolighus i nordre del av Åsgårdstrand, lå Munchs eiendom på gården Nygårds grunn. Tomten var bygslet, og Munch måtte betale en årlig bygselsavgift. 

Inne i huset

Interiør i eldre stue. En rosemalt kiste, hylle med pyntegjenstander.

Huset er bygd i tømmer i én etasje og er utvendig panelt. Stuen ligger i søndre del av bygningen. Midt i huset er en liten gang og et kjøkken med grue. På nordsiden var det en ved- og lagerbod. Den innredet Munch senere som gjesteværelse med et enkelt panel på veggene. 

Han innredet en liten entré og bygde veranda mot hagen. Entreen var opprinnelig et kott. 

Interiøret var enkelt. Stuen tjente også som soverom. Der sto det to store tresenger, et arbeidsbord, et gammelt klaffebord, hjørneskap og to lenestoler. I huset fantes en kiste som inneholdt alle brevene til Munch. Mannen som passet huset, hadde streng ordre om å ta godt vare på dem. I gangen er det en takluke til det romslige loftet, og på kjøkkenet finnes en nedgang til kjelleren.  

Edvard Munch bygde et atelier like sydøst for bolighuset. Atelieret er senere revet og gjenoppsatt som kopi. 

Bildet over til høyre: Kisten inne i stuen inneholder malerens brevsamling. Foto: NIKU v/Brit Heggenhougen.

Bildet under: Malerens seng. Foto: Anne Merete Knudsen.

Stor, mørkebrun, eldre sendt med senteteppe i oransje og gule toner Blomstrete tapet på veggen. Familieportretter på veggen.

Hagen

De første årene etter at Munch kjøpte eiendommen, ble det opparbeidet en frodig og velstelt hage med bær og frukt. Det ble også laget en kjøkkenhage med erter, gulrøtter, bønner, salat og agurker. Det var blomsterbed med asters, levkøyer og andre blomster. Rundt omkring vokste rosenbusker, syrin og jasmin. I et brev til sin tante skrev Munch en gang fra utlandet at hun og hans søstre måtte reise til Åsgårdstrand og nyttiggjøre seg alt som vokste i hagen. Søsteren Inger og andre familiemedlemmer laget saft og syltet vekstene fra hagen. 

Det hendte at Munch skrev fra utlandet og bad søsteren Inger besørge kjøpt solbær- og ripsbusker. Han skrev alltid utførlig om menn hun skulle henvende seg til for å få plantene hentet og plantet. Tross fattigdom, frost og forsakelse, var familien Munch blant de velstående. Alt grovarbeidet måtte derfor andre gjøre for dem. 

Munch pleide å sette maleriene sine til tørk mot steiner og busker i hagen. Der fikk de stå helt urørt, selv når han var lenge borte. 

Liten rødmalt bygning omkranset av gulnende trær. Til venstre en gul bygning.

Bildetekst: Atelieret rett ved siden av bolighuset. I bakgrunnen skråner hagen ned mot stranden. Foto: Anne Merete Knudsen.

Gammelt, åpent kjøkkenskap. Inni ses kaffeservise, på benken utenfor står tomme glassflasker.

Mot slutten

Det er sagt at Munch gled naturlig inn i miljøet i Åsgårdstrand. I den første tiden var han omgjengelig og stoppet gjerne lokalbefolkningen for å slå av en prat. Først etter at han hadde sluttet å bo der fast og bare kom innom på kortere besøk, ble han mer innadvendt. 

Munch fortsatte å bo i Åsgårdstrand somrene utover til 1905. Dette året kom han hit allerede i mars og ble værende et halvt års tid. Dette var det lengste oppholdet hans i byen. Siste gang kunstneren skal ha vært i Åsgårdstrand, var i 1937. 

Daværende Åsgårdstrand kommune kjøpte eiendommen etter kunstnerens død i 1944 for 5000 kroner.

Nabotomtene ble også innkjøpt og anlagt som park. I dag er eiendommen museum og åpen for besøkende i sommersesongen. 

Bildet til høyre: Kjøkkenskap. Foto: Anne Merete Knudsen.

Fredet

Eiendommen er fredet. Fredningen omfatter bolighus og atelier inkludert fast innredning som dører, listverk, tapet, ovner m.m, møbler og andre gjenstander som tilhørte ham samt hagen.

Litteraturtips

  • Gløersen, Inger Alver 1970: Lykkehuset. Edvard Munch og Åsgårdstrand. Oslo.
  • Hals, Harald II 1947: Edv. Munch og Åsgårdstrand. Artikkel i Vestfoldminne, bind 5,1943 – 47.
  • Weselsen, Einar Wexelsen u.å.: Maleriet i Vestfold 1600–1940. Utgitt av Haugar, Vestfold Kunstmuseum.

Hylle i bolighuset. Foto: Anne Merete Knudsen.

Bildetekst: Hylle i bolighuset. Foto: Anne Merete Knudsen.