Herregården i Larvik - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
  • Siv Abrahamsen og Stefan Brunvatne
  • 16. apr. 2013
  • 15. jul. 2016
  • Kulturarv

Herregården i Larvik

Herregården er en av våre flotteste bygninger fra barokktiden.

Bolig for den nye greven

Maleri av mann med langt, rødlig hår. Har på beskyttende vest. Puffermer.

Grevskapet Laurvig ble opprettet i 1671. Den nyutnevnte greven trengte et sted for sin administrasjon og en romslig bolig. Han ville ha en residens med god beliggenhet og med stor plass til hageanlegg og utsyn til sjøen. Det som i dag heter Herregårdssletta, hadde riktig beliggenhet – og Ulrik Frederik bestemte at det var der han ville bygge.  

Som stilen var i barokken, fikk Herregården et strengt symmetrisk utseende, med dører og vinduer på nøyaktige geledd. Hovedbygningen var i to etasjer med to enetasjes karnappfløyer mot syd. Den gang som nå var det også en øst- og en vestfløy mot nord slik at bygningene til sammen dannet en borggård.

Det var til den vakre borggården de fleste med ærend kom og møtte grevskapets menn.

Hovedbygningen var malt i en frisk rød teglfarge. Vi tror at fløyene var malt gule. 

Bildetekst: Ulrik Frederik Gyldenløve portrettert av Wolfgang Heimbach på 1600-tallet. Finnes på Frederiksborg Slot.

Her kan du lese mer om

Spansk forbilde?

Kun ett bygg i verden kan sies å likne på Herregården; den kongelige villaen Casa de la Nieve (Snøhuset) høyt oppe i fjellene nord for Madrid. Kan det være at greven kom dit på sin spaniatur på 1660-tallet, tenkte at dette så stilig ut, og bestemte seg for å be snekkerne sine kopiere stilen hjemme?

At Ulrik Frederik Gyldenløve sirkulerte i Spanias høye kretser, er i hvert fall temmelig sikkert. Han reiste hjem med den høye hedersbevisningen Grande av Spania

Kongelige endringerSolen skinner på rødmalt vegg og hvite vinduskarmer. Gulnende stort tre. Blå himmel.

I 1730-årene fikk Herregården to etasjer i sin fulle omkrets og utvendig panel. Sidefløyene ble erstattet med nye som var større og lengre. Bygningen fikk sin nåværende form.

Foranledningen til forandringene var at den dansk-norske kongen Christian VI skulle besøke Larvik i anledning sin rundreise i Norge. Ulrik Frederik Gyldenløves sønn, Ferdinand Anton Danneskjold Laurvig, ville nok by kongen en imponerende bolig – og splitter nye rom. Kongen og dronning Sophie Magdalene fikk i hvert fall hver sin nybygde leilighet til rådighet i annen etasje, dekorert og tapetsert med kostbare tekstiler. Mye av dette kan du fremdeles se i Herregården. 

Bildet over: Fløyen som ble ombygd og påført en andreetasje i 1733 i anledning kong Christian VI og hans dronning Sophie Magdalenes besøk i Norge og Larvik. I dette vestlige karnappet lå kongens leilighet. Foto: Siv Abrahamsen.

Fredet

Herregården var et forbilde for nybygg – ikke bare i Larvik, men i hele oslofjordområdet. På grunn av sin betydningsfulle plass i arkitekturhistorien ble bygningen fredet i 1923. Her finner du den i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).

Stor, eldre stue. Malte portretter på veggen. Hvitkalket peis. Dekor på taklister. Bruntoner.

Bildetekst: Spisegemakket i førsteetasje i midtfløyen tilhørte opprinnelig grevens herskapsleilighet og seremonigemakker. Etter våre begreper var rommet en blanding av dagligstue og spisestue. Foto: Eivind Hanch-Hansen.

Dekorerte tak i gul-, rød- og grønntoner.

Bildetekst: Taket i spisegemakket under restaurering i 2011. Foto: Jørgen Solstad.

Borggården i Herregården sett ovenfra Herregårdsfjellet. Tollerodden skimtes mellom trærne.

Bildetekst: Borggården - eller det indre gårdsrommet. Fjellet er brukt i arkitekturen og danner en av "veggene" i anlegget. Foto: Eivind Hanch-Hansen.