Våle prestegård - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Våle prestegård en vinterdag i 2006. Sett fra syd. Foto: Jørgen Solstad.
  • Jørgen Solstad
  • 23. nov. 2015
  • 11. jul. 2016
  • Kulturarv

Våle prestegård

Prestegården har røtter tilbake i middelalderen og har vært samlingssted for bygda.

Våle prestegård har hatt ubrutt forbindelse til Våle kirken siden kirke ble bygget i middelalderen, sannsynlig på 1100-tallet. Dette støttes av funn fra perioden 1155-1260 under prestegårdsbygningen.

  • Våningshuset på prestegården består av en ny og en gammel del. Den gamle delen (sidefløyen) er datert til 1641, mens hovedfløyen er oppført etter 1737. I tillegg hører driftsbygning, stabbur og brønnhus til gården.
  • Stedet var embetsgård og prestebolig med mange beboere og ansatte.
  • Våle prestegård ble fredet i 1991
  • Eiendommen eies og drives av Stiftelsen Våle prestegård. Her kan du lese om stiftelsen (vaalehistorielag.net).
  • Her finner du Våle prestegård i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).
  • Våle prestegård ligger innenfor et av de viktigste kulturmiljøene i Vestfold. Her kan du lese mer om det.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Jordflate med gnagerskjelett og målestokk.

Bildetekst: Vinteren 2015 ble det foretatt arkeologiske undersøkelser under gulvet i den eldste delen i sidefløyen. På bildet sees spor etter grevlingens herjinger, men også eldre bygningsmaterialer. Et kulturlag ca. 65cm under overflaten ble datert til høymiddelalder (1155-1260 AD). Foto: Brynhildur Baldursdottir.

Gammel historie

Hovedhuset på Våle prestegård er et stort, panelt tømmerhus i to etasjer med en L-formet grunnplan. Huset består av to bygningskropper som er satt inntil hverandre. Den vestre delen (som ligger nord-syd) er den eldste. Årringanalyse (kalles også dendroteknologi) har slått fast at deler av den er oppført i 1641. Hoveddelen (med orientering øst-vest) er oppført senere, sannsynligvis i 1737.

Det viktigste stedet i bygda

Prestegården har en sentral posisjon i norsk historie. I tillegg til å være et tradisjonelt gårdsbruk og bolig for presten, har den i tillegg andre viktige dimensjoner. Prestegården var som oftest den største og mest veldrevne gården i bygda med mange ansatte. Alle hadde før eller siden et ærend hit, og alle visste hvor den lå. Presten var også gjerne den mest velutdannede og kunnskapsrike personen i bygda, noe som medførte at nye ideer og kunnskap om f.eks. landbruk, byggeskikk, matkultur og vitenskap var konsentrert her. I tillegg ser vi ofte at prestegården fungerte som skysstasjon for veifarende og stoppested for menigheten. Her kunne man få mat og husly. Prestegårdene var i tillegg også samlingssted for bygdefolk i forbindelse gudstjeneste og kirkelige handlinger. Prestegården var et samlingspunkt - og derfor den viktigste informasjonssentralen i bygda.

Spor etter embetsfolk og allmue

På Våle prestegård er det fortsatt spor etter de gamle funksjonene som hørte til anlegget. Først og fremst er det spor etter presten og de rommene som hørte til embetet og som huset ham og hans familie. Disse ser man i dag i den nyere hovedfløyen.  I den eldre sidefløyen ser man tydelige spor etter funksjoner som har tilhørt tjenestefolk og allmuen. Her er bryggerhus med grue og bakerovn og drengestue fortsatt bevart.  Rom eller hus med disse funksjonene ble på en prestegård gjerne kalt borgstue Dette skriver seg fra 1600-tallet hvor menighetens folk tok inn i forbindelse med gudstjenester og besøk hos presten. Ordning medførte at allmuen selv måtte bekoste og vedlikeholde borgstua.

Allmuen skulle i tillegg holde og koste det såkalte herremak. Herrene det her er snakk om var gjerne embetsfolk som biskoper og proster på (gjennom)reise som skulle ha et «finere» husvære til disposisjon når de kom. Vi vet fra skriftlige kilder at Våle prestegård hadde sitt herremak i annen etasje over borgstua i sidefløyen.

Berømte konger på Våle Prestegård

Hovedveien mellom Bragernes (Drammen) og Larvik gikk i gammel tid gjennom Vålebygda og forbi prestegården. Det var derfor sikkert ikke uvanlig at fremmedfolk og høyerestående personer dro forbi og stundom stoppet. Det finnes sikre kilder på at to konger skal ha overnattet på Våle prestegård!

I november 1589 kommer kong Jacob VI av Skottland til Norge for å hente sin brud. Bruden, prinsesse Anne av Danmark, har på grunn av storm og uvær havnet i Norge i sitt forsøk på å krysse Nordsjøen til Skottland. Kongen går etter sigende i land i Tønsberg og reiser så videre over land mot Oslo hvor Anne venter. På denne reisen skal han ifølge kildene ha overnattet på Våle prestegård.  Siden dette var i 1589 kan ingen av de nåværende bygningene ha huset kongen. I forbindelse med omfattende restaureringsarbeider i sidebygningen de siste årene, hvor bl.a. gulvene i første etasje har vært tatt opp, har man funnet kulturlag og spor etter eldre bygninger. Disse er datert til perioden 1155-1260. Dette tilsier at det også sto bygninger her på 1500-tallet, og at disse har tilhørt prestegården. Det blir spekulasjoner og gjetninger å tenke seg hvordan prestegården da så ut, men man må anta at de holdt en standard som kunne tilbys en europeisk monark på statsbesøk.

Senere, på 1700-tallet, etter at dagens bygning var oppført, fikk prestegården nok et fornemt besøk. Sommeren 1749 var daværende konge i Danmark-Norge, Fredrik V på Norgesbesøk. Kongen med følge, som inkluderte en fransk teatertrupp og et italiensk operaensemble, tok inn på Våle prestegård for overnatting og middagstaffel. På sin reise bodde de også på Herregården i Larvik og Jarlsberg hovedgård utenfor Tønsberg. Vi kan bare tenke oss hvilken begivenhet dette må ha vært i samtiden, og noe tilsvarende har vel knapt funnet sted i innlandsbygdene i Vestfold siden.

Historisk mannsportrett.Historisk mannsportrett.

Bildet over til venstre: Jacob (James) VI av Skottland (senere Jacob I av England) (1566-1625). Portrett malt i 1606 etter John de Critz. Bildet til høyre: Frederik V av Danmark og Norge (1723-1766). Portrett av den svenske maleren Carl Gustaf Pilo. Kilde: Wikimedia Commons.