Casino - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
  • Anne Merete Knudsen
  • 16. apr. 2013
  • 23. sep. 2016
  • Kulturarv

Casino

Casino ble bygd av okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Krigshistorien sitter i veggene.

  • Casino ligger på Grefsrud ved Holmestrand.
  • Bygningen ble bygd av okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.
  • Casino har høy verneverdi, men er ikke fredet.
  • Her finner du Casino på kart (google.no).

Krigens spor

Casino er et utmerket eksempel på en tysk offisersmesse fra andre verdenskrig. I Vestfold kan to av okkupasjonsmaktens leirer sammenlignes med Grefsrud. Det er Torås på Tjøme og Oddane fort i Larvik kommune. Men ingen av dem har en offisersmesse maken til Casino på Grefsrud.

Bildet under til venstre viser en jerninnretning til å skrape jord av tyske militærstøvler. Til høyre håndtak av høy kvalitet. Foto: Anne Merete Knudsen.

Et jernstykke festet til en utvendig trapp.Dørhåndtak i smijern på hvit dør.

 

 

 

 

 

 

 

 

Fire hvite, innvendige dører. Trevegg. Smijernslysekrone.

Bildet over til venstre viser inngangen til spisesalen. Til høyre en av offisersmessens store smijernslysekroner. Foto: Anne Merete Knudsen.

Tysk militærleir

Sommeren 1940 begynte okkupasjonsmakten å bygge et brakkeanlegg på Grefsrødjordet ovenfor Kleivbrottet i daværende Botne kommune. Anlegget var del av okkupasjonsmaktens landsomfattende byggevirksomhet for å få plassert soldater i forlegninger over hele landet. På Grefsrødjordet ble det bygd 20 brakker inklusive Casino, men først i 1942 kom det belegg der, først av tyskere og deretter av norske legionærer.

Etter fredsvåren 1945 ble forlegningen benyttet til fremmedleir et par års tid. Da bodde det mange utlendinger der. Noen var gift og hadde familie i leiren. Deretter ble leiren bortleid til Europahjelpen som satte den i stand til å motta syke barn fra Mellom-Europa. Botne kommune overtok noen av brakkene som ikke trengtes til dette formålet. I 1951 overlot Europahjelpen Grefsrødleiren til Sosialdepartementet til hjem for åndssvake barn. Hjemmet ble kalt Solbø og ble satt i drift kort etter.

Peis med høy, hvit mur over. Trevegger og lysekroner.Casino

Casino er den eneste gjenværende bygningen av okkupasjonsmaktens anlegg på Grefsrud. Bygningen hadde funksjon som offisersmesse og het Casino som andre tyske offisersmesser gjorde. Bygget er oppført i én etasje med kjeller og loft under/over deler av bygningen.

Det flotteste rommet er selve offisersmessen. Salen er stor med åpen takstol, upanelte tømmervegger og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Det er malt blomstermotiver på vinduskarmene på nordre gavl og på dørkarmene. På langveggen mot øst står en åpen peis. Langs vestveggen er det bygd en forhøyning. I tillegg til å være spisesal for de tyske offiserene, ble rom som dette brukt til konserter, teater og kino. I taket henger to store smijernslysekroner. De har i likhet med flere andre tak- og veggarmaturer vært i bygget siden det ble oppført i 1941-1942.

Bildetekst: Peisen i spisesalen. Langt fra nøkterne, norske idealer. Foto: Anne Merete Knudsen.

Okkupasjonsmakten bygger i Norge

Tysk byggevirksomhet i Norge under andre verdenskrig var knyttet til krigsmaktens behov. Norge var strategisk viktig for tyskerne under hele krigen. Ved krigens slutt var omkring 450 000 tyskere i Norge. 50–100 000 av dem var sivile. Resten betjente ulike stridsanlegg.

Organisation Todt (OT) var tyskernes etat for planlegging og realisering av militære anlegg. Etaten var oppkalt etter den tyske ingeniøren Fritz Todt (1891–1942) som bygde opp organisasjonen i mellomkrigstiden. I 1940 fikk organisasjonen status som departement med Fritz Todt som Riksminister. Da han døde i 1942, overtok Albert Speer, men etaten beholdt sitt navn. OT-personell var underlagt militær lovgivning. Likevel hadde etaten en svært selvstendig stilling og fremsto nærmest som en halvmilitær organisasjon.

I Norge engasjerte OT både tyske og utenlandske entreprenører til byggearbeidene. Et større antall norske entreprenører (såkalte brakkebaroner) ble også trukket inn. Mange nordmenn tjente store penger på virksomheten. Ved store og teknisk kompliserte anlegg anvendte man vanligvis tysk teknisk ekspertise og tyske entreprenører og byggevarefirmaer.

Mange nordmenn deltok i bygge- og anleggsarbeidene helt frivillig. Men de fleste var tvangsutskrevet under trussel om represalier mot familien og inndragning av rasjoneringskort dersom de unndro seg. Krigsfanger ble også beordret til arbeidene. Sovjetiske og jugoslaviske krigsfanger var de største gruppene i Norge. Blant dem var det mange med erfaring fra byggevirksomhet.

Standardtegninger og et velutviklet typegalleri av stridsanlegg og bygninger muliggjorde den enorme byggevirksomheten i Norge. Som en følge av uensartet natur og mange vanskelige lokale forhold fremsto bygninger og anlegg likevel som uensartet.

Høystatusanlegg

Enkelte grupper av den tyske okkupasjonsmaktens forsvar hadde høyere status enn andre. Dette gjenspeiles i kvaliteten på bygningene og opparbeidelsen av utearealer.

Høystatusbygningene var gjerne bedre isolert, relativt store og hadde rommelige kvarterer. De er arkitektonisk forseggjort med søyler og svalgangsimitasjon. Fellesrom som peisestuer, haller og spisesaler var gjennomgående store. De hadde kasseterte tak. Og ikke sjelden var rommene dekorert med malerier på vegg og i himling. Svært mange større saler var beregnet på sceneforestillinger og filmvisninger. Noen steder var det innebygde losjer for musikere. Dette må sees i sammenheng med at tyskerne hadde en egen velferdsorganisasjon som skulle gjøre forholdene så hjemlige som mulig for offiserer og menige.

I høystatusanleggene inngikk peis i alle rom der folk skulle slappe av under uformelle sammenkomster. Mange peiser var gedigne og stilmessig svært forskjellige fra samtidige norske peiser. I disse rommene fantes også karakteristiske store smijernslysekroner med smårutete skjermer og ditto lampetter av en type som man fortsatt finner i tyske kneiper. Stilmessig hentet mange av disse anleggene impulser fra eldre norsk trehusarkitektur og dragestil. I hovedsak karakteriseres disse bygningene likevel av et tysk romantiserende uttrykk.

Lite møblert rom. Vinduer. Lysekroner. Dunkelt.

Bildetekst: Stue med kassettak. Foto: Anne Merete Knudsen.

Flere steder fikk utearealene en parkmessig opparbeidelse. I noen innførte man vegetasjon fra utlandet.

Felles for slike leirer er at de har en helt klart permanent karakter, noe som understrekes av solid bygningsmessig utførelse. På samme måte som man kan skille mellom høystatusleirer og vanlige anlegg, fikk det hierarkiske skillet mellom offiserer og menige også bygningsmessige konsekvenser. Generelt hadde offiserene høyere bostandard. De hadde egne spisesaler og samlingssteder som peisestuer og i en del tilfeller også bodegaer og bierstuber.

Messe- og velferdsbygg hadde en sentral posisjon i alle leirene. Flere av dem fikk en gedigen utforming. Få av messebyggene kan føres tilbake til enkeltarkitekter, men mange av dem har et arkitekttegnet preg. Vanligvis fikk messebyggene utgang til en eller flere terrasser. Enkelte hadde dessuten søyleganger eller overbygde terrasser med svalgangspreg. De fleste lå i tilslutning til hageanlegg. Der det var mulig, fikk messen en spektakulær plassering med god utsikt. Velferdsområdene var som regel forsøkt tilrettelagt så trivelig som mulig.

Casino i dag

Casino har fortsatt mange av de bygningsmessige kvaliteter som kjennetegner okkupasjonsmaktens byggverk. Bortsett fra noe manglende vedlikehold er bygget i god stand. Men hagen i syd er delvis utradert, og i nord er den overgrodd.

Det vil antagelig være fullt mulig å sette alt tilbake i opprinnelig stand.

Casino eies av Vestfold fylkeskommune.

Litteraturtips