Middelalder 1050-1537 - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Slottsfjellet står i dag som et symbol på middelalderbyen Tønsberg. Her oppe lå kongens borg, og høyden var så godt som uinntakelig. Tårnet er bygget på 1800-tallet. Foto: Vibeke Lia.
  • Vibeke Lia
  • 04. jul. 2016
  • 04. jul. 2016
  • Kulturarv

Middelalder 1050-1537

Kristning og statsdannelse.

Store samfunnsendringer

De stadig voksende høvding- og kongedømmene fra jernalderen ble etter hvert til en sentralisert kongemakt. Sammen med kristningen fikk dette store virkninger i samfunnet. Ved inngangen til middelalderen var Norge et land i borgerkrig. Høvdinger som sto mot hverandre og hvor trellehold fremdeles var vanlig. Ved utgangen av perioden var Norge et land i union med resten av Norden og med en katolsk kirkemakt som eide mesteparten av jorda. De første byene som har overlevd til i dag, ble dannet. 

Borgerkrig

Metallplate og målestokk.

Borgerkrigstiden regnes vanligvis som årene fra 1130 til 1240. Etter at kong Sigurd Jorsalfare døde i 1130 ønsket fler grupper å plassere sin mann på tronen. I det første tiåret skiftet alliansene, men mot slutten av 1100-tallet hadde to krigførende partier utkrystallisert seg. De er kjent som birkebeinerne og baglerne.

Snorre Sturlason beskriver to slag på Re utenfor Tønsberg på 1100-tallet. Sigurd Jarl og Erling Skakke tørnet sammen i 1163. Slagstedet er påvist. 1177-slaget er ikke påvist, men det markerte et vendepunkt i borgerkrigstiden ettersom Magnus Erlingsson vant og viste seg kongetittelen verdig.

Bildetekst: En sammenbrettet blyplate med runer. Runene er trolig starten på en bønn. Slike gjenstander finnes i blant stukket inn i kirkegårdsmurer. Forskerne tror de er små ofringer som folk har gjort for å bli kvitt sykdom eller få hjelp med noe annet de var opptatt av. Slike handlinger var egentlig ikke «lov» i katolisismen, og denne typen funn forteller oss derfor noe om hvordan folk tolket og brukte religionen i hverdagen. Dette runebrevet er funnet i Tønsberg. Foto: Vibeke Lia.

Tunsberg

Tunsberg vokste fram på 1000-tallet, trolig på strandområdet til en eldre gård. Enda eldre funn viser at det var etablert en fast jordbruksbosetning her forut for bydannelsen. Stedet lå gunstig til for kommunikasjon både over land langs raet og langs seilingsleden i Oslofjorden. Beliggenheten på halvøya med to separate løp for ferdsel sjøveis, en lun og god havn og muligheter for utvikling av et godt varslingssystem ved ufred – alt dette var faktorer som la til rette for et tidlig bysentrum nettopp her. 

Kongemakten var etablert i tønsbergområdet allerede i vikingtid, trolig med sete på Sem kongsgård, dagens Jarlsberg hovedgård. I middelalderen lå kongens residens på Slottsfjellet. Borgen på fjellet ble kalt Tunsberghus fra starten av 1300-tallet og var en av de mest sentrale riksborgene i kongeriket. Posisjonen ble svekket da de nordiske landene gikk inn i Kalmarunionen i 1397. I 1503 ble borgen inntatt og brent.

Mynt og målestokk.

Bildetekst: På 1200-tallet var Tønsberg en mektig by der kongen hadde godt fotfeste, og det foregikk utmyntning fra Slottsfjellet. Dette er en penning slått under kong Eirik Magnusson penning. Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Kirkene

Kristningen i Vestfold begynte rundt år 900 og foregikk under dansk innflytelse. De aller eldste kirkene er gått tapt, men fortsatt finnes 22 middelalderkirker spredt rundt i fylket. De fleste er steinkirker reist på 1100-tallet, én av dem er en stavkirke fra 1300-tallet.

Med kristningen endret gravskikken seg. Vi har ikke lenger gravminner på hver gård og heller ingen gravgaver som kan fortelle oss om folks skikk og tro i overgangen fra hedendom til kristendom. Enkelte gjenstander kan likevel fortelle oss noe om deres forestillingsverden, slik som runebrev og relikvier.

Boplasser

Det er sjelden arkeologene finner middelalderens boplasser, mest sannsynlig fordi de ligger under dagens gårdstun og bygninger. Men i skogen ikke langt unna middelalderkirken i Vassås i Hof ligger restene av en middelaldergård. De eldste åkrene her er datert til rundt år 1000. Etter en tid gror de igjen, kanskje rundt Svartedauden i 1349. Men kort tid etter dyrkes gård opp igjen, og gården er bebodd fra 1400 til 1650. Kanskje var ikke pesten så utslettende som man har trodd.

Store samfunnsendringer

De stadig voksende høvding- og kongedømmene fra jernalderen ble etter hvert til en sentralisert og institusjonalisert kongemakt. Sammen med kristningen fikk dette store virkninger i samfunnet. Ved inngangen til middelalderen var Norge et land i borgerkrig, med høvdinger som sto mot hverandre og hvor trellehold fremdeles var vanlig. Ved utgangen av perioden var Norge et land i union med resten av Norden og med en katolsk kirkemakt som eide mesteparten av jorda. De første byene som har overlevd til i dag, ble dannet.

 

Borgerkrig

Borgerkrigstiden regnes vanligvis som årene fra 1130 til 1240. Etter at kong Sigurd Jorsalfare døde i 1130 ønsket ulike grupper ønsket å plassere sin mann på tronen. I det første tiåret skiftet alliansene, men mot slutten av 1100-tallet hadde to krigførende partier utkrystallisert seg; birkebeinerne og baglerne.

 

Snorre Sturlason beskriver to slag på Re utenfor Tønsberg på 1100-tallet. Sigurd Jarl og Erling Skakke tørnet sammen i 1163. Slagstedet er påvist. Det kan du lese mer om her. 1177-slaget er ikke påvist, men det markerte et vendepunkt i borgerkrigstiden ettersom Magnus Erlingsson vant og viste seg kongetittelen verdig.

 

Tunsberg

Tunsberg vokste fram på 1000-tallet, trolig på en eldre gårds strandområde. En rekke enda eldre funn viser at det var etablert en fast jordbruksbasert bosetning her forut for bydannelsen. Stedet lå gunstig til for kommunikasjon både over land langs raet og langs seilingsleden i Oslofjorden. Beliggenheten på halvøya med to separate løp for ferdsel sjøveis, en lun og god havn og muligheter for utvikling av et godt varslingssystem ved ufred – alt dette var faktorer som la til rette for et tidlig bysentrum nettopp her.

 

Kongemakten var etablert i tønsbergområdet allerede i vikingtid, trolig med sete på Sem kongsgård, dagens Jarlsberg hovedgård. I middelalderen lå kongens residens på Slottsfjellet. Borgen på fjellet ble kalt Tunsberghus fra starten på 1300-tallet og var en av de mest sentrale riksborgene i kongeriket. Posisjonen ble svekket da de nordiske landene gikk inn i Kalmarunionen i 1397. I 1503 ble borgen inntatt og brent. Les mer om Tunsberghus her.

 

Kirkene

Kristningen i Vestfold begynte rundt år 900 og foregikk under dansk innflytelse. De aller eldste kirkene er gått tapt, men fortsatt finnes 22 middelalderkirker spredt rundt i fylket. De fleste er steinkirker reist på 1100-tallet, én av dem er en stavkirke fra 1300-tallet.

·        Les mer om Vestfolds middelalderkirker her.

·        Her kan du se en film om dem.

 

Med kristningen endret gravskikken seg. Vi har ikke lenger gravminner på hver gård og heller ingen gravgaver som kan fortelle oss om folks skikk og tro i overgangen fra hedendom til kristendom. Enkelte gjenstander kan likevel fortelle oss noe om deres forestillingsverden, slik som runebrev og relikvier.

 

Boplasser

Det er sjelden arkeologene finner middelalderens boplasser, mest sannsynlig fordi de ligger under dagens gårdstun og bygninger. Men i skogen ikke langt unna middelalderkirken i Vassås i Hof kommune ligger restene av en middelaldergård. De eldste åkrene her er datert til rundt år 1000. Etter en tid gror de igjen, kanskje rundt Svartedauden i 1349. Men kort tid etter dyrkes gård opp igjen, og gården er bebodd fra 1400 til 1650. Kanskje var ikke pesten så utslettende som man har trodd. Les mer om Vassås h

To personer arbeider innendørs. Lysstrimer fra et vindu. Mye støv i motlyset.

Bildetekst: Noen ganger finner arkeologene middelalderens bebyggelse rett under stuegulvet. Her er det innendørs utgravning i våningshuset på gården Them utenfor Tønsberg. Foto: Vibeke Lia.