Auve - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
To arkeologer graver frem en ryggsøyle fra en småhval. Foto: Einar Østmo.
  • 21. jan. 2014
  • 15. jul. 2016
  • Kulturarv

Auve

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Tunet på Auve er fredet. Gården har flere hundre år lang historie. Nordvest for gården ligger en 6000 år gammel boplass som er svært viktig for forskning på yngre steinalder. Området var bosatt også i jernalderen.

Eiendommen Auve strekker seg tvers over Vesterøya. Hovedbygningen er oppført i 1720 med påbygg fra 1790. Både eksteriør og interiør er fredet. Den representerer en bygningstype som var vanlig i kyststrøkene over store deler av Øst- og Sørlandet på 1700- og første del av 1800-tallet. Bygningstypen er et såkalt skjevrøstet svalgangshus og var vanlig for en samfunnsgruppe som hadde sitt utkomme fra sjøfart og jordbruk. Her finner du bygningen i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).

En arkeologisk utgravning under gulvet viste at det har stått en eldre bygning på stedet før, sannsynligvis på 1600-tallet. Men gårdens historie er eldre enn som så. De to gårdene Bentsrød og Tveitan vest for kulturmiljøet er nok skilt ut fra Auve i vikingtiden eller i tidlig middelalder. Her kan du lese rapporten fra den arkeologiske undersøkelsen under gulvet.

Tunet på Auve. En hvitmalt boligbygning i forkant. Utenfor den er det en hage med fargerike blomsterbed. I bakgrunnen flere rødmalte uthus.

Bildetekst: Tunet på Auve. Foto: Eivind Hanch-Hansen.

Auve er nevnt i 1390-årene, men etter navnet å dømme er den nok tatt opp i eldre jernalder. Navnet leses Ǫlfvin og er satt sammen av alfr (grus, grusbakke) og vin (åpent, lettdyrka jordstykke). Det var nettopp dette jordsmonnet folk så etter da de skulle bosette seg på et nytt sted. 

Når gårdsnavnet er fra eldre jernalder, ja, så må gården være ryddet lenge før Vesterøya ble landfast. Nærheten til og kontakten med havet har da også vært viktig for eierne gjennom årene. Fra 1600-tallet finner vi den lokalt vanlige kombinasjonen bonde, småbruker og sjømann. Det har også vært båtbyggeri på Auve. 

En arkeolog sitter inne i et hus og graver. Flere gulvplaner er fjernet. Jordbakken er kommet til syne. Bøtter på bakken. Arkeologen har på seg munnbind.

Bildetekst: Fra den arkeologiske undersøkelsen under gulvet på Auve i 2011. Foto: Vibeke Lia.

250 meter nordvest for tunet ligger en sjelden boplass fra yngre steinalder. Arkeologer har gravd ut deler av den og fått frem rike funn fra perioden 3900-4400 f.Kr., altså 6000 år gamle. Den gangen sto sjøen 22 meter høyere enn i dag, og boplassen lå på et lavt eid med en høy ås i øst og en beskyttende knaus i vest med skjærgården rett ved. Stedet ble oppdaget i 1972 da flint og keramikkskår dukke frem i en veigrøft. Det viste seg i løpet av utgravingen at det var bevart tykke kulturlag med bosettingsrester på stedet. Arkeologene fant mer enn 40 000 keramikkskår, matrester i noe av keramikken og store mengder brent og ubrent bein, deriblant bein fra småhval. Så i Sandefjord har det vært hvalfangere helt siden yngre steinalder! Auveboplassen har en viktig plass i forskning på yngre steinalder i Norge. 

Leirkarfragment med dekor. Fotografert på gråblå tekstil.

Bildetekst: Del av leirkar med komplisert snorstempeldekor. Pilspissen i flint er syv cm lang. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

På mange av kystboplassene fra samme tid som steinalderboplassen på Auve er det oppdaget enkle hus- eller hyttekonstruksjoner. Størrelsen varierer fra 7x4 meter til 5,5x4 meter og 4,5x3 meter. Alle ligger nær sjø eller elv. Beliggenheten og bevarte beinrester viser at jakt og fiske var viktig del av næringsgrunnlaget. Men funnene tyder også på at folk den gangen dyrket korn og holdt husdyr. Det er funnet avtrykk av korn fra bygg, hvete og hirse i leirklingen fra en hyttevegg, og det er funnet bein fra sau eller geit og muligvis tamsvin.  De som bodde på Auve, har nok utnyttet både det som var på land og det som var i sjøen.

Rett ved den sjeldne steinalderboplassen ligger tilsammen fire gravhauger, to av dem er det kun rester igjen av. 500 meter sørvest for Auve, nærmere Kvernberget og utenfor kulturmiljøet, ligger fem gravhauger. Samtlige er nok fra jernalderen. Jernalderboplassene er ikke funnet.

To arkeologer graver frem en ryggsøyle av småhval. De sitter på huk. En av dem heller innhold fra en flaske ned på funnet.

Bildetekst: To arkeologer preparerer en ryggsøyle av småhval under utgravningen av Auveboplassen i 1982. Foto: Einar Østmo.