Barkevik - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Arbeiderne står på brua ved Barkevik bruk. Foto: Vestfoldmuseene avd. Larvik museum, Per Nyhus’ fotosamling.
  • 21. jan. 2014
  • 11. jul. 2016
  • Kulturarv

Barkevik

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Det en gang så travle industrisamfunnet er nå en bortgjemt, liten perle for turgåere og båtturister. Gamle fortøyninger for seilskutene, en og annen grunnmur og restene av en isdam er vitnesbyrd fra industrien på stedet.

Barkevik er en trang bukt inn fra Langesundsfjorden, rett nord for Helgeroa. Her ble det rundt 1740 anlagt et industriområde med masovn og smie som filial av Fritzøe jernverk i Larvik. Trekull og jernmalm ble fraktet inn. Trekullet kom fra fjordområdet inn mot Porsgrunn, fra Eidanger og Bamble. Så å si all jernmalmen kom med seilskuter fra gruver ved Arendal og Langøy ved Kragerø. Verkets masovn i Larvik ble lagt ned i 1807. Råjern til smiing og støping ble så i mange år levert utelukkende fra masovnene i Barkevik og på Moholt i Siljan, helt til det i 1845 ble bygd en ny masovn ved Farriselva. Det ble da opprettet et jernstøperi i Barkevik. Stabil tilgang på trekull til støperiet var avgjørende for kontinuerlig drift. Derfor ble det på 1840-tallet bygd en stor mursteinsovn ved masovnen i Barkevik. Slike ovner krevde mindre arbeid og ga noe bedre utbytte enn milene. Men milebrenningen fortsatte fremdeles, særlig i de områdene som lå vanskelig til for fløtning. 

Ute på Fugløya, fire kilometer sørvest for kulturmiljøet, finnes det også spor etter industrien i Barkevik. Her ble det i tiden 1807-1812 bygd et batteri med 15 kanoner som ledd i forsvaret av Fredriksvern. Stein til murene ble ferget over fra Skitnerødtangen, mens slaggstein til kruttkjeller og vakthus ble hentet fra Barkevik.

Barkevikkilen kranset av skog i høstfarger.

Bildetekst: Barkevikkilen. Murverk og andre rester etter den gamle industrivirksomheten er synlig mange steder i området. Foto: Siv Abrahamsen.

Bøndene i området baserte seg i andre halvdel av 1800-tallet på trekullproduksjon for jernverkene. Det var en viktig næringsvei for dem i tillegg til tradisjonelt landbruk og fiske. Da jernverkene stoppet brått i tiden 1886-87, ble mange uten beskjeftigelse, men en ny næring var på gang: isproduksjon. Produksjon av naturis var testet ut allerede fra 1834 i Grenland. Da ble den første last med is til bruk som kjølemiddel sendt fra Porsgrunn til fiskerihavner i England. Salget av is til landene rundt Nordsjøen gikk bra. Så bra at det kom til storstilt utbygging i distriktet rundt 1870. Prisene var gode, spesielt i år med varme somrer og vintrer ute i Europa. Teknikker og verktøy var utviklet, og det ble skåret is på innsjøer og tjern. I tillegg ble daler og små tjern demmet opp. I løpet av kort tid ble det etablert over 20 anlegg med dammer og lagerhus rundt om fjordene i Grenland. Det var stort behov for arbeidskraft til dambygging og lagerhus, til skjøtsel av isdammene sommer og vinter og til sjøfart for å kunne levere ute i Europa. Mange spesialister på dambygging og steinarbeider flyttet også inn fra Bohuslän i Sverige. 

Ved slutten av 1800-tallet var inntil 300 mann sysselsatt i jernstøperi, mølle, sagbruk og isblokkproduksjon i området rundt Barkevik.

Isproduksjonen mistet hovedmarkedet i England ved krigens utbrudd i 1914. De fleste isdammene ble tømt for vann og lagerhusene ble revet eller råtnet bort i et fuktig miljø.I 1961 var det helt slutt på isproduksjonen. 

All gammel industrivirksomhet i Barkevik ble nedlagt før 1940.

Gammelt svart-hvittbilde av arbeidere som står på brua innerst i Barkevikkilen.

Bildetekst: Arbeidsstokken på Barkevik bruk samlet til fotografering. Bildet er tatt innerst i Barkevikkilen og viser jernstøperiet den gang det var i bruk. Foto: Vestfoldmuseene avd. Larvik museum, Per Nyhus’ fotosamling.