Bisjord - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Utsikt over Lågen mot Bisjord. Foto: Anitra Fossum.
  • 21. jan. 2014
  • 15. jul. 2016
  • Kulturarv

Bisjord

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Bisjord er en fredet lystgård fra 1800-tallet. Den forteller om et klassesamfunn i nedre Lågendalen. Lystgården har beholdt åpne områder rundt seg og kontakten med elven som var den viktigste transportåren.

Lystgården Bisjord ligger som en lunge midt inniblant vår tids industri- og forstadsbebyggelse langs Lågens bredder. Her finner du Bisjord i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).

Dørvrider på rødmalt dør.For et par hundre år siden passerte reisende på vei opp Lågen fra Larviksfjorden fergestedene Lågerøya-Tylterøya og Steinsnes-Vestre Halsen sør for kulturmiljøet. Langs elvebreddene lå beitemark og åker i skjønn blanding med skogkledde åser og langs elva et og annet gårdshus som skilte seg ut fra de vanlige bondegårdene. Dette var Undersbo, Bisjord, Yttersø og Nordby (tre kilometer nord for kulturmiljøet) - gårder som var kjøpt opp av velstående byborgere i Larvik på 1700- og 1800-tallet. De lå i høvelig rideavstand fra byen og ble i første rekke benyttet om sommeren som landsteder eller såkalte lystgårder.

Bildetekst: Dørvrider fra 1700-tallet innendørs på Bisjord. Foto: Eivind Hanch-Hansen.

Hovedhusene var i to etasjer. I første bodde en husmann eller en forpakter. Han dyrket grønnsaker og holdt kyr, han sådde til åkeren og skjøttet beitene. I en tid da hesten var det viktigste fremkomstmiddelet for dem som ikke gikk til fots, lønte det seg å dyrke sin egen «bensin» - høy til hesten.

Lystgårdene er samme type bebyggelse som vi finner i gamle byer som Tønsberg og Oslo i samme tidsrom. Forskjellen er at i de større byene ble slike lystgårder bygd i den gamle bymarka, på «byens løkker». I en ung by som Larvik fantes ikke slike. 

Tunet på Bisjord. Hvit hovedbygning og rødt uthus. Flere trær på tunet. En vei slynger seg over jordet mot tunet.

Bildetekst: Tunet på Bisjord. Lågen renner ved foten av åsen i bakgrunnen. Foto: Siv Abrahamsen.

Hovedbygningen på Bisjord fikk sin nåværende form på slutten av 1700-tallet. Den er svært verdifull ettersom den er et godt eksempel på storgårder fra slutten av 1700-tallet. Derfor er den også fredet. Det som utmerker Bisjord i forhold til de andre lystgårdene er det intakte jordbrukslandskapet rundt tunet, samt det gamle fergestedet Lågerøen nede ved elven. Forbindelsen mellom gården, elven og havet er intakt.

Svart-hvittbilde av folk i penklær ved oppdekket bord utenfor hovedbygningen på Bisjord.

Bildetekst: Bisjord i 1901. Foto: Ukjent fotograf. 

Herskapet fra Larvik holdt til i andre etasje der takhøyden var større. Det mest særpregede trekket ved lystgårdene i nedre Lågendalen er den høye annen etasjen over en lavere første etasje. De bevarte lystgårdbygningene kan grupperes etter ulike byggeskikkriterier basert på endringer, stil, eksteriør, grunnplan, alder og sosial tilhørighet. 1700-tallet omfatter Nordby og Unnersbo, 1810-20 kan vise til Bisjord, Yttersø, Hovland og Brekke (to og en halv kilometer nordvest og halvannen kilometer sør for kulturmiljøet). Norby og Yttersø fremstår som rene og gjennomførte uttrykk for sin tid, mens de andre – som Bisjord – representerer påbyggingsskikken, endret etter tidens krav og skiftende eieres lyster. 

Tunet på Bisjord ligger sentralt i et åpent landskap. Grønnkledd ås bak gården. I forkant Lågen og kontorbebyggelse.

Bildetekst: Kulturmiljøet ligger omgitt av vei, jernbane, industri og boligområder på østsiden av Lågen. Helt til høyre i bildet ses jernbanebroen og til venstre for den det gamle fergestedet Lågerøya. Den fredete hovedbygningen på Bisjord ligger i venstre del av bildet. Foto: Anitra Fossum.

  • Del
  • Google+
  • RSS
Utsikt over Lågen mot Bisjord. Foto: Anitra Fossum.
  •  21. jan. 2014
  •  08. jul. 2016
  •  Kulturarv

Bisjord

 

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Bisjord er en fredet lystgård fra 1800-tallet. Den forteller om et klassesamfunn i nedre Lågendalen. Lystgården har beholdt åpne områder rundt seg og kontakten med elven som var den viktigste transportåren.

Lystgården Bisjord ligger som en lunge midt inniblant vår tids industri- og forstadsbebyggelse langs Lågens bredder.

Dørvrider på rødmalt dør.For et par hundre år siden passerte reisende på vei opp Lågen fra Larviksfjorden fergestedene Lågerøya-Tylterøya og Steinsnes-Vestre Halsen sør for kulturmiljøet. Langs elvebreddene lå beitemark og åker i skjønn blanding med skogkledde åser og langs elva et og annet gårdshus som skilte seg ut fra de vanlige bondegårdene. Dette var Undersbo, Bisjord, Yttersø og Nordby (tre kilometer nord for kulturmiljøet) - gårder som var kjøpt opp av velstående byborgere i Larvik på 1700- og 1800-tallet. De lå i høvelig rideavstand fra byen og ble i første rekke benyttet om sommeren som landsteder eller såkalte lystgårder.

Bildetekst: Dørvrider fra 1700-tallet innendørs på Bisjord. Foto: Eivind Hanch-Hansen.

Hovedhusene var i to etasjer. I første bodde en husmann eller en forpakter. Han dyrket grønnsaker og holdt kyr, han sådde til åkeren og skjøttet beitene. I en tid da hesten var det viktigste fremkomstmiddelet for dem som ikke gikk til fots, lønte det seg å dyrke sin egen «bensin» - høy til hesten.

Lystgårdene er samme type bebyggelse som vi finner i gamle byer som Tønsberg og Oslo i samme tidsrom. Forskjellen er at i de større byene ble slike lystgårder bygd i den gamle bymarka, på «byens løkker». I en ung by som Larvik fantes ikke slike. 

Tunet på Bisjord. Hvit hovedbygning og rødt uthus. Flere trær på tunet. En vei slynger seg over jordet mot tunet.

Bildetekst: Tunet på Bisjord. Lågen renner ved foten av åsen i bakgrunnen. Foto: Siv Abrahamsen.

Hovedbygningen på Bisjord fikk sin nåværende form på slutten av 1700-tallet. Den er svært verdifull ettersom den er et godt eksempel på storgårder fra slutten av 1700-tallet. Derfor er den også fredet. Det som utmerker Bisjord i forhold til de andre lystgårdene er det intakte jordbrukslandskapet rundt tunet, samt det gamle fergestedet Lågerøen nede ved elven. Forbindelsen mellom gården, elven og havet er intakt.

Svart-hvittbilde av folk i penklær ved oppdekket bord utenfor hovedbygningen på Bisjord.

Bildetekst: Bisjord i 1901. Foto: Ukjent fotograf. 

Herskapet fra Larvik holdt til i andre etasje der takhøyden var større. Det mest særpregede trekket ved lystgårdene i nedre Lågendalen er den høye annen etasjen over en lavere første etasje. De bevarte lystgårdbygningene kan grupperes etter ulike byggeskikkriterier basert på endringer, stil, eksteriør, grunnplan, alder og sosial tilhørighet. 1700-tallet omfatter Nordby og Unnersbo, 1810-20 kan vise til Bisjord, Yttersø, Hovland og Brekke (to og en halv kilometer nordvest og halvannen kilometer sør for kulturmiljøet). Norby og Yttersø fremstår som rene og gjennomførte uttrykk for sin tid, mens de andre – som Bisjord – representerer påbyggingsskikken, endret etter tidens krav og skiftende eieres lyster. 

Tunet på Bisjord ligger sentralt i et åpent landskap. Grønnkledd ås bak gården. I forkant Lågen og kontorbebyggelse.

Bildetekst: Kulturmiljøet ligger omgitt av vei, jernbane, industri og boligområder på østsiden av Lågen. Helt til høyre i bildet ses jernbanebroen og til venstre for den det gamle fergestedet Lågerøya. Den fredete hovedbygningen på Bisjord ligger i venstre del av bildet. Foto: Anitra Fossum.