Bøkeskogen - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Turgåere på historisk grunn i Bøkeskogen. Foto: Anitra Fossum.
  • 21. jan. 2014
  • 15. jul. 2016
  • Kulturarv

Bøkeskogen

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Bøkeskogen er en grønn lunge med intakte kulturminner tett på byen. Her finnes boplasser, gravhauger og gamle veier. Bøkeskogen lå senere under Herregården i Larvik. Området har lenge vært viktig for friluftslivet og den lokale identiteten.

Forfatteren Dag Solstad beskriver stemningen i Bøkeskogen en sommerdag tidlig på 1970-tallet slik: “Bøkeskogen, grønn. Folk som spaserte langs stiene, tilreisende som satt og nøt nistekurver på grasbakkene, under de berømte trærne. Menn med oppbretta skjorteermer, og med jakka over skulderen. Kvinner i sommerkjoler. Sandaler.”

Historien i Bøkeskogen er langt eldre enn tiden da «fritid» ble et begrep for de brede lag av befolkningen. I steinalderen, for 8-10 000 år siden, var Bøkeskogen en stor, nordvendt strand. Mellom stranden og havet utenfor var det et nes. Neset ga ly mot naturkreftene utaskjærs, samtidig som veien var kort til ressurser og seilleder. I Bøkeskogen finnes rester etter flere boplasser fra den gangen. På en av dem har en heller (et fremspringende berg) tilbudt beskyttelse mot regn og vind. Her finner du en boplass i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).

Larvik sett fra Tollerodden. Sjøfronte med Farris Bad og Langestrand til venstre, Hammerdalen og bybebyggelse. I forkant havnebassenget. Over bybebyggelsen troner Bøkeskogen. Stålgrå himmel.

Bildet over: Bøkeskogen ligger hevet over Larvik sentrum. I steinalderen var skogen en nordvendt strand. Den gangen sto havet helt opp i dagens skogkant. Farriselven ligger i dalen til venstre for Bøkeskogen. Foto: Anitra Fossum.

Bildet under: Bøkeskogens gravhauger er spesielt lett å se om vinteren. Det ligger omtrent seksti graver her. Foto: Jan Lindh.

Snøkledte gravhauger i åpen skog. Vintersola kaster lange skygger.

Da Farriselven i sin tid brøt gjennom raet, ble det dannet en rygg på østsiden av elven. Dette stedet fant menneskene i jernalderen velegnet som gravplass. De reiste tallrike gravhauger over sine døde. 

Det skal ha vært rundt hundre gravminner opprinnelig i Bøkeskogen. De mer enn seksti gjenværende gravhaugene er ikke undersøkt av arkeologer, men det er tidligere funnet gravgaver herfra som avslører at de gravlagte var både kvinner og menn. Vi vet også at de døde representerer det øverste sjikt av samfunnet. Her finner du ett område med gravhauger i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no), hvis du panorerer i kartet, finner du flere.

Raet har alltid vært den viktigste hovedveien gjennom Vestfold, og rester av hulveier i Bøkeskogen viser at folk fra langt tilbake i tid har krysset elven her oppe ved Farriseidet. Her finner du ett av områdene med hulveier i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).

Grevskapet Laurvig ble opprettet i 1671. I den anledning ble Herregården bygd og inntil den et stort hage- og parkanlegg. Historiske kart og skriftlige kilder antyder at også Bøkeskogen hørte til dette anlegget med akser, alleer og veier. Kanskje var den grevens dyrehage eller jakthegn. 

Tidlig på 1800-tallet blir stedet betegnet som Fritzø Hestehave. Beiting fungerer som landskapspleie og gir en lys og åpen skog. Det er derfor lett å forstå at dette skogsområdet ble et yndet utfluktssted for folk fra byen. I 1884 skjenket godseier Treschow det til Larvik bys befolkning, og Bøkeskogen ble landets første offentlige friområde. 

Gammelt svart-hvittbilde av barn og voksne kledd i penklær utenfor en bygning. Benker og bord. Omgitt av skog.

Bildetekst: Den søndre restauranten i Bøkeskogen stod ferdig på 1870-tallet og var i bruk helt frem til 1960-tallet. Fotografiet tilhører Vestfoldmuseene avd. Larvik Museum, Per Nyhus’ fotosamling.

Området er siden den gang blitt mye brukt til byfester og markeringer, 17. mai-feiring, musikkarrangementer fra en friluftscene samt private arrangementer på det lokale spisested. Tidlig på 1900-tallet var det filmfremvising i en brakkelignende sommerkino i området. I samme tidsrom fantes også en skytebane for det brede publikum. 

Gammelt svart-hvittbilde av folkeforsamling i penklær, frakker, kjoler, tørklær på hodet. Alle ser mot fotografen. Norske flagg heist på stenger. Skog i bakgrunnen.

Bildetekst: Bøkeskogen og 17. mai hører sammen. Dette bildet er fra 1859 og er et av de eldste fotoene vi har av folkelivet i Larvik. Fotografiet tilhører Vestfoldmuseene avd. Larvik Museum, Per Nyhus’ fotosamling.

Bøkeskogen ble tidlig benyttet som friluftsområde knyttet til Farris Bad (tidligere Larvik bad). Badet hadde sitt utgangspunkt i oppfatningen om at vannet fra kildegrotten i nedkanten av raet hadde helsebringende kvaliteter. Det første badet ble etablert i 1843, og mot slutten av 1800-tallet hadde stedet et internasjonalt ry. Med tiden er flere steintrapper blitt bygget opp fra byen for å lette tilgangen til skogsområdet for rekonvalesenter og andre brukere. Ved toppen av en av de første av disse trappene ble det reist en utsiktspaviljong med servering av forfriskninger. Den eldste paviljongen i Bøkeskogen ble reist i 1870, mens den nåværende ble bygd i 1938. Forbildet er den kjente musikkpaviljongen Hollywood Bowl i California. I skråningene ned mot byen var det en periode fram til rundt 1950 tre forskjellige hoppbakker. 

Bøkeskogen er landskapsvernområde og del av Gea Norvegica Geopark. Geoparken er den første i Skandinavia og støttet av UNESCO. I de siste årene er skogen ytterligere tilrettelagt for turgåere.