Bommestad veiminne - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
En hulvei slynger seg gjennom skogen.
  • 21. jan. 2014
  • 15. jul. 2016
  • Kulturarv

Bommestad veiminne

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Bommestad har nasjonal verdi som veiminne. Dette er et av landets nøkkelområder til kunnskap om veihistorie. Området omkring Roligheten – Rauan viser gamle, intakte landskaps- og bosetningsstrukturer.

Mange vestfoldinger husker de beryktede Bommestadbakkane. Veistykket fra brua over Lågen og opp de bratte og svingete bakkene til Teien kunne lett føre til at bilen kokte før i tiden. I dag er både bilene og veien bedre, men de gamle veifarene er fortsatt synlige. 

Flyfoto av Bommestad, Lågen, Rauan og Roligheten sett fra nord mot syd. Kulturlandskap med gårder og skog. Kysten og havet i det fjerne.

Bildetekst: Flyfoto tatt på sommeren midt på 1990-tallet fra nord mot syd. Til venstre ligger Bommestadåsen hvor det går omfattende hulveisystemer fra Lågen og mot raet. Nedover mot havet, på venstre side av Lågen, ligger Rauangårdene og Roligheten. Foto: Isa Trøim.

Vestfoldraet har alltid vært en viktig ferdselsåre gjennom Vestfold. Der raet krysser Lågen ved Bommestad ble det et naturlig trafikknutepunkt med flere krysningspunkter i nærheten. Etter hvert ble det bygd bruer og bedre veier. Mellom gårdene Bommestad og Roligheten øst for elva finnes hele seks forskjellige generasjoner av ferdselsårer ved siden av hverandre, fra de eldste hulveiene og rideveiene til dagens firefelts motorvei. Mot nord ligger flere utgaver av den gamle veien til Hedrum kirke. Veiene er alle tidstypiske. Form og utseende er representativt for datidens krav og behov. Her finner du Bommestad i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).

En hulvei som ser ut som en sti, slynger seg gjennom grønn granskog. Lave gravhauger langs hulveien. Snorrett, gressgrodd vei går gjennom granskogen.

Bildetekst: På bildet til venstre ses en hulvei som går gjennom et gravfelt på Bommestad. Den er spor etter den eldste ferdselen. Til høyre en vei fra 1808. Datidens franske forbilder innebar så rette strekninger som mulig, uavhengig av terrengforhold. Foto: Ann Kathrin Jantsch og Jan Lindh.

Like spennende som veihistorien er navnehistorien. Gårdsnavnet Bommestad (Bóndϸingsstađir) betyr rett og slett «gården der bøndene holdt ting». Tinget som ga gården navn, er eldre enn vikingtiden. Det er ikke langt fra Bommestad til Tjøllingvollen og det gamle tingstedet Ϸjođalyng («lyngbevokst strekning der tinget for folket i et visst distrikt ble holdt»). Tinget på Bommestad var nok mer lokalt og ikke for et helt fylke. Begge kan likevel ha vært såkalte herađsting, samlingssteder for de frie bøndene i et bygdelag i hedensk tid. Rett utenfor kulturmiljøet i nordvest, under dagens E18, gravde arkeologene ut mer enn 300 kokegroper. Kokegropene kan settes i sammenheng med det gamle tinget. Her finner du kokegropfeltet i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).

Flyfoto av arkeologisk utgravningsflate. Mange mørke sirkler på flaten, de er kokegroper. Lågen til venstre. Et belte med trær mellom Lågen og utgravningsfeltet. Nederst i bildet E18.

Bildetekst: For å få plass til ny E18, ble det i 2006 gravd ut et stort kokegropfelt på Bommestad. Rundt 500 kokegroper ble undersøkt. Foto: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Mellom Bommestad og gården Tinghaugen rett utenfor kulturmiljøet i syd ligger det flere gårder som opprinnelig var gården Rauđarnir. Navnet sikter til det rødfargede jordsmonnet. 

I kulturmiljøet finnes et stort antall gravhauger. Opprinnelig var det langt flere. Gravfunnene vitner om en til dels meget velstående bondestand gjennom hele jernalderen. Blant annet er det funnet noen romerske sølvmynter fra første århundre etter Kristus, flere bronsekar, en fingerring av gull, sølvsmykker og flere halskjeder med glassperler.

Rundt Sankthans 1905 ble det funnet seks halsringer og to armringer i sølv på Øvre Rauan. Det er stemplet inn trekanter på halsringene, på to av dem er det også korsfigurer. De store ringene var lagt pent oppå hverandre med de små imellom. Dette gravfunnet er fra vikingtid. På Roligheten er det funnet en kvinnegrav som er rundt 400 år eldre. I gravhaugen lå det to forgylte sølvspenner (kalles relieffspenner), to bronsekar, et glassbeger, sølvhekter, glassperler, en fingerring av gull og jernredskaper.

Noen av de gravlagte var handelsmenn og -kvinner, andre var høytstående krigere. 

Her kan du lese mer om

Seks tvinnede halsringer og to armringer i sølv. Fotogravert mot lys bakgrunn.Draktspenne med dekor.

Bildetekst: Til venstre gravfunn fra vikingtid funnet på Øvre Rauan. Til høyre draktspenne fra kvinnegrav fra eldre jernalder. Foto: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 

Det har vært spekulert i om det finnes spor av en bygdeborg på Rolighetsåsen til tross for at det nesten ikke finnes rester av murer som sperrer tilgangen til platået. Slike murer finnes på andre borger og er bygd for å forhindre fiender i å innta borgen. På den annen side er det ikke slik at alle «bygdeborger» har vært festningsverk. Flere av dem har trolig vært religiøse samlingsplasser. 

Også steinalderens mennesker har etterlatt kulturminner i området. Steinøkser, flintskrapere og flintavfall har dukket opp gjennom årene. De viser at jegere og sankere tidvis har hatt leirplasser på det som den gang var et landskap med holmer, skjær, lune sund og bukter med overflod av mat i og ved sjøen.