Edvard Munchs hus - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Munchs hus og atelier. Foto: Jørgen Solstad.
  • 21. jan. 2014
  • 06. jul. 2016
  • Kulturarv

Edvard Munchs hus

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Edvard Munch (1863-1944) er landets fremste maler. Eiendommen i Åsgårdstrand er det eneste bevarte hjemmet hans. Mange av de mest berømte bildene hans har motiv fra Åsgårdstrand og stranden nedenfor eiendommen. Stedene kan oppleves den dag i dag.

Den store serien malerier kalt Livsfrisen ble unnfanget og utviklet mens Edvard Munch oppholdt seg i Åsgårdstrand, og flere av maleriene ble utvilsomt malt her, blant dem Pikene på broen, Livets dans, Melankoli og Eventyrskogen. I huset og hagen fant han ro til å arbeide, og han fant hvile i vanskelige perioder. Munch pleide å sette maleriene sine til tørk mot steiner og busker i hagen. Der fikk de stå helt urørt, selv når han var lenge borte. 

Et kjøkkenbord står foran et smårutete vindu med blondegardiner. På bordet står det servise for én person. Utsikt mot hage og et rødt uthus. Edvard Munch kjøpte det lille huset i 1898. Han kalte det Lykkehuset. Han var ikke ukjent med Vestfold. Familien hadde 1885 leid seg inn hos familien Deberitz på Grønlia i Borre. Sønnen i familien, Per Deberitz som selv ble maler, kunne huske at Munch alltid var på farten med store lerreter, og at han malte bilder av badende gutter på den lange Borrestranden litt nord for Åsgårdstrand.

Samme sommer innledet Munch et hemmelig kjærlighetsforhold til den gifte Milly Thaulow. De møttes på rutebåten på vei til Horten. Romansen blir ofte fremhevet som bakgrunn for mange av kjærlighetsmotivene i Livsfrisen, Munchs store kunstneriske prosjekt i 1890-årene. I 1887 ferierte Munch på Veierland, året etter i Tønsberg, og i 1889 leide familien et sommerhus i Åsgårdstrand. Så fulgte noen år som hotellgjest i byen før Edvard Munch selv ble huseier. 

Bildetekst: Fra kjøkkenet er det utsikt mot hagen og stranden. Foto: Jan Lindh.

Huset er bygd i tømmer i én etasje og er utvendig panelt. Stuen ligger i søndre del av bygningen. Midt i huset er en liten gang og et kjøkken med grue. På nordsiden var det en ved- og lagerbod som Munch senere innredet som gjesteværelse med et enkelt panel på veggene. Han innredet en liten entré og bygde veranda mot hagen. Interiøret var enkelt. I stuen, som også tjente som malerens soverom, stod det to store tresenger, et arbeidsbord, et gammelt klaffebord, hjørneskap og to lenestoler. I huset fantes en kiste som inneholdt alle brevene til Munch. Mange av hans personlige eiendeler finnes fortsatt i huset. Han bygde også et atelier like sydøst for bolighuset. Atelieret er senere revet og gjenoppsatt som kopi. 

Stue med seng, stoler og et hjørneskap. På veggen til høyre et smårutete vindu med blondegardiner. Til høyre en inngangsdør.

Hjørneskap, tallerkenhylle og bord.

Bildetekst: Stuen og kjøkkenet. Foto: Jørgen Solstad.

Mellom huset og stranden ligger hagen med frukttrær, bærbusker og andre nyttevekster. Hagen var viktig for Munch. Det hendte at han skrev fra utlandet og ba søsteren Inger om å kjøpe solbær- og ripsbusker til den. Han skrev alltid utførlig om hvem hun skulle henvende seg til for å få plantene hentet og plantet. 

Mange av Munchs mest berømte motiver er hentet fra stranden nedenfor huset hans. 

Stranden med sand og steiner. Til venstre en hage med store trær og smale stier.

Bildetekst: Stranden nedenfor kunstnerens hus. Bolighuset og atelieret skimtes øverst i parken. Foto: Anitra Fossum.

Åsgårdstrand var fast holdepunkt for Munch i mer enn 20 år. Det sies at han gled naturlig inn i miljøet. Den første tiden i byen var han omgjengelig og stoppet gjerne lokalbefolkningen for å slå av en prat. Etter at han hadde sluttet å bo der fast og bare kom innom på kortere besøk, ble han mer innadvendt. Da han døde, ble huset solgt til Åsgårdstrand kommune. I 1947 ble det åpnet som museum.

Huset med interiør, alterlieret og hagen er fredet. Her finner du det i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).