Gokstad - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Gokstadhaugen i silhuett mot himmelen. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren.
  • 21. jan. 2014
  • 15. jul. 2016
  • Kulturarv

Gokstad

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Gokstadhaugen ble gravd ut i 1880. Verden fikk for første gang se et vikingskip og skattene vikinghøvdingens grav. Gokstadfunnet er blant våre viktigste bidrag til verdens historie. Kulturmiljøet rommer mytiske stedsnavn og flere tusen år gamle boplasser.

Gokstadskipet ble bygget rundt 890 e.Kr. og satt i haugen rundt ti år etter. Om bord i skipet lå en vikinghøvding som døde i kamp da han var 50-70 år gammel. Han var del av et innflytelsesrikt, internasjonalt nettverk. Identiteten hans er likevel ukjent. Det pågår viktig forskning som skal forsøke å finne ut hvem han var og hvilken posisjon han hadde i samfunnet. Landskapet omkring Gokstadhaugen skjuler tallrike kjente og uoppdagede spor som kan kaste lys over spørsmålene. Høyteknologiske undersøkelser avslører også de som er skjult under dyrket mark.

Her finner du Gokstadhaugen i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).

Gokstadskipet sett rett forfra. Inne i Vikingskipshuset. Ingen mennesker.Arkeologer står dypt nede i haugen og løfter opp en kiste. Barn og voksne tilskuere ser på.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bildet til venstre: Gokstadskipet. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Bildet til høyre: Gokstadhaugen ble første gang åpnet i 1880. Skjelettrestene ble gjenbegravd i 1928. For at de ikke skulle bli fullstendig ødelagt, ble haugen åpnet i 2007 og kisten med knoklene hentet ut. Her bruker arkeologene en vakuumløfter for å heve den skjøre blykisten. Foto: Anitra Fossum.

I vikingtid sto havet inn i sørenden av kulturmiljøet. I strandkanten lå et bosetningsområde og flere graver der det i dag er åker. Arkeologiske funn herfra viser at det var en verkstedsplass her i vikingtid. Kanskje også et kjøpsted (kaupang). Den gang det var mulig å ro eller seile rundt innsiden av Vesterøya. Den skjermede og enkle atkomsten er svært gunstig for en handelsplass. Du kan lese mer om handelsplassen Heimdal her.

Flyfoto over Gokstadhaugen og sjøområdene mot syd.

Bildetekst: I vikingtid gikk strandlinjen tvers over bortre ende av de grønne jordene. Haugen ligger i det firkantede, grønne feltet i forkant. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren.

To arkeologer ligger på kne og graver fram båtnagler.

Bildetekst: En båtgrav på handelsplassen syd for Gokstadhaugen. Båten er for lengst råtnet bort. De hvite markørene og de små hullene viser hvor det ligger båtnagler. Foto: Anitra Fossum.

Frebergåsen lå som en øy i steinalderskjærgården. Her hadde menneskene lett tilgang på fisk, fugl, sjøpattedyr og spiselige vekster. I skogen finnes det da også flere rester av boplasser fra den tiden. I Frebergåsen finnes det også gamle veier, såkalte hulveier, som er dannet av hester og mennesker som ferdes her over et langt tidsrom. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor gamle de er. Her finner du hulveiene i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no). Men i Båsmyr sør for Frebergåsen er det funnet en stokkebro fra bronsealderen. Ved siden av broen fant arkeologene en padleåre. Funnet er altså tolket som en bro. Men det kan også være rester av et fangstanlegg for fisk. Slik anlegg virker på den måten at flaskehalser inn til langgrunne områder sperres og åpnes for å stenge inne fisk som går inn med tidevannet. Uansett forteller funnet at havet sto langt høyere den gang og at det var mulig å ferdes her i båt. Her finner du Båsmyr i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).

Gårdsnavnet Gokstad kan oversettes med gården til Gautr eller Gaukr. Mer eksotisk er navnet Freberg. Det er satt sammen av gudinnenavnet Freyja og berg, altså Frøyas berg eller ås. Var åsen helliget Frøya? Eller ble drevet kult tilegnet henne oppe på åsen?