Hammerdalen - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Akvarell fra 1916 som viser Hammerdalen, Farriselva og Langestrand. Tilhører Vestfoldmuseene.
  • 21. jan. 2014
  • 15. jul. 2016
  • Kulturarv

Hammerdalen

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Sagbruk og jernverk forandret Hammerdalen fra en stri elvedal til et levende og viktig industrisamfunn. De siste tiårene har den 600 år gamle industrihistorien blitt omdannet til en bydel med boliger, næringsvirksomhet og møteplasser for kunst og kultur.

Farriselven har alltid vært livsnerven i Hammerdalen. Før 1399 hadde munkene i Olavsklosteret i Tønsberg enerett på fiske og kverndrift i Nannar aanæ (den raskt strømmende elva). Dette var trolig Farriselven. Mot slutten av middelalderen vokste det frem omfattende trelasthandel både her og langs Lågen litt lenger øst. Eierne av den adelige gården Fresje oppe ved Farrisvannet hadde allerede i 1539 anlagt en oppgangssag drevet av vannkraft fra Farriselven. 

Akvarell som viser Hammerdalen, Farriselva og Langestrand.  Bygningene i Hammerdalen sett fra nordøst mot Farriselvens utløp i sjøen.

Bildet til venstre: Akvarellen er en kopi av et maleri fra omkring 1800 over en dør på Tranekjær slott i Danmark. Akvarellen er malt av fru Hansteen i 1916 og viser Hammerdalen, Farriselva og Langestrand. Tilhører Vestfoldmuseene, avd. Larvik museum.

Bildet til høyre: Kulturmiljøet sett fra nordøst - nesten samme synsvinkel som på akvarellen fra 1800 - mot Farriselvens utløp i sjøen. Foto: Anitra Fossum.

Peder Iversen (død i 1616) kan ha etablert jernhytte og stampemølle langs elvestrykene ned mot fjorden. Så tidlig som i 1623 finnes da også en beskrivelse av strandstedet med 10 hus vest for broen over Farriselven og 21 hus øst for broen. Befolkningen var mellom 150 og 200. Et jernverk av større omfang enn for lokal bruk kan ha vært i drift allerede i 1630-årene. På midten av 1600-tallet var Larvik for lengst etablert som en av samtidens mange, norske småbyer. Et kart fra 1688/89 viser tettbebyggelse i alle de tre buktene rundt Larviksfjorden: Langestrand straks vest for Hammerdalen, Torstrand og dagens bysentrum. Langestrand hadde færrest hus, men det meste av industrien lå her. 

Bildet over: Utsnitt av kart over Jarlsberg og Larvik amt (grevskapene). Bydelene Larvik, Langestrand og Torstrand er markert og det er tegnet inn broer over Farriselva og bybroen over Lilleelva. Hovedgårdene er også tegnet inn. Jordfallen og Damsbakken var lagt inn under Fritsø hovedgård som underbruk allerede på 1600-tallet og er ikke markert. Derimot er jernverkets hammer og masovn tegnet inn. Datering uviss, men før 1756. Tilhører Statens kartverk. 

Bildet under: Farrisvannet. Foto: Anitra Fossum.

Gammelt, håndtegnet kart.


Skogkledde åser kranser Farrisvannet. Skyer speiler seg i vannflaten.I 1653 inntraff to viktige hendelser. Handelsborgere etablerte seg i Larvik på fast basis. Dette året rammet også en naturkatastrofe herresetet oppe ved Farrisvannet og industrien nedover i Hammerdalen. Beretningene forteller at langvarig regnvær forårsaket et jordras som rev med seg Niels Langes to mektige steinhus på Fresje. Raset skapte en flodbølge nedover Farriselven. Vannmassene skadet og rev med seg boligbebyggelse, sager, møller, jernverk, et militært vakttårn, prestegården og halvparten av den gamle kirkegården. Trolig var det rundt denne tiden at Lange flyttet sin residens, Fritsøe Hus, ned til fjorden for godt.


Glassbeger, porselenkrittpipe, porselen og glasskår.Bildet til høyre: Fornemt søppel fra 1700-tallet funnet under utgravningen i «Overinspektørens hage» i Larvik: Perlkelchenglass fra Nøstetangen, kinesisk porselen, vakkert dekorert krittpipehode og skår av et såkalt vingeglass. Foto: Trude Aga Brun.  

I 2010 gravde arkeologer fra Vestfold fylkeskommune ut et område nederst i Hammerdalen. De fant slagg og kull sammen med luksusgjenstander og rester av bygninger under bakken. Funnene viser at Langene, eller mer sannsynlig de høyere betjenter/forvaltere, må ha bodd her i 1670. Her kan du lese mer om undersøkelsene.

Rundt 1660 måtte de siste gjenlevende av adelsslekten Lange selge gods og eiendommer til Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Han fikk dermed kontroll over hele det verdifulle området for trelast, byutvikling og jernverksvirksomhet samt den viktige havnen ved utløpet av Farriselva. I 1671 ble godset opprettet til arvelig grevskap for Gyldenløve.

I 1805 var den siste greve av Larvik i en vanskelig gjeldssituasjon. Han måtte selge Larvik grevskap tilbake til den danske kongen. I perioden 1805-1835 var det skiftende eierinteresser, men i 1835 overtar Fredrik W. Treschow. Dette er starten på en ny giv for industrien i området. Området er fremdeles i samme families eie. 

Jernverket var kjernevirksomheten blant Fritzøebedriftene ved Farriselva fra frem til nedleggelsen i 1868. Det var et av landets største jernverk med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Treforedlingsindustrien ble viktigere, og skogen ble råstoffoppland for den videre virksomheten.

Farriselven sett oppstrøms med de gamle fabrikkbygningene til høyre.Industribebyggelse.

Bildet over til venstre: Farriselven renner sentralt gjennom kulturmiljøet. Elven kan være den samme som middelalderens Nannar aanæ. Fritzøe Mølles røde silhuett preger området. Foto: Anitra Fossum.

Bildet over til høyre: Nytt liv i gamle bygninger i Hammerdalen. Bruk er vern. Foto: Anitra Fossum.