Hanekleiva - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Hulveiene i Hanekleiva. Foto: Eline Røsseng.
  • 21. jan. 2014
  • 15. jul. 2016

Hanekleiva

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

I denne fjellskråningen ligger flere tusen år gammel veihistorie. Akkurat her hvor åsen mellom kysten og innlandet er overkommelig, er veiminnene tett sammenvevd med landskapet.

Sandesletta er det gjenfylte krateret etter Sandevulkanen. De bratte kraterveggene har alltid vært en utfordring for dem som skulle reise innover i Vestfold til Hillestad, Hof, Botne og Våle. Man tok av ved Teien i Sande og ga seg opp Hanekleiva. I de bratte skråningene er veihistorien fortettet. Mellom tunnelinngangen på E18 og riksvei 319, som slynger seg oppover, finnes fortsatt rester av de eldste veiene. De synes som lange, dype spor i terrenget og er dannet fra de første menneskene fant det nødvendig og fornuftig å gå opp disse drøyt 200 bratte meterne. Slike veiminner kalles hulveier. 

Her finner du hulveiene i Hanekleiva i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).

Utsikt over Sandesletta. Sandeelva slynger seg blant jordene. I bakgrunnen en skogkledt ås.

Bildetekst: Sandesletta. I høyre del av den skogkledte åsen ses E18. Hanekleivtunnelen ligger i midt på bildet med hulveiene rett over tunnelåpningen. Foto: Anitra Fossum.

Hulveiene i Hanekleiva er helt spesielle. De er svært tydelige å se, godt bevart og den eldste av fire generasjoner vei på et naturlig overgangssted i landskapet. Nest eldst er Gamle Kongevei som ser ut som en gammel kjerrevei, deretter følger riksvei 319 og dagens E18.

Når folk hadde gått over åsen, kom de til Eplerød.  Videre sørover mot Hillestad passerte man Hillestadvulkanen, der gården Auerød ligger omtrent midt i det innsunkne krateret. Krateret er begrenset av Hillestadvannet, Haugestadvannet og det meste av Vikevannet i sør og mot vest. I øst går grensen ved Orebergvannet (like øst for Hvittingen), og i nord omtrent ved Eplerød. Veien fra Sande til Hof går for en stor del inne i dette krateret.

En person går tur i en hulvei i en åpen granskog.

Bildetekst: Veiene er slitt ned i terrenget av flere hundre års bruk og naturlig erosjon. Foto: Jan Lindh.

Det er ikke mange årene siden veivalget for reisende sto mellom Hanekleiva eller Angers Klev litt lenger syd (utenfor kulturmiljøet). Angers Klev går opp ved Bogen, deretter over platået vest for Holmestrand by og ned igjen ved Kleiverud og Ramberg i sør. På kartet fra 1825 kalles denne veien for Gamle Kongevei. Den var hovedferdselsåren gjennom Vestfold mot sør langs kysten. Oslobiskop Jens Nilssøn reiste i 1593 på visitas til Vestfold. Han beskrev oppstigningen i Angers klev slik: «Siden dro vi sørøstover [fra Sande prestegård] et lite stykke, og vi kom til Angerskleffuen, hvilken er 1 stor fjerding lang oppover, saare ond vey, der dro vi oppover mot sørøst, og vi måtte gå [hittil var de blitt transportert med hest og kjerre] på grunn av alle klippene og stenene». Det må ha vært samme opplevelsen å forsere Hanekleiva.

Illustrasjon som viser hulveier i Hanekleiva, E18 og riksvei 319.

Bildetekst: Områdene med hulveier i Hanekleiva er tegnet inn med data fra flyskanning som bakgrunn. Hulveiene er linjene inne i de blå områdene. Dagens E18 går nord-syd, og riksvei 319 slynger seg opp åsen. Illustrasjon: Julie Karina Øhre Askjem.

Kystveien fra Sande til Holmestrand og videre mot sør heter Sørlandske hovedvei. Den er forrige generasjon E18 og er av nyere dato. Strekningen sto ferdig i 1793: «Denne vei var paa en strækning af mere end en halv mil for største delen muret i sjøen af stene udmineret af porfyrklipperne, og betegnedes den gang som malerisk ved de overhængende klippevægge paa den ene side og fjorden paa den anden», heter det i en beskrivelse fra 1914. 

I dag går hovedveien gjennom Vestfold i tunnel under Hanekleiva. Der reisende før måtte over åsen, reiser vi i dag gjennom den.