Kaupang, Huseby, Lunde og Gjerstad - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Utgravningsfelt på Kaupang i 2002.
  • 21. jan. 2014
  • 08. jul. 2016
  • Kulturarv

Kaupang, Huseby, Lunde og Gjerstad

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Arkeologiske undersøkelser på Kaupang har vist at handelsstedet “Sciringes heal”, kjent fra skriftlige kilder på slutten av 800-tallet, lå her i Tjølling. Sammenhengen mellom sjøen, gårdene og kaupangen er tydelig. Kulturmiljøet har internasjonal verdi.

Utgravinger tidlig på 2000-tallet og analyser av det som tidligere er fremkommet på Kaupanggårdene, gir et bilde av et viktig internasjonalt knutepunkt for produksjon, handel og gaveutveksling i vikingtid. Nordnorske høvdinger som Ottar møtte her ledende skikkelser fra områdene rundt Nordsjøen og Østersjøen.

Vektlodd, mynter og betalingssølv fotografert på mørk bakgrunn.

Funn fra Kaupang. På bildet over ses vektlodd, mynter og betalingssølv fra utgravningen i 2000-2002. Glassperlene og det korsformede hengesmykket av sølv på bildet under er fra en av gravene på Kaupang. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Glassperler og korsformet hengesmykke av sølv.

Litt tilbaketrukket fra Kaupangen lå det en stor hallbygning på gården Huseby. Størrelsen på huset og gjenstander funnet i tuften viser at dette var gildehallen til en mektig høvding. Gravfunnene omkring Kaupang gjenspeiler dette øverste sosiale sjiktet. Men dette er ikke begrenset til Kaupang og Tjølling. Gravfunn fra hele søndre og midtre Vestfold, da særlig langs kysten og oppover i Lågendalen, viser at også mennesker i disse områdene deltok i handelen. 

I den spede begynnelsen rundt år 800 var kaupangen et sted for årlige handelsstevner. Vestfold ser ut til å ha vært styrt fra Jylland den gangen. Så mest sannsynlig var det en lokal høvding og en danekonge som anla kaupangen. Snart ser det ut til at folk bodde her hele året. På 900-tallet svekkes kontrollen fra Jylland. Samtidig mister Kaupang noe av sin betydning, og stedet bærer mer preg av å være en markedsplass. 50 år senere opphører virksomheten fullstendig. 

Du kan lese mer om Kaupang her.

Universitetet i Oslo har gitt ut tre bøker om utgravningene på 2000-tallet: 

Tre arkeologer er ute på Kaupang. Én av dem sitter på en firehjuling. Alle studerer en skjerm som viser georadarmålinger.Utgravningsfelt på Kaupang i forgrunnen og Kaupangkilen i bakgrunnen. Smale sjakter og groper på utgravningsfeltet. Flere arkeologer sitter og graver. Noen av dem under en parasoll. Et stort telt rett utenfor utgravningsfeltet.

Bildet til venstre er fra 2010 da georadar ble brukt for første gang på Kaupang. Vikingbyen ligger på jordet i bakgrunnen. Til høyre utgravningene i 2002. Foto: Øyvind Arntsen og Trude Aga Brun.

Høyteknologiske undersøkelsesmetoder som georadar, magnetometer og laserskanning fra fly har mangedoblet antallet kulturminner på gårdene Lunde, Gjerstad, Huseby, Guri, Valby og Nordre Kaupang. Dette er utpløyde gravhauger og bebyggelsesspor som sammen med bevarte kulturminner og restene av kaupangen danner et bredt sammensatt kildemateriale til å forstå vikingtidens handelsplass. Veldig spennende er funnet av mer enn 700 kokegroper i åkeren på Lunde. Bondens våkne blikk satte arkeologene på sporet. Enorme mengder mat til store gjestebud har vært stilt i stand i disse gropene.  

Kulturlandskap ved Huseby. Vide, brune jorder. Gårdsbebyggelse og tettstedsbebyggelse i det fjerne. Bildetekst: På Huseby fant arkeologer en høvdingehall fra vikingtid. Tjøllingvollen i bakgrunnen. Foto: Trude Aga Brun.

Ser vi Huseby som hovedgården i et høvdingdømme der høvdingen hadde kontroll over kaupangen nede ved Viksfjorden, må vi også se for oss at høvdingen rådde over andre gårder i nabolaget og menneskene der. Huseby var kun én av gårdene i den store opphavsgården som trolig het Skíringssalr. Skiringssal kan i det store og hele ha tilsvart det gamle Tjølling sogn. Flere av gårdsnavnene vitner da også om at de er skilt ut fra en eldre storgård: Østby (gården øst for hovedgården), Bjønnes (nes/rygg i landskapet der det ble etablert en gård/bø) og Kaupang (navn etter kaupangen og etablert etter at denne var lagt ned). Gårdsnavnet Guri (gud-vin, gudenes slette) behøver ikke være så veldig gammelt, for navnetypen var i bruk også i vikingtiden. Alle disse gårdene ligger i det skrånende landskapet ned mot Viksfjorden. 

Rett øst for kulturmiljøet ligger Tjøllingvollen med det gamle tingstedet Ϸjođalyng («lyngbevokst strekning der tinget for folket i et visst distrikt ble holdt»). Dette kan ha vært det lokale herađsting, tingstedet for de frie bøndene i et bygdelag i førkristen tid. Bygdelaget tilsvarte nok opphavsgården Skiringssal.

På Tjøllingvollen ble det i første halvdel av 1100-tallet reist en stor steinkirke med mange og flotte portaler. Kirken ble viet til Sta. Maria, St. Mikael og Sta. Sunniva. Vi vet lite om hvem som fikk bygd kirken, men den må uansett ses som et uttrykk for at mektige mennesker bodde i dette området i tiden fra slutten av 700-tallet til godt inn på 1200-tallet. På 1300-tallet er kaupangen bare et sagn og kirken en vanlig sognekirke. 

Flyfoto av Tjøllingvollen, Kaupang og sjøområdene utenfor. Tettstedsbebyggelse, jordbrukslandskap og skjærgård.

Bildetekst: Flyfoto tatt midt på 1990-tallet fra nord mot syd. I forkant på høyre side ser man Tjølling middelalderkirke og tvers over hovedveien og til venstre ligger Tjølling prestegård. Fra hovedveien i høyre del av bildet og nedover mot havet slynger veien seg forbi Husebygårdene og videre nedover mot Kaupangkilen. Foto: Isa Trøim.