Mellom Bolæren - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Fangeleiren sett fra sjøen. Foto: Carl Fredrik Christensen etter tillatelse fra Carl Ove Christensen.
  • 21. jan. 2014
  • 15. jul. 2016
  • Kulturarv

Mellom Bolæren

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Mellom Bolæren har spor fra krig og fred, fra skipsfart, karrig landbruk og bronsealderens mytiske forestillinger om havet. En liten øy kan romme lang og variert historie.

På de høyeste toppene ligger rester av store gravrøyser fra fjerne tider, muligens så mye som 3000 år gamle. To av dem ble åpnet og undersøkt på 1860-tallet, og begge inneholdt to gravlagte mennesker. De var plassert i hver sine kister lagd av kantstilte heller og med store, flate steiner over. Ingen gravgaver ble funnet. Her finner du den vestligste gravrøysa i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no). De andre finner du hvis du panorerer i kartet.

Gravrøys bygd av mosegrodde steiner ligger i åpen furuskog.

Bildetekst: Gravrøys på Mellom Bolæren. Foto: Birgit Brosø.

Navnet Kongshavnsund mellom Østre og Mellom Bolæren er interessant. Navnet og en kompassrose hogd inn i en bergknatt på Østre Bolæren ut mot sundet vitner om at det her er en gammel havn. Kompassrosen er sannsynligvis fra midten av 1500 tallet. Den ble brukt av loser på stedet.

Første gang vi hører om bosetting på Mellom Bolæren er i 1657. Da bodde en kar ved navn Hans her. Han overlevde nok på hva sjøen kunne gi, i tillegg til de to kuene og de tre sauene han hadde. I 1875 bodde det 33 mennesker der ute. Samtlige menn var fiskere, sjømenn eller loser. Kvinnene og barna drev det karrige landbruket. I tillegg til alle kystbøndenes bruk hadde også grev Peder Anker Wedel Jarlsberg rundt 1840 fått reist seg en fritidsbolig på øya. Så vel Bolærne som en rekke underliggende øyer, holmer og skjær hadde nemlig hørt under Jarlsberg (tidligere Sem kongsgård) helt siden vikingtiden. Grevens fritidsbolig kalles Grevestuen og ligger i en lysning i skogen. Den er fredet. Her finner du den i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).

I dag framstår to av de gamle småbrukene på Mellom Bolærens vestside samt den såkalte Grevestuen i nyrestaurert utgave.

En bygning i en lysning i skogen.

Et lite småbruk med med én hvit og to røde bygninger på den grønne gressbakken. Flere personer går innimellom bygningene.

Bildetekst: Grevestuen (til v.) og et av småbrukene i Jensesund. Foto: Jørgen Solstad.

I 1916 ble Bolærne med de øvrige øyene ekspropriert av Forsvaret for å bygge ut et festningsanlegg i Ytre Oslofjord. I 1939 måtte alle sivile flytte fra Mellom Bolæren. Under andre verdenskrig ble anlegget kraftig rustet opp av tyskerne. Selve militæranlegget lå etter krigen på naboøya Østre Bolæren. Mellom Bolæren ble brukt til øvelsesområde med skytebane og nærstridsløype, mens den vestligste av de tre øyene fungerte som nasjonalt utstyrsanlegg. 

Fangeleir sett fra sjøen. Til høyre skjul med runde tak, til venstre bygninger. Et vakttårn på bakketoppen i bakkant.

Bildetekst: Fangeleiren sett fra nordøst mai 1945. Foto: Carl Fredrik Christensen, Milorg. Gjengitt etter tillatelse fra Carl Ove Christensen.

Under siste verdenskrig ble det opprettet en leir for sovjetiske krigsfanger på østsiden av Mellom Bolæren. Den var arbeidsleir fra høsten 1943. 300 sovjetiske krigsfanger ble brukt til bygging av de militære anleggene under umenneskelige forhold. Fra desember 1944 ble syke krigsfanger ble sendt hit. På grunn av ekstrem smittefare var de sovjetiske fangene nærmest overlatt til seg selv. De levde under umenneskelig forhold. Dødeligheten var meget høy. Leiren ble brent oktober 1945.

I 1953 skal 28 døde fanger ha vært gravd opp og flyttet til krigskirkegården på Vestre gravlund i Oslo. Antallet er imidlertid usikkert.

I dag kan man fortsatt se rester av dette smertefulle, men viktige kulturminnet fra vår nære historie. Porten inn til leieren med et skilderhus (bu for én vakt) er gjenskapt, og fortsatt finnes rester etter veier, gjerder, fangebrakker og vakttårn i landskapet. 

Fire personer står med ryggen til og ser innover en gressgrodd leir. Én av dem peker innover veien. En grind på tvers av veien noen meter foran dem. Et vakthus til venstre for dem.

Arkeologer jobber på en flate i terrenget nede ved sjøen. Noen av dem er kledd i signalgule arbeidsklær I sentrum går en person og triller på et instrument, en georadar.

 

Bildetekst: Bildet til venstre er fra en georadarundersøkelse i 2012 av gravplassen der en del av de døde, russiske krigsfangene ble gravlagt. Til høyre inngangen til leirområdet. Foto: Anitra Fossum.

Det var storstilt militær aktivitet på Bolærne før de ble solgt til Nøtterøy kommune og Vestfold fylkeskommune i 2004.  Siden da har de tre Bolærne og resten av de tidligere militære øyene smått om senn blitt åpnet for allmenheten.