Slottsfjellet og Tønsberg middelalderby - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Utsikt mot Slottsfjellet og Nordbyen. Foto: Anitra Fossum.
  • 21. jan. 2014
  • 15. jul. 2016
  • Kulturarv

Slottsfjellet og Tønsberg middelalderby

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

På Slottsfjellet ligger restene av Tunsberghus, Norges største borganlegg i middelalderen. Borgen er uløselig knyttet til middelalderbyen og kongssetet. Borgen og byen har nasjonal verneverdi.

Sagaene beretter om et borganlegg bygd i tre på Slottsfjellet rundt midten av 1100-tallet. Men det er først med kong Håkon Håkonssons byggearbeider i første halvdel av 1200-tallet at ringmuren og porttårnene i stein kom på plass. Trolig var det i hans regjeringstid at også de store hallene i tre ble bygd. Bare grunnmurene synes i dag. Sønnen Magnus Lagabøte reiste teglkastellet få tiår senere. I den anledning ble teglverket på det lavere platået i nord etablert. Også andre deler av borganlegget ble reparert eller forsterket med teglstein. I dag kalles stedet der teglovnen ble bygd, for Tallak eller Tælæk. 

Her finner du Slottsfjellet og middelalderbyen i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).

Virtuell fremstilling av Tunsberghus med mur, tårn og andre bygninger.

Virtuell fremstilling av Tunsberghus med mur, tårn og andre bygninger.

Bildetekst: Tunsberghus i 1372. Illustrasjon: Norsim i samarbeid med NIKU og Slottsfjellsmuseet.

Den eldste steinbygningen på Slottsfjellet er kirken som ble oppført rundt midten av 1100-tallet, viet St. Mikael. Kirken var i første rekke et slottskapell til bruk for kongen og hans hoff. Fra 1309 ble den ett av kongens private kapeller. I kortere eller lengre perioder på 1300-tallet holdt kongen og hoffet til på Slottsfjellet. Her ble viktige nasjonale og internasjonale møter avholdt. 

Her kan du lese mer om Tunsberghus' historie.

Kart over bysentrum med middelalderens veier og bygninger markert.Kart over Tunsberghus.

Bildetekst: Tunsberghus. Illustrasjon: Bjørg Pettersen og Jan Brendalsmo, NIKU.

I Tønsberg sentrum finnes mangfoldige rester av middelalderbyen med Kongsgården og Olavskirken som de mest kjente, synlige ruinene. Her finner du  mer informasjon om Kongsgården (brage.bibsys.no). Under bakken ligger rester av bygninger, gater og havneområder. Byen var på sitt livligste på 1200-tallet. I nord strakte den seg mot Slottsfjellet, i syd og øst til Olavsklosteret og Gråbrødrenes kloster. Bystrukturen i sentrum er fortsatt middelaldersk. 

To arkeologer kledd i gule signalvester jobber nede i dyp grøft i bysentrum. Biler på parkeringsplass til venstre og en vei til høyre. Tre personer går langs kanten av grøften og snakker med arkeologene.

Bildetekst: Utgravning av hustufter fra 1300-tallet i Nedre Langgate. Foto: Trude Aga Brun.

I senmiddelalderen var borgen på Slottsfjellet residens for lensherren. Det var stadig om- og påbygginger av borganlegget. Under opprørene mot kong Hans i 1502 og 1503 ble Tunsberghus angrepet, og ved den siste anledningen ble borgen inntatt, plyndret og brent av en hærstyrke sammensatt av en svensk styrke og bønder fra Sande nord i Vestfold. Borgen ble ikke gjenoppbygd, og store mengder stein herfra ble etter hvert fraktet ut og brukt i byggingen av Jarlsberg hovedgård. At det var jarlsberggrevene som hentet stein i ruinene, var bare rett og rimelig. Borganlegget må ses i nær sammenheng med etableringen av kjøpstedet og senere byen Tønsberg, og dette skjedde med utgangspunkt i kongens gård på Sem – den senere greveresidens Jarlsberg. Det er derfor Jarlsberg fortsatt er eier av Slottsfjellet og større områder omkring. 

Eiendommen Løkken har stor kulturhistorisk verdi. Den grenser opp mot Slottsfjellet og friluftsmuseet på Tallak med tilflyttede bygninger fra hele Vestfold. Løkken ble bygd av konsul J.H. Christiansen i 1870-årene med hovedhus, sidebygning og uthus og omkranses av en parklignende  hage. Hovedhuset bærer preg av en større ombygging på 1900-tallet. Løkken er likevel velbevart og et smakfullt og interessant uttrykk for den borgerlige kystkulturen i Vestfold i første del av forrige hundreåret. Den tidligere private residensen er nå i offentlig eie.

Akvarell av Tønsberg fra 1816.

Bildetekst: Akvarell av Tønsberg fra 1816. Nedre del av bildet viser byen, øvre viser Teie hovedgård og Kaldnes. Laget av losoldermann Johs. Bruu.

Slottsfjellskolen fra 1883 ligger monumentalt og synlig fra mange steder i byen. Den ble tegnet av den kjente arkitekten Henrik Thrap-Meyer. Stilen er temmelig nøktern med trekk fra renessansen og barokken. Utvendig er bygningen lite forandret siden den ble oppført. Den er ikke lenger i bruk som skole.

Slottsfjellstårnet ble reist i 1888 og er byens mest kjente landemerke. Datteren til kong Håkon Håkonssons, prinsesse Kristina, reiste til Spania i 1257 og giftet seg der. En statue av henne er reist langs en av gangstiene opp mot fjellet.

Svart-hvittbilde av Tønsberg. Brygga og kanalen foran bybebyggelsen. Båter og skip ligger på vannet.

Bildetekst: Tønsberg 1862. Bebyggelsen lå da som nå oppå restene av middelalderbyen. Midt i bildet ligger Mariakirken fra middelalderen. Kirken ble revet to år etter at bildet ble tatt. Fotograf: ukjent.