Stokke prestegård og kirkested - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Utsyn over Prestegården og Stokke kirke. Foto: Trude Aga Brun.
  • 21. jan. 2014
  • 15. jul. 2016
  • Kulturarv

Stokke prestegård og kirkested

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Stokke kirke og prestegård ligger i et kultisk landskap. Kirken troner samme sted som en forlengst forsvunnet kirke fra katolsk middelalder. Gravhauger fra hedensk tid finnes sør for prestegården, og nord for den lå det også mange graver før i tiden. 

På 1100-tallet ble det reist en steinkirke der nåværende Stokke kirke står. Den var viet St. Peter og var på slutten av 1300-tallet hovedkirke i et prestegjeld. Dagens kirke ble bygd i 1886. Rundt den ligger fortsatt middelalderens kirkegård. Her finner du kirkestedet i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).

Tunet på Stokke prestegård. En stor, hvit hovedbygning med hvitt gjerde rundt til venstre.  Til høyre ses deler av et rødmalt stabbur. Solen skinner.

Stokke kirke fra vest. Kirkegårdsmur foran kirken. Grønne trær omkranser kirkegården.Bildetekst: Hovedbygningen på Stokke prestegård og kirken. Foto: Trude Aga Brun.

Allerede på 1300-tallet hadde presten eget gårdsbruk, trolig der tunet på prestegården ligger nå. I 1552 skulle den nye presten, Jørgen Pedersen, flytte inn, og stedets herligheter ble besiktiget. Det ble slått fast at husene var råtne og sto til forfalls. Av løsøre og annet inventar ble det notert en hest, seks kuer, fire griser, to høner, en pundervekt, tre gamle kar, en smørkjerne, en vannbøtte og en gryte. Hovedbygningen er fredet. Her finner du den i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no). De senere år er bygningen blitt ført tilbake til slik den så ut da den ble reist i 1752-53. 

Gammelt svart-hvittbilde av arbeidsfolk på et jorde. Flere av dem holder høygafler. Syv av dem står, en dame holder et lite barn på armen, et barn står blant de syv. Fire stykker sitter inntil en haug med tørt høy. Alle ser mot fotografen. I bakgrunnen ser man bygninger på Stokke prestegård og Stokke kirke.

Bildetekst: Forpakteren med familie og besøkende i høyonna på prestegårdsjordet i 1910. Kirken og prestegården i bakgrunnen. Fotografiet tilhører Stokke Historielag.

Rett nordøst for kirken og prestegården ligger åkerstykket Korsane. Det kom i prestegårdens eie i 1650. Rundt 1900 var det et eget gårdsbruk. Navnet Korsane er nevnt første gang på 1500-tallet da det ble kalt Korsen. I 1604 skrives det Kaarsseng – en sammenstilling av ordene kors og eng. Det kan naturligvis bety en korsformet eng eller en eng nært et veikryss. Men navnet forteller nok heller at det sto et kors ved denne engen i middelalderen. Den gangen var det vanlig i Norge å reise kors på steder der det hadde skjedd noe spesielt – et under, et drap eller en åpenbaring. Da kunne folk søke til korset for å minnes hendelsen og si frem sine bønner. Skikken finnes fortsatt i Syd-Europa. 

Få hundre meter sør for prestegården, på et sted som heter Prestehagen, ligger restene av et større gravfelt. Du finner noe av det her i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no), og du finner mer om du panorerer i kartet.

Ved den gamle veien nordover fra kirken lå det tidligere 12 gravhauger. Det er også funnet gravgaver fra vikingtid på prestegården, så området rundt kirken og prestegården har vært hellig grunn også i hedensk tid. Det er fortsatt bevart veier mellom gården og gravhauger omkring.

Gammelt svart-hvittbilde. I bakgrunnen Stokke kirke med kirkegården og kirkegårdsmuren. Foran muren står åtte kvinner i lange skjørt og kjoler. Flere av dem har hatt. Én kvinne sitter på bakken. Alle ser i kamera. På veien foran dem går en man kledd i lang, mørk frakk og en kvinne med kjole og hatt.

Bronsespenne med ornamentikk.

Bildet til venstre: Sogneprest Breien med frue foran i bildet. Breien var sogneprest i Stokke 1882-1903. Fotografiet tilhører Stokke bygdetun. 

Bildet til høyre: Denne draktspennen i bronse ble funnet sommeren 1865 i en gravhaug under Stokke prestegård. Velstående kvinner i vikingtid bar to slike spenner som del av en flott drakt. Foto: Adnan Icagic, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Navnet Stokke er i sin gamle form et flertallsord (stokkar) som ble brukt på ett eller flere trange sund til sjøs eller et smalt landskap inne i landet. Navnet er blitt hengende ved prestegården og er vel også dens opprinnelige navn. I middelalderen fantes to administrative enheter i området: Stokkaherad og Angrheimsherad. 

Bildetekst: En av flere messingspenner funnet sammen med et kleberstenskar sommeren 1865 i to forskjellige gravhauger på Stokke prestegård. Foto: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.