Tradisjonsfiske i Lågen - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Lågen er speilblank rett før den møter det brusende vannfallet i Kjærrafossen. Foto: Anitra Fossum.
  • 21. jan. 2014
  • 11. jul. 2016
  • Kulturarv

Tradisjonsfiske i Lågen

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Laksefisket i Lågen var viktig for økonomien i mange hundre år. I vassdraget finnes spor etter flere forskjellige typer fiskeinnretninger. 

Kjærrafossen med det spesielle fisket ligger der Lågendalen vider seg noe ut. Her finner vi også flere store, gamle gårder. En av dem er Styrvoll med middelalderkirke på vestsiden av Lågen. Men Kjærra har aldri vært et gårdsnavn. Det var selve fossen og det økonomisk verdifulle fisket der som hadde eget matrikkelnummer rundt 1900. 

Brusende vannmasser. I det fjerne renner elven rolig.

Bildetekst: Kjærrafossen sett mot syd. Foto: Anitra Fossum.

Kjærrafisket nevnes første gang i 1388. Allerede da var rettigheter i fiskeriene blitt et salgsobjekt. Det må med andre ord være et gammelt fiske. Gjennom resten av middelalderen beskrives slike rettigheter som handelsvare, byttemiddel, arvelodd eller betalingsmiddel for pådømte bøter. Velstående bønder, kirkelige institusjoner som Lavranskirken i Tønsberg eller Oslo bispesete, gårdeiere i nabolaget – alle var de eiere til større eller mindre parter i Kærafiskinne. Fisket nevnes i 1440 å ligge firir Helgalandz eigho, det vil si at innretningene da som nå lå utenfor grunnen til gården Helgeland. 

Utsikt mot en dal og gårdstun. Skogkledde åser.

Bildetekst: Gårdene Gåserud (i forgrunnen) og Helgeland lengst nord i kulturmiljøet. Lågen renner i dalen mellom dem. Foto: Anitra Fossum. 

På 1600-tallet satt en håndfull bønder i Lardal med parter i fisket. Den som eide en slik rettighet eller part, behøvde ikke selv drive fiske. Han kunne like enkelt leie ut rettigheten mot en viss årlig avgift, enten den tok form av rede penger eller en viss mengde laks.

Navnet Kjærrafisket viser til tømmerkaret som ble brukt. Måten ordet skrives på i middelalderen (Kæra, Kærenæ), viser at det den gangen var flere slike tømmerkasser i bruk ved Kjærrafossen. Langs Lågen finnes også navn som ender på –gipen. En gip var en kileformet trekasse som hang delvis ned i elven. Laksen ble slengt inn i gipen og slått i hjel av vannmassene.

Tømrede lakseteiner og gangbro ute i vannet. Flere mennesker står og ser på.

Bildetekst: Fiskeinnretningene består av laftede, steinfylte kar med teiner mellom. Laksen føres inn i teinene av fossen. En trakt laget av vidjer forhindrer laksen fra å rømme ut av teina igjen. Teinene heises opp etter noen timer, og laksen kan håves ut. Foto: Jan Lindh.

En mann holder en håv med en laks oppi. Mange tilskuere.

Bildetekst: Teinene tømmes. Foto: Jan Lindh.

Kjærrafisket var i drift til 1958. Anlegget ble senere bygd opp igjen i det østre fosseløpet og består av store, laftede "furubrygger" fylt med stein for å tåle presset fra vannet og isen. Bryggene er sammenkoblet med gangbroer. Fra broen senkes grindene som sperrer elveløpet når teina fisker. Midt mellom de to bryggene nærmest land ligger selve teina. Laksen som er på vei opp elva, ledes inn i teina og slipper ikke ut igjen. I sommersesongen kommer folk langveisfra for å delta i tømmingen av teina. 

Metallbro.

Bildetekst: Gåserudbrua lengst nord i kulturmiljøet. Foto: Anitra Fossum.