Våle prestegård og kirke, Kaupang, Huseby og Guåker - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Tunet på Våle prestegård tidlig på høsten. Foto: Anitra Fossum.
  • 21. jan. 2014
  • 22. aug. 2016
  • Kulturarv

Våle prestegård og kirke, Kaupang, Huseby og Guåker

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Landskap og gårdsnavn fra Våle prestegård i syd til Guåker i nord er nøkler for å forstå hvordan samfunnsfunksjoner var spredt på gårdene i førkristen tid. 

Våle kirke med kirkegården. En steingjerde og styvede trær løper rundt kirkegården.

Våle kirke og prestegård vitner om overgangen til kristen middelalder. Sammen med Tjølling i sør peker dette seg ut som et viktig og spennende område. Men til forskjell fra maktsenteret i sør er ikke dette kulturmiljøet spesielt undersøkt av arkeologer og historikere – så langt. 

Våle kirke ble bygd på 1100-tallet og viet St. Olav. Rundt den ligger middelalderkirkegården. Tårnet er yngre. Kirken ligger i et landskap med mange gravhauger fra førkristen tid. Det viser at helligstedet var viktig på tvers av trosskiftet.

Her finner du Våle kirke og middelalderkirkegården i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).

Huseby rett nordvest for kirken er en av mange gårder på Østlandet som regnes som kongsgårder i vikingtiden. Når en konge hadde drept en mektig motstander og tatt eiendommene hans, kalte han den viktigste gården Huseby. Hva Huseby ved Våle kirke het før dette skjedde, vet vi ikke, men noen ganger har disse gårdene hatt navn satt sammen av et gudenavn og –sal, for eksempel Onsal (Odin + sal). Litt utenfor kulturmiljøet finner vi da også Hundsal i øst, Hvamsal i vest og Oppsal i sør. Flyfoto som viser daldraget fra Huseby mot Robakk. Dyrket mark og skog om hverandre. Blånende åser i det fjerne.

Bildetekst: Kulturmiljøet sett fra syd mot nord. Til høyre ses gården Robakk, lengst til venstre Huseby. Navnet Huseby tyder på at dette var kongsgård i vikingtid. Foto: Terje Gansum.

Litt lengre nord ligger Kaupang. Navnet viser vanligvis til et sted der det skjedde kaup, et ord for handel eller utveksling som var vanlig i vikingtid og langt opp i middelalderen. Slike kaupanger lå gjerne ved sjøen eller ved store elver. Vi skal derfor ikke se bort fra at gården i dette tilfellet kan være oppkalt etter Kaupang i Tjølling. 

Vidskjøld (Vidar + skjolf) ligger like nord for Kaupang. Dette navnet blir gjerne tolket som et minne om kult av gudeskikkelsen Vidar. Skjolf kan bety terrasse, borg eller vakttårn, eller også høysete. Vi skal huske på at de store høvdingehallene fra vikingtid i Uppsala og på Kaupang i Tjølling er bygd som kunstig anlagte terrasser. Det er også hallene utenfor Borreparken. Kanskje bodde en det en høvding med en stor hallbygning på Vidskjøld? 

Gårdstun og jorder.Bildetekst: Vidskjøld. Navnet kan tyde på kult av gudeskikkelsen Vidar. Foto: Anitra Fossum.

Gårdsnavnet Guåker nord i daldraget kan oversettes med gudenes åker. Like utenfor kulturmiljøet ligger Gudum (gudenes hjem) og Gurann (gud + rann, stort hus – kanskje det også en hallbygning). At mye makt har vært samlet i området, viser en gullhalsring som er funnet på Ofegstad. Den er fra vikingtiden, veier 247 gram og er enestående i Norge. 

Utsikt over landskapet fra Guåker til Holtan. Et gårdstun med to bolighus i forkant. Flere gårdstun i bakgrunnen. Skogkledte åser kranser jordbrukslandskapet.

Bildetekst: Nordligste del av kulturmiljøet. I forgrunnen Guåker – gudenes åker. I det fjerne ses Holtan. Foto: Anitra Fossum.

Halsring av gull ligger på en mørk flate.

Bildetekst: Halsring av gull fra eldre jernalder. Funnet på gården Ofegstad under en stein. Den lå sammen med en gullring som ikke har vært et smykke, men betalingsgull. Funnstedet ligger øst for kulturmiljøet. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 

I tidlig kristen middelalder var nok Våle prestegård og flere av dagens nabogårder del av en storgård ved navn Válir. Prestegården ble skilt ut på 1300-tallet. Hoved- og sidebygningen, stabburet og brønnhuset er fredet. Mesteparten av hovedbygningen er antagelig fra 1737. Her overnattet kong Fredrik den 5. da han var på gjennomreise i 1749. Sidebygningen er langt eldre. Årringer i tømmeret er datert og viser at den er fra 1641. Så langt er dette den eldste såkalte høgstue i landet. Stabburet er oppført på 1700-tallet, og brønnhuset på 1900-tallet. Tunet på Våle prestegård er svært verneverdig. Her kan du lese mer om prestegården.

Gårdsveien med eiker langs leder inn mot to gule bygninger på tunet på Våle prestegård. Grønne flater på begge sider av veien. Skogkledte åser i bakgrunnen.

Bildetekst: Våle prestegård. Foto: Anitra Fossum.

På Våle prestegård og ved skolen på Kirkevoll er det gravhauger, og det er gjort gravfunn tidligere. Vi tror at gravene var del av et sammenhengende gravfelt i jernalderen. Den kristne kirken ble så reist i kanten av det hedenske gravfeltet. 

Steinøks uten skaft.Svart-hvitt bilde av en armring med dekor i linjer og punkter.Jernsverd.

 

 

 

 

 

Bildetekst: Til venstre tykknakket flintøks fra yngre steinalder og til høyre sverd fra jernalderen. Begge er funnet på Våle prestegård. Foto: Adnan Icagic, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. I midten en armring i bronse fra vikingtiden som ble funnet under potetsetting på Våle prestegård. Funnet ble gjort bare 20 meter fra en gravhaug. Ukjent fotograf.