Kongen og gudeætten - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
  • Ragnar Orten Lie
  • 16. apr. 2013
  • 11. jul. 2016
  • Kulturarv

Kongen og gudeætten

Vikingkongene regnet ætten sin tilbake til gudene. Slektskapet begrunnet kongens makt.

Yynglingekongen

Sett deg tilbake til Borre i år 822. En konge holder til der. Vi vet ikke navnet hans, men han er av ynglingeætt. I likhet med andre høvdinger og konger regner han ætten sin tilbake til et mytisk slektskap med gudene – i hans tilfelle med guden Frøy og jotnekvinnen Gjerd.

Treutskjæring av en mann og en kvinne som står vendt mot hverandre.Frøy og Gjerds hellige forening i lunden Barre gav sønnen Fjolne. Fjolne er den første kongen av ynglingeætt. Slektskapet med gudene gir ham krav på makt. Ætten sprer makten sin fra Uppsala i Sverige til Vestfold. De gravlegger sine døde konger på Borre.

Kongen som sitter på Borre i 822, er av hellig gudeslekt. Fra hallen skuer han ned på gravfeltet der forfedrene hans ligger hauglagt. Og på søylene i hallen viser han frem slektstreet sitt.

Bildetekst: Frøy og Gerd i det hellige bryllup på søyle 1 i hallen. Foto: Anitra Fossum.

Vikingkongens maktsenter

Søylene inne i Gildehallen er laget som eksempler på hvordan vikingkongen kan ha vist frem sitt slektskap med gudene. Odinkulten og krigeraristokratiet står i sentrum. Her finnes konger, men også sterke kvinneskikkelser. Gaver overrekkes, og ekteskap blir inngått. Allianser bygges, mens helter og monstre kjemper rundt søylene. I den storslagne hallen skal makten synliggjøres og utøves.

I 822 ville tilskueren nikket gjenkjennende til fortellingene på søylene. I dag trenger vi hjelp til å forstå bildene.

Se og les om:

Litteraturtips

  • Beowulf-kvadet. Oversatt av Jan W. Dietrichson 1976. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo.
  • Dedekam, Hans 1918: Odins træ: Et stykke Billedvæv fra Osebergfundet. Kunst og handverk, Nordiske studier til Johan Bøgh (s. 56–75). Kristiania.
  • Edda-dikt. Oversatt av Ludvig Holm-Olsen 1975. J.W.Cappelens Forlag as. Oslo.
  • Christensen, Arne Emil og Nockert, Margareta (red.) 2006. Osebergfunnet- bind IV – Tekstilene. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISBN 82-8084-024-9. Oslo.
  • Saxo Grammaticus: Danmarks krønike. Oversatt av Fr. Winkel Horn 1994. Sesam forlag. ISBN 87-7801-337-2. København.
  • Seip, Didrik Arup 1929. Det norske grunnlaget for Bråvallaslaget hos Saxo. Norsk tidsskrift for sprogvidenskap, bind III (s. 5-20). Oslo.
  • Snorres kongesagaer. Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip 1979. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo.