Yngre steinalder 4000-1700 f.Kr. - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Introduksjon av jordbruk var en samfunnsomveltning. Foto: Jan Lindh.
  • Vibeke Lia
  • 04. jul. 2016
  • 04. jul. 2016
  • Kulturarv

Yngre steinalder 4000-1700 f.Kr.

Jordbruket introduseres.

Hvorfor begynne med jordbruk?

Rundt år 4000 f.Kr. ser vi de første sporene av husdyrhold og åkerbruk ved Oslofjorden. Overgangen fra jakt og fangst til jordbruk er en av de mest betydningsfulle endringene i menneskenes historie. 

Jordbruket kom til oss fra områder i Sør-Skandinavia og kanskje enda lengre unna. Det ser ut til at sosiale og kulturelle forhold var viktigere enn ren matauk. Kanskje hadde de første bøndene en spesiell posisjon i samfunnet som ga dem noen fordeler. Det var en langvarig og mangslungen prosess, og bondelivet i forhistorien var ikke som i dag. Folk kombinerte det med jakt og fiske. Det var først mot slutten av yngre steinalder at jordbruket begynte å få økonomisk betydning.

Hvor bodde de?

Det er ikke lett å finne spor fra de første bøndene. Ingen åkrer er synlige i terrenget, og svært få boplasser er oppdaget. Men pollen i bakken viser at det fantes beiter og åkerlapper. En ny type slipte flintøkser og monumentale graver dukker opp. Det er også i denne perioden vi har de første funnene av keramikk, kanskje fordi jordbruket førte med seg et nytt behov for oppbevaring. Den eldste keramikktypen kalles traktbegerkeramikk. 

På Sandtra mellom Sandefjord og Larvik ligger Vestfolds eneste heller med sikre spor fra de første bøndene. Helleren lå den gangen et par hundre meter fra sjøen og var omgitt av frodige strandenger. Her kunne gjetere søke ly. I sandjordsområdene fra Sandtra og sørvestover mot Grøtting er det gjort tallrike funn fra denne tiden. Den lettdrevne jorda på raet lå også godt til rette for datidens jordbruk. Vi regner med at det lå jordbruksboplasser der. 

Kontakt fra Sandefjord til Sunnmøre

Svarthvittbilde. Eng, en person sitter på huk med ryggen til et sted der jorda er fjernet.

Selv om jordbruket er introdusert, finnes det langt flere tradisjonelle jakt- og fangstboplasser i Vestfold.

En boplass på Auve i Sandefjord er helt spesiell. Her har flyvesand sørget for at usedvanlig mye bein fra sel og småhval er bevart i tillegg til flint- og skiferredskaper, rav og oker. Samtidig er det funnet keramikk her som forbindes med jordbruk. Keramikken er dekorert med mønstre som er kjent fra Fredrikstad til Sunnmøre. Det vitner om kontakt over lange avstander og et sammenvevet samfunn til tross for spredt bosetning.

Bildetekst: Boplassen på Auve ble gravet ut mellom 1976 og 1998. Herfra kommer noen av de rikholdigste steinalderfunnene som noen gang er gjort i Norge. Foto: Einar Østmo, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.