Resultater fra høyteknologisk arkeologi i Vestfold - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Med georadar i Sande. Området ble undersøkt forut for bygging av en kraftledning. Foto: Christer Tonning.
  • Christer Tonning
  • 23. nov. 2015
  • 15. mar. 2017
  • Kulturarv

Resultater fra høyteknologisk arkeologi i Vesfold

Det har skjedd mye siden den spede oppstarten i 2002.

Første gang høyteknologiske metoder ble brukt i Vestfold, var i 2002. En svært enkel georadar ble brukt der en opplevelsespark var planlagt utenfor Sandefjord.

Undersøkte steder

Siden 2007 har vi både undersøkt velkjente, viktige områder i Vestfold og større landskapsutsnitt vi ikke visste så mye om fra før.

  • Galleberg, Stubberud, Hanekleiva og Veberg, Sande kommune: Gravhauger og bosetning.
  • Revå, Re kommune: Bosetning.
  • Borre, Horten kommune: Bosetning, høvdinghaller og gravhauger.
  • Slagendalen, Tønsberg kommune: Svært mange graver og gravhauger, bosetning med hus og husområder.
  • Stokke prestegård og Melsomvik, Stokke kommune: Bosetning og gravhauger.
  • Gokstad og Heimdal, Sandefjord kommune: Bosetning med hus og tomteinndelinger, gravhauger, veier. Her kan du lese om undersøkelsene (khm.uio.no)
  • Kaupang og Tjøllingvollen, Larvik kommune: Store områder med bosetning, hus, tomteinndelinger, kokegropfelt, graver og gravhauger.
  • Jåberg og Istrehågan, Sandefjord og Larvik kommune: Bosetning.
  • Berg - Manvik, Larvik kommune: Bosetning og graver, antagelig fra jernalderen.
  • Aske, Larvik kommune: Gravhauger og kullmiler.
  • Lågendalen, Larvik kommune: Gravhauger.

Alt arbeidet har vært gjort i samarbeid med forskningsinstituttet LBI ArchPro der vi er partner. Her finner du mer informasjon om dette.

Store forandringe siden starten

Mye er skjedd siden oppstarten. Vi har dekket over 3,5 kvadratkilometer med georadar i Vestfold. Det tilsvarer over 490 fotballbaner. Maskiner og antennesystemer går ikke i stykker hver dag, effektiviteten er bedret, og mengden innsamlet data er firedoblet.

Tolkning er krevende

Alle innsamlede data må tolkes av en trenet arkeolog i samråd med geofysikere. De klarer å skille grøfter og kabler fra arkeologiske funn. Løsmasser, geologi, fuktighet og årstid er fallgruver i tolkningsarbeidet. Mye tid går med til tolkningen.

Utelukker ikke vanlig utgravning

De høyteknologiske metodene betyr ikke at tradisjonelle utgravningsmetoder går ut av bruk. Alle metodene er verktøy arkeologen kan velge mellom i hver enkelt undersøkelse.

Tre personer foran datamaskiner smiler mot kamera.

Bildetekst: Arkeologer på seminar om tolkning av geofysiske data. Fra venstre Vibeke Lia fra Vestfold fylkeskommune, Monica Kristiansen og Lars Gustavsen fra NIKU. Foto: Christina Einwögerer, LBI ArchPro.