Fredet eller vernet? - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
Pilspiss i bergkrystall som ble lagd i steinalderen. Foto: Vibeke Lia.
  • Anitra Fossum
  • 17. apr. 2013
  • 23. sep. 2016
  • Kulturarv

Fredet eller vernet?

Vi skiller mellom automatisk fredete, fredete og verneverdige kulturminner. Kulturmiljøer er en helhet av flere kulturminner.

Begrepene brukes ofte om hverandre i vanlig tale. Men etter lovverket innebærer det forskjellige ting for eiere og brukere.

Her kan du lese mer om hvilke instanser som har ansvar for de forskjellige gruppene som er beskrevet lenger ned på siden.

Automatisk fredete kulturminner

Dette er kulturminner som er fredet direkte i kulturminneloven uten at det er fattet noe eget vedtak. Blant dem er:

  • Gravhauger, helleristninger, steinalderboplasser, middelaldersk bygrunn og mange andre typer kulturminner fra tiden før 1537
  • Samiske kulturminner eldre enn 100 år.
  • Bygninger fra perioden 1537-1649.
  • Kulturminner på Svalbard fra før 1946

Andre kulturminner med tilsvarende strengt vern i kulturminneloven er:

  • Båter, vrak og last eldre enn 100 år.
  • Gjenstander fra før 1537.
  • Mynter fra før 1650.

Samiske gjenstander eldre enn 100 år.Steinsetningene på Istrehågan sett på skrått ovenfra. Brun vårbakke. Inget løv på trærne. De grå, reiste steinene kaster lange skygger.

Bildetekst: Steinsetningene på Istrehågan i Larvik kommune er automatisk fredete kulturminner. De er graver fra jernalderen. Foto: Arne Schau.

Fredete kulturminner

Dette er kulturminner med nasjonal verdi som Riksantikvaren har fattet fredningsvedtak for. Flesteparten er bygninger. Vedtaket er tinglyst og innebærer at det ikke er lov å endre eller rive kulturminnet. Da må man i så fall søke om det. Ordinært vedlikehold er lov. Vi holder årlige samlinger for eiere av fredete kulturminner. Der tilbyr vi veiledning og faglig bistand.

Langveggen på et stort hvitt bolighus med grønn, dobbel inngangsdør. Plen foran. Til venstre hvit sidebygning.

Bildetover: Nordby gård i Sandefjord er fredet av Riksantikvaren. Foto: Anne Merete Knudsen.

Bildet under: Tjøme kommune vernet flere rodesteiner da de laget reguleringsplan for gang- og sykkelsti. Foto: Siv Abrahamsen.

Lav, reist stein med inskripsjoner. Skog.

Vernede kulturminner

Disse er sikret av kommunene og fylkeskommunen gjennom plan- og bygningsloven eller etter avtale med eier eller bruker. De ligger vanligvis innenfor hensynssoner i reguleringsplaner. Bestemmelser i planene styrer hva som kan skje med dem.

Verneverdige kulturminner

Dette er kulturminner uten formelt vern. Betegnelsen gir likevel en pekepinn om verdi. Det kan være eldre bygninger i uregulerte områder, bygninger fra før 1900 som finnes i SEFRAK-registeret og bygningsmiljøer. Vanligvis er bygninger med mange opprinnelige materialer, overflater og detaljer bevart, verneverdige - nesten uavhengig av alder.

Vi bruker disse kriteriene når vi vurderer verneverdi:

  • Er kulturminnet en kilde til kunnskap? Stikkord: Representativitet, del av en sammenheng eller miljø, grad av autentisitet, fysisk tilstand som lar seg bevare.
  • Er kulturminnet grunnlag for opplevelse? Stikkord: Del av en sammenheng eller miljø, identitetsverdi, arkitektonisk eller kunstnerisk kvalitet.
  • Er kulturminnet en bruksressurs som kan fylles med aktivitet?
  • Har kulturminnet "aldersverdi"? Stikkord: Dess eldre, dess mer historie mellom og i veggene. 

En bygning eller eiendom kan fortelle en viktig historie uten at den har spesielle arkitektoniske kvaliteter. Edvard Munchs hus i Åsgårdstrand er eksempel på dette. Koblingen med Munch gir bygningen nasjonal verdi.

En kvinne og en mann står foran en enkel, plankebygd bu på en holme.

Bildetekst: I denne garnbua i Viksfjord oppbevarte fiskerne garn, teiner og annen redskap. Knut Abrahamsen og Ennie Eikenes har vært engasjert i restaurering og formidling av denne delen av kysthistorien. Foto: Jørgen Solstad.

Kulturmiljøer

Kulturmiljø brukes om helheten av flere kulturminner og det landskapet de hører til i. Kulturmiljøet kan bestå av både automatisk fredete, fredete, vernede og verneverdige kulturminner og ligge både i byer, tettsteder, jordbrukslandskap, i skogen og ved sjøen.. Noen svært få kulturmiljø er fredet etter kulturminneloven. Fredningen skjer da utfra den totale kulturhistoriske verdien i et område. Vedtaket fattes av Kongen i statsråd.