5. Aktuelle temaområder i planarbeidet - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
  • 06. feb. 2014
  • 06. feb. 2014
  • Næring

5. Aktuelle temaområder i planarbeidet

1. Innledning
2. Formål med planarbeidet
3. Formell ramme og føringer
4.Geografiske og tematiske avgrensninger og koblingspunkter
5. Aktuelle temaområder i planarbeidet
6. Innhold i en regional plan for klima og energi
7. Aktuelle problemstillinger
8. Kunnskapsgrunnlag
9. Organisering og framdrift.

Hovedutfordringen er å redusere klimautslippene i Vestfold. Dette knytter seg opp til hvordan vi bruker energien og i hvilke mengder, hvilke energikilder vi benytter, transportomfang og -mønster, avfallsmengder og håndtering av disse. Samtidig er det et potensiale for produksjon av ny fornybare energi i Vestfold, hvor et innovativt næringsliv og forskningsmiljø kan bidra positivt. Skal vi kunne oppnå konkrete resultater må det ligge holdninger og bevissthet i bunn hos myndigheter, næringsliv, organisasjoner og innbyggerne i Vestfold. Samtidig må vi forholde oss til et framtidig samfunnsbilde hvor klimaet endres.

I de følgende underkapitlene gir vi noen eksempler på konkrete utfordringer og muligheter.

5.1 Klimautslipp

Menneskeskapte utslipp av klimagasser stammer i stor grad fra bruk av ulike energikilder, men også fra produksjonsprosesser og næringsvirksomhet.
En planprosess må basere seg på et mest mulig presist bilde av hvilke samfunnssektorer, hvilke samfunnsprosesser og -aktiviteter som bidrar mest til utslippet av klimagasser. En ambisjon må være å prioritere og å gjennomføre tiltak for de kildene hvor potensialet for klimagassreduksjon er størst. Samtidig skal en ikke overse alle mulighetene til å «plukke mindre, lavthengende frukter» som har stor klimanytte målt mot kostnader.

Byggebransjen har et stort potensiale for å binde karbon ved bevisst valg av treverk som byggematerialer. Skogbruket kan ved riktig skogpleie binde mer CO2, og karbondioksid fra prosessenergi kan bindes som innsatsfaktor i veksthusnæringen. Effekten av metanutslipp fra deponier kan reduseres ved å utnytte dette som energikilder.

Kommunene er hovedaktører i arbeidet med klimasmarte løsninger innen arealplanlegging, lokaltransport og egen virksomhet. Fylkeskommunen har tilsvarende et ansvar for gode regionale løsninger, ikke minst innen overordnet arealpolitikk og samferdsel.

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) legger til grunn en energireduserende og klimavennlig samfunnsutvikling. Disse intensjonene følges gjennom forpliktende handlingsprogram med konkrete tiltak, samt med planverktøy, gode samfunnsøkonomiske modeller som regner inn klimaeffekten og ikke minst en god statistikkoppfølging. Klimaavtrykket som konsekvens av foreslått utbyggingsmønster bør være en synlig del av beslutningsgrunnlaget for alle utbyggingsplaner.

5.2 Energiproduksjon

Stasjonær energi
Vestfold har et potensiale til å utnytte kjente energikilder som solenergi, vindenergi, bølgekraft og osmosepotensialet i sjøvann.
Allerede i dag er utnyttelse av bioenergi i form av flis og pellets fra skogsavfall i klar framgang. Den oppståtte krisen i skogbruket med frafall av markedet for slip kan være en god anledning til å fokusere på bioenergi i Vestfold. Dette kan skje samtidig som mer karbon bindes i treverk som bygningsmaterialer. Det kan være en utfordring for våre FoU-institusjoner å bidra aktivt til utviklingen av trevirke til energibærere og andre nye produkter.

Varmeveksling fra berggrunn og til dels sjøvann og ferskvann er i sterk vekst, og har et stort potensiale som kilder til oppvarming av bygg. Fortsatt utvikling av teknologi og fortsatt økende kompetansenivå i planlegging og utførelse vil utløse dette potensialet. En rekke industribedrifter i Vestfold har et potensiale for å tilby spillvarme til oppvarming for omkringliggende kunder, både næringslivsbygg og privatboliger.

Vestfold er kjent som et solfylke, og potensialet for å utnytte solenergi til oppvarming av bygg og tappevann er betydelig. Kombinasjon med andre energikilder i et vannbårent nett er en interessant utvikling. Det er etablert flere proaktive produksjonsbedrifter av solfangere i Vestfold.

El-sertifikatordningen åpner nye muligheter for produksjon av elektrisitet fra annet enn vannkraft, som så kan kobles inn på forsyningsnettet. Vestfold er relativt vindfull, og det er allerede søkt om konsesjon for ett småskala vindkraftverk (gårdskraftverk). Produksjonsindustrien i Vestfold med sin høyteknologi er tungt inne i offshore-virksomheten. Kompetansen herfra kan vinkles og videreutvikles mot teknologi og faktisk produksjon av fornybar energi lokalt i Vestfold og i et internasjonalt marked.

Transportenergi

Bensin og diesel vil i framtida ikke være de eneste drivstoff-formene. Allerede i dag er det kjøretøy som bruker propangass, naturgass og biogass. El-biler og hybridbiler er i sterkt økning, og hydrogen som energibærer er under uttesting. Framtidas transport vil skje med ulike teknologier og ulike energibærere.

Biogass som er produsert på matavfall, næringsavfall, slam og husdyrgjødsel, og som brukes til drivstoff har meget høy klimanytte. Markedet og infrastrukturen for dette drivstoffet må utvikles i et regionalt perspektiv. En nasjonal biogass-strategi er under utarbeiding som en følge av Klimaforliket i Stortinget. Den vil åpne nye muligheter for klimasmarte transportløsninger i Vestfold.

Skogsvirke er nå i fokus som råstoff for produksjon av biogass som drivstoff. Blant annet pågår et større forskningsprosjekt finansiert av EU i Gøteborg, og dette kan også bli en utviklings-retning ved Follum fabrikker ved Hønefoss. For en bedret verdiskaping i Vestfold-skogbruket kan dette bli viktig.

Etablering av ny transportenergi må planlegges for større regioner og kanskje over landegrenser. Et samarbeid med nabofylker og naboland kan gi kunnskapsutveksling og utvikling av fellesløsninger.

5.3 Energiforbruk

Stasjonært i bygg

Bruk av fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020. I eksisterende bygg må dette erstattes av andre fornybare energibærere, gjerne basert på et vannbårent fordelingssystem. Bio-, sol-, bergvarme og luft til vann-løsninger er mest aktuelle. I nye bygg er det større muligheter til å benytte framtidas løsninger.

Samlet kommunalt energiforbruk til oppvarming og kjøling var i 2012 148 GWh. 10 % innsparing tilsvarer 15 millioner kr. Motsvarende statistikk mangler for private yrkesbygg og større boligkomplekser, og god statistikk mangler for det reelle bruksarealet i ulike bygningstyper.

Det er dokumentert at det er lønnsomt å etablere god energiledelse for bygningene i en virksomhet. Dette omfatter både teknologisk infrastruktur og teknisk struktur, og ikke minst kompetanse og gjennomføringsvilje. Fokus på energiledelse og energimerking av bygg vil naturlig følges av et ønske om forbedring – en kartleggingsprosess og en plan for energiøkonomisering.

For byggeiere kan et samarbeid med profesjonelle aktører være fornuftig i kartlegging, planlegging og gjennomføring av gode energiløsninger. Energy Performance Contracting (EPC) og Breeam-modellen er aktuell rammeverk for slikt samarbeid for gode energiresultat både i eksisterende og nye bygg.

Offentlige og private byggeiere kan ønske å få sitt årlige energiforbruk målt opp mot andres resultater. En slik benchmarking forutsetter en troverdig metodikk og stabilitet over tid. Enova SF har allerede etablert dette for sine kontakter.

Byggtekniske forskrifter og statlige økonomiske incentiver er i stadig revisjon. Låneinstitusjonenes energi- og klimaprofil kan være viktig for en rask utvikling. En regional plan for klima og energi kan sette dette på dagsordenen, og bidra til formidling og kunnskapsdeling.

Transport

En arealpolitikk som begrenser transporten og legger til rette for overgang fra privatbil til kollektiv, sykkel og gang, er kanskje det viktigste verktøyet for å redusere energiforbruket innenfor transport. RPBA legger således svært viktige rammer for transportutviklingen, og dermed framtidige klimautslipp fra transportsektoren i Vestfold.

I Vestfold er det 141 000 kjøretøyer. 83,8 % er privatbiler. Bildet av persontransportarbeidet i Norge har endret seg vesentlig på 50 år, hvor personbilen har økt fra 44 % til 79 % av alle personkilometer. Omfanget av personbiltrafikken og dermed utslippet av klimagasser øker. Dette er den største enkeltkilden til utslipp.

Tilgangen til parkeringsplasser og parkeringsavgifter er definert som de viktigste virkemidlene for å regulere personbiltrafikken. Dette må samsvare med et alternativt kollektivtilbud som minst oppleves som tilstrekkelig og like godt.
Mange har arbeidsreiser med skifte fra privatbilen til et kollektivt transportmiddel – tog, buss, ekspressbuss. Sett i et større bo- og arbeidsmarked er potensialet for dette stort, og klimaeffekten vesentlig. Utvikling av Park and Ride ordningen med tilstrekkelige parkeringsplasser kan være et fokusområde, noe som vil medføre lettere tilgang til miljøvennlige arbeidsreiser.

Andelen el-biler på Vestfoldveiene er klart økende. I september 2013 ble det solgt 62 el-biler i Vestfold. Et gjennomarbeidet nett av ladestasjoner for normallading og hurtiglading vil påskynde en slik utvikling.

Reduksjon av personbiltrafikken og endring av daglige reisevaner kan gi store positive klimagevinster.Reisevaneundersøkelsene for Vestfold kan brukes for å få kunnskap til å utvikle gode strategier. Dersom Vestfold søker og kommer med i Belønningsordningen for kollektivtransport, er dette et initiativ som bør følges opp i denne regionale planen. Det pågår også planarbeid for å gjøre godstransporten til og gjennom Vestfold og Grenland mer effektiv og miljøvennlig (intermodal godstransport). Planleggingen av framtidas trafikkmønster i byene i Vestfold er et tredje område. En regional plan for klima og energi kan bidra med å belyse og forsterke energi- og klimaprofilen av disse planprosessene.
Transport vil i framtida baseres på flere alternative energiformer, og flere ulike teknologier. Vestfolds rolle i dette kan være å legge til rette infrastrukturen og på annen måte stimulere til klimasmart transport for offentlige og private flåtekjøretøy og etter hvert privatbiler.

Avfall

Kildesortering er starten på gjenbruk, resirkulering og energiutnyttelse. Avfallsmengdene har økt med nesten 40 % siden 1995. 87 % av avfallet blir gjenvunnet. Avfallsmengdene fra husholdningene i Vestfold var 66 % større i 2011 enn i 1995. Regionale og lokale myndigheter har iverksatt mange tiltak for å bedre avfallshåndteringen i Vestfold, men kildesortering og utnyttelse av næringsavfallet fra private og offentlige virksomheter kan utvikles videre.

Materialgjenvinning fra avfall er et viktig prinsipp for å unngå klimagasser. Nye produkter kan skapes med et visst forbruk av ny energi, men utvinning av nye råstoffer reduseres.
Organisk avfall ble tidligere deponert i fyllinger, hvor nedbrytningen skaper metangass som er en sterk klimagass. Ved oppsamling og fakling reduseres klimaeffekten av denne deponigassen. Gassen kan alternativt brukes som prosessenergi i industrien eller til fjernvarme. I Vestfold har vi fortsatt slikt utslipp fra avfallsplasser.
Kompostering av organisk avfall gir næringsrike jordprodukter, men har et betydelig utslipp av metangass til atmosfæren.

Matavfall og næringsavfall inkludert husdyrgjødsel kan produsere biogass i råtnetanker. Dette kan brukes som energikilde for varmeproduksjon, men det gir størst klimanytte når det brukes som drivstoff. Med god kvalitet på råvaren – avfallet – vil bioresten bli brukt som fullverdig gjødselvare.

5.5 Klimatilpasning

Selv om de aktive tiltakene som settes inn viser seg å være effektive, må vi fortsatt forholde oss til et klima i endring. Både gjennomsnittstemperatur og havnivå vil stige fram mot år 2100. Det blir hyppigere tilfeller av intens nedbør, særlig i perioden sensommer til høst. Det kan også bli flere tilfeller med kraftige stormer. Flom og skred kan opptre på steder som ikke tidligere har vært utsatt, og faren øker mest langs kysten. Flomsesongen endres og utvides. Økt fuktighet gir også mer muggsopp i bygningene.

Det er viktig å planlegge samfunnet i forhold til de scenariene som er varslet. Havnivåstigning, arealer med økt skredfare og flomutsatte områder er koblet til fysisk arealplanlegging og håndteres best av kommunene etter plan og bygningsloven. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk er et egnet verktøy for å løse utfordringer på regionalt nivå.

Det beredskapsmessige som gjelder sikkerhet, drift og reserveløsninger i infrastrukturen - vei og bane, energi-forsyning osv. håndteres gjennom såkalte ROS-analyser.
I landbruket (jordbruk og skogbruk) vil klimaendringer virke både positivt og negativt. En lengre vekstsesong, nye sorter, provenienser og arter kan gi muligheter. Ny arter betyr også nye sykdommer og skadedyr. Et nytt nedbørsregime vil stille nye krav til jordvanning og drenering.

Økte nedbørmengder gir også utfordringer i dimensjoneringen av dagens avløpsanlegg og erosjon på veier og jernbane. I Skagerak kan økt temperatur, forsuring og overgjødsling gi grunnlag for nye arter, endringer i oppvekstforhold og endringer for næringsfiske og hobby-fiske.

5.6 Verdiskapning, innovasjon og forskning

I fylket har vi over 18.900 store og små bedrifter som arbeider for gode økonomiske resultat, økte markedsandeler og kvalitetsprodukter. Med et fokus på klima-smarte løsninger kan næringslivet med sin kunnskap, kreativitet og innovasjonskultur bidra til at Vestfold blir et lavutslippssamfunn. Det er stort potensiale for å kutte egne klimautslipp med løsninger som allerede er tilgjengelige, men næringslivet er også viktige for å få fram nye løsninger. Det er både penger å spare og nye markedsandeler å vinne.

Landbruk og skogbruk kan bidra med råstoff til produksjon av bioenergi. I landbruket vil man kunne etablere nye produksjonsformer som klimaendringene kan åpne mulighet for.
Vestfold har noen sterke næringsmiljøer og er verdensledende i noen små nisjer; engineering, vannbehandling, næringsmidler, elektronikk, mikronanoteknologi og maritim teknologi, samt ny fornybar teknologi. Kompetansen og innovasjonskraften i disse næringsmiljøene er godt egnet til å utnytte de markedsmulighetene som klimautfordringene gir.

På området verdiskaping og innovasjon blir det avgjørende å samarbeide godt med prosessen som nå pågår for å utvikle en regional plan for verdiskaping og innovasjon. Høyskolen i Buskerud og Vestfold er en viktig samarbeidspartner i dette.

Finansieringsinstitutter som Transnova, Oslofjordfondet, VRI, Innovasjon Norges miljøteknologiprogram og EU’s Interreg. program VI, kan gi nyttige samarbeidspartnere og økonomi.

5.7 Samarbeid, holdninger og kommunikasjon

Dersom planarbeidet kan påvirke forbrukerne til å endre forbruksmønster og etterspørselsstruktur, vil det også endre hva som er mest lønnsomt å utvikle og produsere. Arbeid for å bevisstgjøre ulike grupper av forbrukere kan derfor være svært effektfullt, påvirke næringslivets innovasjon og legge grunnlag for ny verdiskaping. I tillegg vil endringer i opinionen gjøre det lettere for politikerne å endre rammer og gjennomføre klimavennlige tiltak.

Mange virksomheter og husholdninger i Vestfold kan redusere sine klimautslipp ved å ta i bruk godt utprøvd, og ofte økonomisk lønnsom teknologi. Hvis virksomhetene også innførte miljøstyringssystemer som gir løpende fokus på energibruk og klimautslipp, ville vi redusere utslippene betydelig. Men menneskenes holdninger og kunnskap må være slik at flere ønsker å bidra aktivt. Det hjelper lite å anskaffe ny teknologi hvis det ikke er kunnskap og vilje til å bruke den. Styringssystemer som ikke vises i daglige valg, er da lite verdt.

Miljøsertifisering er et verktøy for miljøledelse i offentlige og private virksomheter som gir bedre kontroll med miljøprestasjonen. Sertifiseringen omhandler blant annet energibruk, innkjøpsrutiner, transport og avfall. Eksempler på ordninger er Miljøfyrtårn, Grønt Flagg, Svanen, ISO 14001 og EMAS.

Det er 231 virksomheter i Vestfold som er miljøfyrtårn-sertifiserte, med en økning på 69 det siste året. 34 bedrifter i Vestfold er ISO 14001 sertifisert. Dette styrker miljøprofilen og troverdigheten internt og eksternt, og det kan føre til økt konkurransekraft.

I Vestfold har vi etter hvert lang tradisjon for å arbeide i partnerskap. Eksempler på dette er f.eks. Verdiskaping Vestfold, Plattform Vestfold og Vestfold Klima- og Energiforum. Denne tradisjonen er en ressurs som vi bør ta vare på og utvikle også i forhold til klima- og energi-utfordringene. Mer fagspesifikke nettverk innen f. eks. bygg-forvaltning og miljøsertifisering kan være aktuelt.

Miljøriktige innkjøp er forbrukermakt som både husholdninger og virksomheter kan ta systematisk i bruk. I Vestfold har nettverkssamarbeidet om dette stoppet opp, og det kan være et mål å få dette aktivert på nytt.

Alle kommunene i Vestfold har vedtatte klima- og energiplaner, i hovedsak som sektorplaner. Mange kommuner har sammenfallende mål. Å samarbeide om kunnskapsgrunnlaget og felles problemstillinger kan ha flere positive effekter.
En utfordring i planarbeidet er å aktivisere og komme i dialog med innbyggerne i Vestfold. Det er under utvikling en kommunikasjonsstrategi for planprosessen.