6. Prioritering av satsingsområder i planarbeidet - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
  • 06. feb. 2014
  • 28. jul. 2014
  • Næring

6. Prioritering av satsingsområder i planarbeidet

  1. Sammendrag
  2. Innledning
  3. Det globale klimabildet
  4. Formål og rammer for planarbeidet
  5. Mål og innhold i en regional plan for klima og energi
  6. Satsingsområder i planarbeidet
  7. Handlingsprogram knyttet til klima- og energiplanen
  8. Kunnskapsgrunnlag
  9. Organisering og framdrift
  10. Formelle rammer og føringer

Hovedutfordringen i planarbeidet er å prioritere og å konkretisere innenfor noen viktige fokusområder eller satsingsområder. Dermed er det mulig å arbeide mer effektivt med å redusere utslippene av klimagasser i Vestfold.

Satsingsområdene som skal utvikles gjennom planarbeidet er prioritert etter høringsuttalelser og møter med sentrale organisasjoner og partnerskapet i Vestfold. I tillegger er satsingsområdene prioritert etter disse kriteriene:

  • stor klimanytte
  • stor enøk-nytte
  • tilgang til reelle og tilgjengelige virkemidler
  • økonomisk gjennomførbarhet med konkrete tiltak innen rekkevidde
  • nytteverdi for Vestfold i form av verdiskaping og næringsinntekt
  • sammenfall med (og/eller forsterke) andre politisk vedtatte mål for Vestfold

I forslaget til planprogram som var ute på høring, var temaområdene «Verdiskaping, innovasjon og forskning» og «Avfall» synliggjort som egne temaområder. Nå er disse temaene innarbeidet i satsingsområdene under og fokuseres i arbeidet med disse. Landbruk behandles på samme måte.

6.1 Utslipp av klimagasser

Menneskeskapte utslipp av klimagasser stammer fra en rekke konkrete utslippskilder - fra transport, fra produksjonsprosesser og næringsvirksomhet, fra oppvarming av våre boliger osv.
I en videre sammenheng er utslippet av klimagasser et resultat av måten vårt samfunn er bygd opp og fungerer på, vårt aktivitets- og forflytningsmønster mellom hjem og arbeid, hvor og hvordan vi bygger våre hus, hvilken mat vi handler, internasjonal handel, hvor ofte vi bytter ut garderoben osv.

I planprosessen må det konkretiseres et best mulig presist bilde for Vestfold av hvilke samfunnssektorer, hvilke samfunnsprosesser og -aktiviteter som bidrar mest til utslippet av klimagasser, bygd på et godt kunnskapsgrunnlag.

Overvåking av reelle utslipp av klimagasser er nasjonale institusjoners ansvar. Det samme gjelder sammenstilling av statistikk for ulike samfunnsformål. Vi erfarer at vi pr i dag mangler tilstrekkelig presisjon når materialet for eksempel brytes ned til små geografiske eller tematiske områder.

Anvendelsen av dette - gjennom analyser som er relevante for Vestfold - er fylkets eget ansvar. Langt på vei gjelder dette også framskrivninger av utviklingstrekk og trender ved alternative ambisjonsnivåer som en ønsker å legge seg på. Dette er kompliserte spørsmål, hvor resultatene må underlegges en tolking. Ofte vil slike analyser lett bli vanskelige å etterprøve, fordi den direkte klimanytten ikke kan måles, og fordi resultatene ligger et stykke inn i framtida. Uansett vil slike modeller ha en verdi for å synliggjøre sammenhenger og størrelser.

Et utgangspunkt i arbeidet må i være å prioritere og å gjennomføre tiltak for de kildene hvor potensialet for klimagassreduksjon er størst. Samtidig skal en ikke overse alle mulighetene til å «plukke mindre, lavt-hengende frukter» som  har positiv økonomi og god klimanytte målt mot kostnader.

Planen må tegne et tydelig bilde av hvilke samfunnssektorer vi skal rette innsatsen mot for å oppnå reduksjon i klimagassutslipp, med en vurdering av kost/ nytte og realisme i forhold til tilgjengelige virkemidler. En regional plan for klima og energi må gi et overordnet og strategisk bilde av alternative utviklingsscenarier som skal være en konsekvens av hvilke grep og tiltak som kan iverksettes.

6.2 Produksjon, distribusjon og anvendelse av fornybar energi

Generelt bør det stimuleres til teknologiutvikling i «nye, grønne markeder».
Vestfold har et potensiale til å utnytte fornybare energikilder til å levere energi til ulike formål. Solenergi, vindenergi, bioenergi, energien i undergrunnen og sjøen er kjente energikilder med kjent teknologi for utnyttelse. Mer uprøvd er bølgekraft, brenselsceller og osmosepotensialet i sjøvann. Å utnytte organisk avfall for å produsere energi er dels i etablerte prosesser, dels under oppbygging. Utnyttelse av spillvarme fra prosesser i næringsliv og industri har et stort potensiale for «gjenbruk av energi».

Fokuset bør være – i et samarbeid mellom næringslivet, FoU-institusjoner og offentlige myndigheter - å gå igjennom, vurdere og prioritere aktuelle muligheter for produksjon av fornybar energi i Vestfold. Målet er å øke produksjonen av ny, fornybar energi som markedet vil etterspørre til oppvarming og elektrisitet til bygninger, og som energikilde for privat og offentlig transport.

Om produksjon av ny, fornybar energi til stasjonære formål - noen aktuelle problemstillinger:

Allerede i dag er utnyttelse av bioenergi i form av flis og pellets fra skogsavfall i klar framgang, og Vestfold deltar i samarbeid med Agder-fylkene og Telemark om å styrke denne verdikjeden. Underavvirkningen skogbruket i Vestfold kan være en god anledning til å fokusere på bioenergi. Dette kan skje samtidig som mer karbon bindes i treverk som bygningsmaterialer. Andre energiprodukter som bioetanol er under utvikling basert på råstoff fra skogen, noe som Borregaard og Saugbrugs i Halden har satset på. 

Varmeveksling fra berggrunn og til dels sjøvann og ferskvann er i sterk vekst, og har et stort potensiale som kilder til oppvarming av bygg. Fortsatt utvikling av teknologi og fortsatt økende kompetansenivå i planlegging og utførelse vil utløse dette potensialet.

I Vestfold har en rekke store og små produksjonsbedrifter en produksjon av spillvarme som ikke utnyttes. Dette er et betydelig potensiale for å tilby energi til oppvarming for omkringliggende kunder, både næringslivsbygg og privatboliger.

Vestfold er kjent som et solfylke, og potensialet for å utnytte solenergi til oppvarming av bygg og tappevann er betydelig. Kombinasjon med andre energikilder i et vannbårent nett er en interessant utvikling. Det er etablert flere proaktive produksjonsbedrifter av solfangere i Vestfold. Vestfold er relativt vindfullt i Østlandssammenheng, og det er allerede søkt om konsesjon for et småskala vindkraftverk (gårdskraftverk).

El-sertifikatordningen åpner nye muligheter for produksjon av elektrisitet fra annet enn vannkraft, som så kan selges inn til forsyningsnettet. I dette ligger det et næringspotensiale, men også et teknologisk utviklingsbehov.
Å produsere organisk materiale (for eksempel alger) ved å benytte spillvarme og sollys er på et forsknings- og utredningsstadium i Norge, mens det ellers i Europa snart settes i kommersiell drift.       Å utrede CO2-fangst og bruk av dette i mat- og planteproduksjon er en aktuell problemstilling.

Den nye høgskolen i Buskerud / Vestfold, også som en del av Oslofjord-alliansen, vil kunne være en viktig FoU-plattform for aktuelle utviklingsprosjekter for fornybar-bransjen i Vestfold.

Vestfold er tungt inne i offshore-virksomheten med sin høyteknologi– både når det gjelder planlegging og prosjektering og som produksjonsindustri.  Kompetansen herfra kan vinkles og videreutvikles mot teknologi og faktisk produksjon av fornybar energi i det internasjonale markedet men også lokalt i Vestfold.  

Om produksjon og tilrettelegging av ny, fornybar energi til transportformål - noen aktuelle problemstillinger

Bensin og diesel vil i framtida ikke være de eneste drivstoff-formene. Allerede i dag er det kjøretøy som bruker propangass, naturgass og biogass. El-biler og hybridbiler er i sterkt økning, og hydrogen som energibærer er under uttesting. Framtidas transport vil skje med ulike teknologier og ulike energibærere.

Biogass som er produsert på matavfall fra husholdninger, avfall fra næringsmiddelindustri og dagligvarekjeder, slam og husdyrgjødsel, og som brukes til drivstoff har meget høy klimanytte. Å hente ut energipotensialet i husdyrgjødsel vil gi en ekstra positiv klimaeffekt for landbruket. Næringslivet i Vestfold har et betydelig volum avfallsprodukter med et potensiale som råvare i denne verdikjeden. Et eksempel er oppsamlet glykol fra avising av fly. 
Markedet og infrastrukturen for dette drivstoffet må utvikles i et regionalt perspektiv. En nasjonal biogass-strategi er under utarbeiding som en følge av Klimaforliket i Stortinget. Den vil åpne nye muligheter for klimasmarte transportløsninger i Vestfold.

Skogsvirke er nå i fokus som råstoff for produksjon av biogass som drivstoff. Blant annet pågår et større forskningsprosjekt finansiert av EU i Gøteborg, og dette kan også bli en utviklingsretning ved Follum fabrikker ved Hønefoss, hvor Avinor ønsker samarbeid om biobasert drivstoff til fly. For en bedret verdiskaping i Vestfold-skogbruket kan dette bli viktig.

Etablering av ny transportenergi må planlegges for større regioner og kanskje over landegrenser. Et samarbeid med nabofylker og naboland kan gi kunnskapsutveksling og utvikling av fellesløsninger.

6.3 Reduksjon og effektivisering i energiforbruket

I byggsektoren er det et stort potensiale for å redusere energibruk til oppvarming og kjøling, og gjenbruk av energi - energigjenvinning. Det vil være primært være økonomiske motiver for å fokusere på dette, men det vil samtidig ha en positiv klimanytte da ikke-brukt fornybar energi vil bli  benyttet til andre formål.
Det skal være et fokus på oppgradering av eksisterende bygningsmasse, da denne fortsatt vil være bygningsmassen i flere tiår framover. Samtidig er det viktig å sette fokus på etablering av framtidas bygningsmasse med best tilgjengelig energiteknologi og eventuelt også prøve ut teknologi i pilotfasen.
I et energiperspektiv skal dette kunne måles som energieffektivitet pr arealenhet.

I transportsektoren skal fokuset skal være å redusere det samlede utslippet av klimagasser fra lokal og regional transport i Vestfold, og legge til rette for en tilsvarende reduksjon i transitt-transporten av personer og gods gjennom Vestfold. Det skal være fokus på nye former for transportenergi og transportvolumet.
Det skal også være fokus på å øke energieffektiviteten i transportarbeidet i og gjennom Vestfold.
I et klimaperspektiv skal dette kunne måles som en reduksjon av klimagassutslipp pr personkilometer og tonnkilometer (for gods).

Planarbeidet for begge disse oppgavene må ha en realistisk økonomisk orientering og tydelighet, hvor det også skal pekes på eventuelle svakheter som må gis økonomiske incitamenter for at gode klimaløsninger skal utvikles eller gjennomføres. Tilsvarende gjelder en vurdering av eksisterende eller manglende lovtekniske virkemidler.

Energiforbruk stasjonært i bygg - noen aktuelle problemstillinger:

Bruk av fossil fyringsolje skal fases ut som hoved-energikilde innen 2020.
I eksisterende bygg må dette erstattes av andre fornybare energibærere, og i stor grad på annet enn elektrisitet.
Mange nye løsninger baseres på et vannbårent fordelingssystem, hvor det kan benyttes bioenergi, solenergi, bergvarme og en rekke tekniske luft til vann-løsninger som mest aktuelle. I nye bygg er det større muligheter til å benytte framtidas løsninger.

Tilgjengelig statistikk viser at samlet energiforbruk til oppvarming og kjøling i eksisterende kommunale bygg i 2012 var 148 GWh. Som et eksempel vil 10 % redusert energiforbruk tilsvare 15 millioner kroner. Motsvarende statistikk mangler for private yrkesbygg og større boligkomplekser, og god statistikk mangler for det reelle bruksarealet i ulike bygningstyper.

Mange industribedrifter og næringsvirksomheter har et betydelig energiforbruk til det som kalles prosessenergi - energi som inngår i en eller annen produksjonsprosess. Det kan gjelde oppvarmingsprosesser eller kjøleprosesser. Etter oppnådd hensikt slippes energien stort sett ut til luft eller vann som spillvarme. Temperaturen i avløpsnett har også et potensiale for energigjenvinning. Potensialet for å utnytte slike energikilder bør kartlegges og vurderes utnyttet.

Det er dokumentert at det er lønnsomt å etablere en god energiledelse for bygningene i en virksomhet. Dette omfatter både teknologisk infrastruktur og teknisk struktur, og ikke minst kompetanse og gjennomføringsvilje. Fokus på energiledelse og energimerking av bygg vil naturlig følges av et ønske om forbedring – en kartleggingsprosess og en plan for energiøkonomisering.

Det som skal bygges i dag skal stå i 50 til 100 år. Det er viktig at disse bygges med en gjennomtenkt energiprofil, gjerne som null-energihus eller såkalte plusshus. Byggebransjen har et stort potensiale for å binde karbon ved bevisst valg av treverk som byggematerialer. Det offentlige bør her gå foran for å åpne for en rask utvikling i det generelle byggmarkedet. Det er også av stor betydning å ha såkalte visningsbygg hvor vellykkede byggeprosjekter kan demonstreres og drøftes.

For byggeiere kan et samarbeid med profesjonelle aktører være fornuftig i kartlegging, planlegging og gjennomføring av gode energiløsninger. Energy Performance Contracting (EPC) og Breeam-modellen er aktuelle rammeverk for slikt samarbeid for gode energiresultat både i eksisterende og nye bygg. Livsløpsanalyser som også omfatter energikostnader ved produksjonen av byggevarer er relevant for å skape et mer totalt klimafotavtrykk av nye bygg.

Offentlige og private byggeiere kan utfordres til å få det årlige energiforbruket målt opp mot andres resultater. En slik benchmarking forutsetter en troverdig metodikk og stabilitet over tid. Enova SF har allerede etablert dette for sine kontakter.

Byggtekniske forskrifter og statlige økonomiske incentiver er i stadig revisjon. Låneinstitusjonenes energi- og klimaprofil kan være viktig for en rask utvikling. Gjennom arbeidet med en regional plan for klima og energi kan dette settes på dagsordenen med formidling og kunnskapsdeling. 

Energiforbruk i transportsektoren – noen aktuelle problemstillinger

Personbilen står nå for 79 % av persontransportarbeidet i Vestfold, målt som personkilometer. Omfanget av personbiltrafikken og dermed utslippet av klimagasser øker. Dette er en av de største enkelt kildene til utslipp av klimagasser. I Vestfold er det nå over 140 000 kjøretøyer. I underkant av 84 % av disse er privatbiler.

Utfordringen er forbruket av bensin og diesel som øker, og som dermed skaper et økende utslipp av klimagasser. En rekke alternative drivstoffkilder er under utvikling, og framtidas transport vil bygge på tilgangen til en rekke alternative energibærere. Om noen tiår vil mest sannsynlig vår transporthverdag bestå av en rekke alternative energikilder for «drivstoff» i tillegg til bensin og diesel. Elektrisitet, hydrogen og biogass er allerede etablert i regionale utviklingsprosjekter. Hvorvidt dette blir suksess avhenger av om det blir etablert en infrastruktur for «fylling» over et større regionalt område slik at privatpersoner, bedrifter og offentlige virksomheter tør satse på slik teknologi.

I Vestfold må vi både ha vårt lokale perspektiv i dette, samt se på deltakelse i en større regional struktur.

Kollektivtransporten er en sentral faktor i et godt klimaregnskap. Jo flere personer som lar seg transportere med buss eller tog, jo lavere blir utslippet av klimagasser pr personkilometer transport. Men det er avgjørende for dette regnskapet at det er flest mulig personer pr buss, da bussen i seg selv har et høyere drivstofforbruk enn små privatbiler. I motsatt fall blir klimaregnskapet negativt.


Ved å styrke kollektivtrafikken med såkalt utslippsfritt drivstoff som biogass, eller utslippsreduserende teknologi som hybridbusser, blir kollektivtransportens bidrag til klimaregnskapet stadig forbedret. Dersom Vestfold kommer med i ordningen Helhetlige bymiljøavtaler, er dette et arbeid som kan følges opp i en regional plan for klima og energi.

En areal- og samferdselspolitikk som legger til rette for et begrenset transportbehov er et kraftig virkemiddel over tid. Reduksjon av personbiltrafikken og endring av daglige reisevaner vil gi store positive klimagevinster. Planleggingen av framtidas trafikkmønster i byene i Vestfold bør ha et særlig fokus, noe som også er et bærende prinsipp i Regional plan for bærekraftig regionalpolitikk.

Et stort antall av våre daglige privatbilreiser – arbeidsreiser, daglige handlereiser levering av skolebarn osv - er korte. Et godt tilrettelagt gang- / sykkelveinett vil legge til rette for utslippsfri transport, og i tillegg gi en positiv folkehelseeffekt.

Mange har arbeidsreiser med skifte fra privatbilen til et kollektivt transportmiddel – tog, buss, ekspressbuss. Sett i et større bo- og arbeidsmarked er potensialet for å utvikle dette betydelig, og klimaeffekten vesentlig. Å legge til rette for gode overgangspunkter fra privatbil til kollektiv transport, sykkel og gang, er et viktig verktøy for å redusere omfanget av privat transport. Et spesielt fokus kan være interregional og regional transport til og fra Torp Sandefjord lufthavn.

Tilgangen til parkeringsplasser og parkeringsavgifter i byer er definert som de viktigste virkemidlene for å regulere personbiltrafikken. Dette må samsvare med et godt kollektivt transporttilbud som minst oppleves som tilstrekkelig og like godt. Samtidig må ikke en tilsvarende privattransport kanaliseres til handelssentra utenfor bykjernene.

Godstransport gjennom Vestfold og innen Vestfold er en betydelig negativ faktor i klimasammenheng. Pr i dag blir alt gods transportert med trailere eller varebiler. Bare over Larvik havn går det 2 millioner tonn gods pr år. I samarbeid med Telemark arbeides det med en plan for godstransport.

I det videre arbeidet med opprusting av Vestfoldbanen må godstransporten være en viktig del av prosessen.

6.4 Klimatilpasning

FN’s Klimapanel har gjentatte ganger, og sist i mars 2014, gitt klare varsler om at det kommer endringer i det globale klimaet, og det kommer raskere enn tidligere varslet. Det dreier seg da om å planlegge et robust samfunn som står mot en forventet havstigning, mot mer ekstremvær, mot økte nedbørsmengder til andre årstider og mot en generell temperaturøkning. En stor utfordring er at det fortsatt ikke er mulig å bryte prognosene ned og nyansere disse for regioner – for eksempel Oslofjordområdet.

Oppgaven vil i planprosessen være å bygge videre på og forsterke det arbeidet som er startet mellom offentlige regionale og lokale myndigheter i Vestfold. Det arbeides med å etablere en fellesforståelse om klimatilpasning, dele kunnskap og fokusere på løsninger. Flere viktige relevante næringsaktører bør trekkes inn i arbeidet.

Målet må være å etablere en felles strategi i Vestfold, og ha utviklet et klimatilpasset planverk lokalt som møter utfordringene, å ha tydelige roller og funksjoner i arbeidet.

Klimatilpasning – noen aktuelle problemstillinger

Selv om de aktive tiltakene som settes inn viser seg å være effektive, må vi fortsatt forholde oss til et klima i endring. Både gjennomsnittstemperatur og havnivå vil stige fram mot år 2100. Det blir hyppigere tilfeller av intens nedbør, særlig i perioden sensommer til høst. Det kan også bli flere tilfeller med kraftige stormer. Flom og skred kan opptre på steder som ikke tidligere har vært utsatt, og faren øker mest langs kysten. Flomsesongen endres og utvides. Økt fuktighet gir også fare for mer muggsopp i bygninger, med helsemessige og bygningstekniske utfordringer.

Det er viktig å planlegge samfunnet i forhold til de scenariene som er varslet. Havnivåstigning, arealer med økt skredfare og flomutsatte områder er koblet til fysisk arealplanlegging og håndteres best av kommunene etter plan og bygningsloven. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk er et egnet verktøy for å løse utfordringer på regionalt nivå, og en regional plan for klima og energi kan supplere dette arbeidet.

I tettbygde områder og i utbyggingsområder vil styrtregnproblematikken øke, og det må utvikles bedre rutiner for håndtering av overvann enn dagens avløpsnett. Plan og bygningsloven er et viktig verktøy i dette. Eksisterende kommunaltekniske anlegg vil bli utfordret av slike situasjoner.

I landbrukssektoren (jordbruk og skogbruk) vil klimaendringer virke både positivt og negativt. Jordbruket og matproduksjonen vil møte nye utfordringer, men også åpne nye muligheter i form av nye vekster og sorter som får bedre vekstbetingelser. Nye arter betyr også nye plantesykdommer og skadedyr. Et nytt nedbørsregime vil stille nye krav til jordvanning og drenering. Skogbruket vil møte tilsvarende utfordringer med treslag, provenienser og nødvendigheten av endrete driftsformer.

Det bør være aktuelt at Vestfold-landbruket er proaktive i forhold til gjennomføring og utprøving av det utviklingsarbeidet som skjer nasjonalt. Vestfold-landbruket har også sine fortrinn og særlige utfordringer i en periode med klimaendringer.
Oppvarming av havet og økte forsuring medfører endringer i det marine miljøet, produksjon av fisk og påvirker derfor næringsvirksomhet og rekreasjon.

Innen den generelle økologien vil det kunne forventes nye arter som kan være skadegjørere og parasitter, og folkehelsen kan møte nye arter som kan bli et problem. Et eksempel er spredningen av flått med smittsomme sykdommer. Det allmenne friluftslivet er en del av problematikken.

6.5 Samarbeid, holdninger og kommunikasjon

Kommunene er hovedaktører i arbeidet med klimasmarte løsninger innen arealplanlegging, lokaltransport og egen virksomhet.
Fylkeskommunen har et tilsvarende ansvar på sitt nivå, og med andre virkemidler. En godt samordnet klima- og energiplanlegging forutsetter tydelig rolleavklaring og en god sammenheng i planene mellom kommuner og mellom forvaltningsnivåene.

En rekke problemstillinger er felles for mange eller alle kommunene i deres planlegging av klima- og energitiltak. Noen problemstillinger strekker seg ut over kommunens grenser, og løses derfor best i fellesskap, mens andre strekker seg ut over fylkesgrenser, og må løses på et interregionalt nivå.
Planarbeidet skal søke å bygge opp et fundament for nettverk og samarbeidsrelasjoner innad i Vestfold og eksternt for prioriterte problemstillinger som skal løses i planperioden.

Å formidle kunnskap om energi- og klimaspørsmål for å etablere gode holdninger og involvere og engasjere befolkningen er en stor utfordring. Dette er en utfordring på mange plan og av stort omfang.

I planprosessen skal det anvises gode modeller for bygging av kompetanse om energi- og klimaspørsmål og målrettet holdningsskapende aktiviteter rettet mot innbyggerne i Vestfold.

Samarbeid – noen aktuelle temaer

Alle kommunene i Vestfold har vedtatte klima- og energiplaner, i hovedsak som sektorplaner. Mange kommuner har sammenfallende mål.  Å samarbeide om kunnskapsgrunnlaget og felles problemstillinger kan en rekke positive effekter. Å enes om en felles struktur for resultatoppfølging,  dokumentasjon og rapportering er et annet aktuelt tema.

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) legger til grunn en energireduserende og klimavennlig samfunnsutvikling. Disse intensjonene følges gjennom et forpliktende handlingsprogram og med konkretiserte planverktøy, gode samfunnsøkonomiske modeller som regner inn klimaeffekten og ikke minst en god statistikkoppfølging. Klimaavtrykket som konsekvens av foreslått utbyggingsmønster bør være en synlig del av beslutningsgrunnlaget for alle utbyggingsplaner, men metodisk er det en utfordring å kvantifisere og dokumentere klimaeffekten av et valgt utbyggingsmønster.

Å stille miljøkrav i offentlige anbuds- og innkjøpsprosesser av varer og tjenester kan være kraftfulle klimatiltak. Dette kan gjelde alt fra vei-entrepriser til innkjøp av matvarer. Det offentlige Vestfold er samlet en stor innkjøper, og utarbeidelse av omforente og forpliktende innkjøpsrutiner med en klar klimaprofil bør derfor vurderes.

I Vestfold har vi etter hvert lang tradisjon for å arbeide i offentlige / private partnerskap. Eksempler på dette er f.eks. Verdiskaping Vestfold, Plattform Vestfold og Vestfold Klima- og Energiforum. Denne tradisjonen er en ressurs som vi bør ta vare på og utvikle også i forhold til klima- og energi-utfordringene. Mer fagspesifikke nettverk innen f. eks. bygg-forvaltning og miljøsertifisering kan være aktuelle.

Det er også et aktuelt tema å drøfte en såkalt offentlig tiltaksorganisasjon for gjennomføring av omforente energitiltak og klimastrategier. Østfold Klimaforum er et eksempel på dette.

Det er en rekke utfordringer som angår en større region enn Vestfold. Å etablere et godt kunnskapsgrunnlag er en slik fellesnevner. På tiltakssiden er det for eksempel aktuelt å etablere samarbeid med andre fylker når det gjelder infrastruktur for «fylling» av nye energibærere i transportsektoren. Et interregionalt og kanskje et internasjonalt samarbeid kan generelt gi mulighet for effektive og gode løsninger på en rekke områder. Relevante finansieringskilder er en viktig del av denne problemstillingen.

Holdninger og kommunikasjon – noen aktuelle temaer

Miljøsertifisering er et verktøy for miljøledelse i offentlige og private virksomheter som gir bedre kontroll med miljøprestasjonen. Sertifiseringen omhandler blant annet energibruk, innkjøpsrutiner, transport og avfall. De vanligste ordningene er Miljøfyrtårn, Grønt Flagg, Svanen, ISO 14001 og EMAS. 
Virksomhetet som innfører et miljøstyringssystem får blant annet løpende fokus på energibruk og dermed klimautslipp, avfallshåndtering og HMS-arbeidet. En konkret problemstilling for enkelte bransjer kan være å etablere samordnet transport av varer. Mange tiltak vil være lønnsomme.

Et industrielt anlegg for biogassproduksjon fra organisk avfall kan bli utviklet til et kompetansesenter og undervisningstilbud for kretsløpsstudier med CO2-fangst, gjenbruk av spillvarme og produksjon av mat i veksthus. Det kan etableres et eget laboratorium med analyser av materialstrømmer, energistrømmer og beregninger av klimapåvirkninger. Dette vil være konkret kunnskapsoppbyggende og holdningsskapende undervisning, og kan egne seg for elever på ungdomsskoletrinnet og i videregående skole.

Hvis forbrukerne endrer forbruksmønster og etterspørselsstruktur, vil det medføre en endring av hva som er lønnsomt å utvikle og produsere. Arbeid for å bevisstgjøre ulike grupper av forbrukere kan derfor være svært effektfullt, påvirke næringslivets innovasjon og legge grunnlag for ny verdiskaping. I tillegg vil endringer i opinionen gjøre det lettere for politikerne å endre rammer og gjennomføre klimavennlige tiltak. En logisk følge av et dette er et fokus på avfallsreduksjon.

Holdninger skapes og endres ved kommunikasjon. Holdninger om miljøspørsmål – også energispørsmål og klimaproblematikk etableres i livets første faser, og vårt forbruksmønster og livsmønster for øvrig fastlegges nokså tidlig i livet. De som best kommuniserer med ungdom er ungdommen selv. Å la ungdomsorganisasjoner ta ansvaret for å formidle gode miljøholdninger via sosiale medier kan være en riktig strategi.