4. Geografiske og tematiske avgrensninger og koblingspunkter - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
  • 27. mar. 2014
  • 27. mar. 2014
  • Næring

4. Geografiske og tematiske avgrensninger og koblingspunkter

4.1 Geografiske avgrensninger og koblingspunkter

Planen har i utgangspunktet hele Vestfold som sitt planområde. Der det er relevant kan det gis føringer i strategier og tiltak som er rettet mot geografisk begrensede områder. Det skal aktivt søkes etter koblingspunkter til strategiutvikling og satsinger i nabofylkene der dette er relevant.

Det vises til hovedmål 4 i regional planstrategi:

Være en aktiv deltaker i samarbeid med øvrige regioner rundt Oslofjorden, Skagerrak og Kattegat, for å fremme en bærekraftig utvikling.

Selv om planen, som en regional plan etter plan- og bygningsloven, har Vestfold fylke som geografisk område, er det viktig at den utarbeides med et vesentlig større geografisk perspektiv. Ikke bare er vårt nærområde med Grenland, Kongsberg og Drammensregionen viktig. Vestfold må ses som en del av en sterkt voksende Oslofjordregion, som en del av Kattegat-Skagerrak, og som en del av et land i Europas nordlige hjørne.

4.2 Tematiske avgrensninger og koblingspunkter

Planens kjerne er det som kalles «den smale næringspolitikken», inkludert innovasjon, forskning og utvikling. Det betyr at planen i hovedsak vil konsentrere seg om tiltak rettet mot næringslivet direkte. Generelle rammevilkår rundt næringsutvikling og innovasjon i bred forstand, tilrettelegging gjennom infrastrukturutbygging og overordnet samfunnsplanlegging vil da falle utenfor. Samtidig er det temaer og aktiviteter i offentlig sektor som ganske direkte fungerer som virkemidler for næringsutvikling, og disse faller innenfor planens tematiske avgrensning. Eksempler på dette vil være arbeid med fylkets attraksjonskraft, direkte tilretteleggende og støttende innsats rettet mot næringslivet, og bruk av anskaffelser som innovasjonsstimulerende tiltak.

Planen skal heller ikke ta opp forhold som gjelder areal- og transportpolitikk. Dette tas opp i regional plan for bærekraftig arealpolitikk (vedtatt 2013), regional plan for handel og sentrumsutvikling (vedtatt 2009), interregional plan for intermodal godstransport (under arbeid), samt i prosesser som Nasjonal transportplan og konseptvalgutredninger.
Planen har koblingspunkter til arbeidet med regional plan for et helhetlig opplæringsløp blant annet når det gjelder samarbeid mellom skole (til og med videregående skole) og arbeidsliv. Dette skal håndteres i regional plan for et helhetlig opplæringsløp, men mål, strategier og tiltak innenfor dette området utvikles i et samspill mellom de to planprosessene. Høyere utdanning og forskning er temaer som inkluderes i plan for verdiskaping og innovasjon, og det lages kobling med Plan for helhetlig opplæringsløp for dette temaet.

Planen har også koblingspunkter til regional plan for klima og energi, ikke minst når det gjelder å legge til rette for næringsutvikling innen miljøvennlig energibruk og produksjon av fornybar energi.

Arbeidet med plan for klima og energi ligger tidsmessig noe etter, og hensiktsmessig arbeidsdeling avklares underveis.