Et hav av muligheter - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS

 

  • Stine Indahl
  • 29. okt. 2014
  • 04. mar. 2015

Et hav av muligheter

Vil bort fra gamle myter om «mekken». - Kjøretøy er så mye mer.

Mens flere av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skriker etter læreplasser, har kjøretøysklassen helt andre utfordringer. Her finnes læreplassene, men søkerne kunne gjerne vært langt flere. Gamle myter og mangelfull informasjon, tror Stian Trevland og Bendik Kraver Waale i 1TPB.

- Mange er nok redde for å låse seg til en bestemt retning hvis de velger et yrkesfag. Det blir for lettvint, men likevel ender mange opp med å velge det trygge, altså studieforberedende, rett og slett i frykt for å velge feil, sier Waale.

Vg1-eleven, som sikter seg inn på kjøretøy fra neste skoleår, får støtte av lærer John Patrick Iversen.

- Tidene forandrer seg og det er ingen tvil om at vi har en jobb å gjøre både når det gjelder informasjon og gamle myter. Det er ikke lenger snakk om å tilbringe hele yrkeskarrieren med skiftenøkkelen under en bil. Nå handler mye om finelektronikk og mulighetene er langt flere enn det fleste av oss er klar over, sier Iversen.

- Vi må kvitte oss med «mekken» en gang for alle og heller fokusere på hvilken verdifull ballast en kjøretøybakgrunn gir elevene – både når det gjelder videre utdanning og karriere- og jobbmuligheter innenfor blant annet teknologiske bedrifter, legger han til.

Utfordrende

Gode jobbutsikter var, sammen med interesse for bilfaget, avgjørende for Waales valg av utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon.

- Faget er i stor utvikling og framtiden går mot mer og mer elektronikk. Vi er en del ute på bedriftsbesøk og var nylig på Volvo-fabrikken utenfor Gøteborg. Det er interessant å se hvor mye elektronikk som ligger bak de ulike styringssystemene og ikke minst hvilke utfordringer og krav det stiller til fremtidens bilmekanikere.

Og bilbransjens etterspørsel etter nettopp denne typen kompetanse, gjør at lærer Iversen ennå har til gode å slite for læreplassene.

- Vi ser jo at flere yrkesfaglige utdanningsprogram har store utfordringer med å få elevene ut i lære. Det er en problematikk vi på ingen måte føler på hos oss. Av og til vil det være enkelte elever som gjør omvalg eller velger Vg3 påbygg etter Vg2 kjøretøy, men jeg har fremdeles ikke opplevd at interesserte og motiverte elever blir stående uten læreplass.

Mer informasjon

Nå mener både lærere og elever at det bør tas grep om informasjonsformidlingen. Kunnskap er helt avgjørende for at elevene velger riktig.

- Jeg har flere kompiser som angrer på at de ikke valgte yrkesfag når de ser hvilke muligheter jeg har i videre, forteller Waale.

Med så mange medelever med samme interessebakgrunn er det ifølge Waale og Trevland ingen grunn til ukritisk å velge det samme som kompisene fra ungdomsskolen.

- Her knytter vi bånd veldig fort. Ikke følg strømmen – ta heller et skritt til siden og følg din egen sti, er rådet.

- Hvordan skal prestisjen økes?

- Vi må gjøre flere grep med tanke på markedsføringen, men mye må starte med informasjonen som gis på ungdomsskolene. Vi er helt avhengige av at rådgiverne gjør en grundig jobb her. I tillegg er dessverre uvitenheten blant foreldrene for stor. Fremdeles er det mange som mener og tror at studieforberedende utdanningsprogram er den eneste veien å gå, sier Iversen.

For Trevland er valgte for Vg2 ennå ikke tatt, men den tidligere helse- og oppvekstfagseleven er iallfall ikke i tvil om at han nå har havnet på rett plass.

- Lærerne er veldig flinke til å gjøre oss trygge på at vi har gjort et godt valg og vise oss hvilke muligheter som ligger der. Sånn jeg ser det er det veldig mange veier videre og det er det viktigste for meg, avslutter Stian Trevland.