Sterkt om integrering og likestilling - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS

 

  • Stine Indahl
  • 19. mar. 2014
  • 26. jun. 2014

Sterkt om integrering og likestilling

Elevene utfordret av norsksomaliske Amal Aden: Engasjer dere i menneskerettigheter - håpet ligger hos dere!

- Dette syns jeg var et ganske flott foredrag, sier Mehrdad Hassanzadeh i kombinasjonsklassen.

Forfatter og foredragsholder Amal Aden har akkurat avsluttet gårsdagens tankevekkende foredrag om likestilling, homofile minoriteter, integrering, mestring og det flerkulturelle Norge. Det ble et innblikk i en verden som er delvis ukjent for mange.

- Jeg kommer selv fra Kurdistan og har vokst opp med en kristen far og muslimsk mor. Jeg kjenner meg igjen i mye av det forfatteren snakket om, og mener det viktigste er å prate sammen og finne den løsningen som er best for alle, sier Mehrdad.

Dermed støtter han oppfordringen til Amal Aden, som kom til Norge som 13-åring og er kjent for sitt sterke samfunnsengasjement.

- Mange foreldre er redde for at barna skal bli for norske. Men jeg råder likevel til å tørre å snakke om det dere er opptatt av hjemme. Vi trenger et generasjonsopprør – kvitte oss med undertrykkelse, sette foten ned og ta et oppgjør. Skaff dere det livet dere selv ønsker, sier Aden.

Bilde av Amal Aden

Hun vet godt hva hun snakker om. Etter en beinhard oppvekst som gatebarn i Somalia og Norge, lever hun nå med både voldsalarm og politibeskyttelse. Ikke alle er enig med Aden når hun snakker om menneskerettigheter og likeverd. Enda verre ble da hun valgte å stå fram som homofil.   

- Det er mange rare holdninger, men dere kan gjøre noe med det. Mitt mål er å inspirere dere til å bli opptatt av menneskerettigheter og gjøre noe fornuftig. Håpet ligger hos dere!

Tøff overgang

18 år er gått siden da den 13 år gamle Amal Aden kom til Norge fra Somalia. Der hadde hun allerede som toåring mistet begge sine foreldre.    

- Å komme til Norge var verre enn å bo i et krigsherjet Somalia. Der kunne jeg språket, hadde venner og jeg visste hva alle gatene het. I Norge var alt nytt og vanskelig – overgangen var tøff.

Hverdagen i Norge gikk fort fra alenetilværelse på en hybel i Oslo til å bli en del av det kriminelle rusmiljøet i hovedstaden.

- Alt jeg gjorde, gjorde jeg for å få oppmerksomhet. Jeg hadde ikke noe annet valg.

Men som voksen hadde hun et valg, og Aden valgte å hjelpe ungdom. Nå reiser hun rundt til skoler over hele landet for å dele sine egne erfaringer og snakke med de som trenger det mest.

- Det er ungdom som virkelig sliter. Jeg snakker med minoritetsungdom som ikke har venner, som opplever mye mobbing og som sliter med språket, forteller forfatteren.

Og akkurat språket ble på mange måter et vendepunkt i Adens liv. Da hun som 15-åing bestemte seg for å lære seg norsk, hadde hun aldri holdt en penn før i hele sitt liv.

- Folk sier at jeg er et mirakel, men det heter ikke mirakel – det heter hardt arbeid. En må jobbe hardt hvis en skal lykkes. Det må ungdommen også ta et ansvar for.

- Ingen er mer bortskjemte enn norsk ungdom. De klager over at nettet er nede og at de har dårlig hår og negler. Mitt råd er: Ikke si det høyt! Det er bare bagateller.

Lever med drapstrusler

Amal Aden har gitt ut fem bøker om menneskerettigheter. For forfatteren er det en selvfølge at alle er likeverdige, men hun møter motstand. Derfor lever hun også med politibeskyttelse. I fjor ble hun slått ned ved Nationaltheatret i Oslo av to kvinner i fotsid hijab. I etterkant har hun fått høre at hun ikke burde slås, men heller steines til døden.

- Selv ytringsfriheten har grenser. Det å oppfordre til steining har ikke noe med ytringsfrihet å gjøre.

På enkelte dager kan forfatteren motta opptil 50 drapstrusler. Nå har hun bestemt seg for å trappe litt ned – ta flere forholdsregler.

- Det er ikke sånn at jeg legger opp – jeg er ingen idrettsutøver. Jeg vil alltid være menneskerettighetsaktivist, men jeg kommer til å være mer forsiktig framover, sier Aden, som på tross av tusler og sjikane har slått seg til ro i Norge.

- Norge er landet jeg skal bo i resten av livet. Jeg føler meg godt integrert i lokalsamfunnet, selv om jeg ikke spiser poteter og kjøttboller til middag hver dag, sier hun med en liten latter.

Initiativtaker til foredraget i Kon-Tiki Marianne Bakkerud på Helse- og oppvekstfag er svært fornøyd med gårsdagen og måten forfatteren fikk elevene i dialog på.

- Jeg hadde håpet at hun klarte å få i gang en debatt og det gjorde hun virkelig. Elevene møtte godt forberedt og stilte reflekterte spørsmål. Jeg syns det var positivt at elever fra både studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogrammene – dette er jo i høyeste grad et tema som angår flere, sier Bakkerud.