– Du inspirerte meg til å fortelle - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS

 

  • Stine Indahl
  • 21. okt. 2015
  • 30. nov. 2015

– Du inspirerte meg til å fortelle

Gripende verdighetshistorier under Global Dignity Day.

– Jeg har tenkt på det lenge. I dag tok jeg mot til meg og fortalte historien min. Jeg valgte å dele fordi jeg ikke vil at folk skal føle seg alene. De er ikke alene, men de trenger ikke å snakke om det hvis de ikke har lyst, sier Zirinka Azazel Høyvang Sole 1RMA.

De rørende historiene og den varme applausen har lagt seg i Kon-Tiki. For Zirinka ble årets Global Dignity Day (GDD) helt spesiell.

– Jeg har alltid tenkt at jeg vil fortelle, men visste ikke når eller til hvem. I dag ble jeg så inspirert av Hannes verdighetshistorie at jeg tenkte at nå gjør jeg det.

Hun ser smilende bort på Hanne Thorstein i 2BUA.

– Jeg blir rørt når jeg hører Zirinkas historie, forteller Hanne.

Stille og sjenert

For Hanne var det langt ifra noen selvfølge at hun skulle snakke foran 180 lærere og elever i Kon-Tiki under åpningen av GDD. For en som beskriver seg selv som «den sjenerte og stille jenta som aldri sa sin mening», er det litt av en utfordring.

– Jeg har alltid vært sånn. Stille og sjenert. Helt til en gang i 10. klasse da en annen elev plutselig sa til meg: Hvorfor kan ikke du bare gå hjem? Det er ingen som merker om du er på skolen eller ikke likevel.

Fra det øyeblikket bestemte Hanne seg for å jobbe for å bli mer sett.

– Jeg prøvde å rekke opp hånda mer, få flere venner og si hva jeg mente i stedet for bare å tenke det for meg selv. Nå er jeg kanskje den i klassen som prater aller mest, sier Hanne med et stort smil.

Inkludert

Mens Hanne forteller om sine erfaringer nikker Zirinka bekreftende. Hun kjenner seg igjen. Etter å ha slitt seg gjennom grunnskolen med mobbing og selvskading og senere droppet ut av videregående, sitter Zirinka i dag både i skolemiljøutvalget og elevrådsstyret på THVS. I tillegg er hun baseleder for Restaurant- og matfag.

– Hver gang jeg er på bunnen har jeg bare lyst til å gi mer for at andre skal ha det bra. Jeg har ikke lyst til at andre skal oppleve det samme som meg. Jeg vet hvor vondt det gjør.

– Hva skjedde etter at du begynte på THVS?

– Jeg ble møtt med et hei i klasserommet og en invitasjon om å bli med til sentrum etter skolen.

Det ga håp om en lysere skolehverdag og i dag beskriver Zirinka hele klassen som en stor vennegjeng.

– Vi har alle en ulik og tøff bakgrunn. Det har gjort at vi er inkluderende på en måte som bidrar til at vi føler trygghet i klasserommet.

– Nå gleder jeg meg til å gå på skolen hver eneste dag! Og jeg leder meg over å kunne gjøre en forskjell!

Godt skolemiljø

Målet med GDD er å bruke verdighet som utgangspunkt for å bidra til et godt skolemiljø og både Zirinka og Hanne føler at det noe godt ut av dagen.

– Det har vært veldig lærerikt og ikke minst utrolig viktig. Jeg føler at vi kommer mye tettere sammen som en skole, sier Zirinka, som har følgende råd for å bidra til en mer positiv hverdag for sine medmennesker:

– Stopp, tenk og forstå. Det er ikke nødvendig å buse ut med alt med en gang. Kanskje dukker det opp en annen løsning enn du først trodde hvis du tar deg tid til å prøve å forstå den andre?

GDD-koordinator Heidi Elgesem oppsummerer dagen på denne måten:

– Det er tankevekkende at det ofte er «småting» som kan gjøre forskjellen på en god eller dårlig opplevelse. Når vi følger våre gode innskytelser om vennlighet kan det gjøre godt både for en selv og ikke minst for den andre vi viste vennlighet, sier Elgesem.

 

«Verdighet er noe alle har som mennesker. Vår oppgave er å bekrefte den hos hverandre. Den beste hjelpen vi kan gi er nærværet som bekrefter verdigheten» (sitat fra Zirinkas framføring i Kon-Tiki under GDD).