– Det handler om å mestre livet - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS

 

  • Stine Indahl
  • 12. sep. 2017
  • 19. okt. 2017

– Det handler om å mestre livet

Setter fokus på psykisk helse for unge gjennom økt opplæring av skolens lærere og PP-tjeneste.

Ved hjelp av verktøy som kan brukes i hverdagen skal elevene styrkes til bedre å være i stand til å takle daglige stressfaktorer og traumatiske opplevelser. I ett år har lærere, assistenter og PPT-rådgivere i Vestfold fylkeskommune arbeidet med hvordan de best mulig kan møte ungdom som sliter psykisk.

– Vi ønsker å økt motstandsdyktigheten blant unge til å takle utfordringene både hjemme og i skolehverdagen. Ved å bidra til økt livsmestring, økt livskvalitet og trivsel håper vi at vi også kan øke andelen av elever som fullfører og består videregående utdanning. Dette er relevante problemstillinger for alle våre elever. Det handler om å mestre livet, sier rektor Robert Rognli.

Hindre frafall

Det er kursholderne Leo Wolmer og Daniel Hamiel som har ledet de tre samlingene på THVS som bygger på programmene Immediate Restructuring of Traumatic Events (IRTE) og School Resilience Program (SRP). Wolmer og Haimel er begge psykologer og forskere med bakgrunn fra Israel, men verktøyene de har med seg for å håndtere krevende situasjoner kan fint videreføres til Norge.

– 30 prosent av norske elever fullfører ikke videregående skole. Dermed faller de utenfor inngangsporten til karriere eller høyere utdanning. Mye har vært prøvd, med vekslende hell, for å bremse frafallet, sier psykolog og førsteamanuensis Tore Aune fra Nord Universitet.

I SRP-programmet, som først og fremst er rettet mot lærere og assistenter, fokuseres det på livsmestring i skolen og på å hjelpe elevene gjennom vanskelige situasjoner.

– Lærerne er undervisere, men også rollemodeller for elevene. Derfor er måten lærerne takler ulike situasjoner på viktig, samtidig som de skal gi elevene verktøyene de trenger for å håndtere negative tanker og dermed og oppnå en bedre psykisk helse, sier Aune.

Ut av komfortsonen

Kursholder Daniel Hamiel er opptatt av at lærere og assistenter tar verktøyene i bruk både i egen hverdag og i undervisningssituasjon.

– Det er selvfølgelig opp til hver enkelt lærer, men min erfaring er at det blir enklere å bruke verktøyene i klasserommet dersom en også bruker dem i egen hverdag. Her må en ut av komfortsonen og tørre å utfordre seg selv.

Traumatiske opplevelser

Mens lærere og assistenter gjennom tre samlinger har jobbet med å øke elevenes motstandsdyktighet både hjemme og på skolen, har PP-tjenesten fordypet seg i programmet Immediate Restructuring of Traumatic Events (IRTE) – en ny og effektiv behandlingstilnærming ved traumatisering. Begge programmene har sitt utspring i et nært samarbeid mellom Nord Universitet og Vestfold fylkeskommune.

– For PP-tjenesten er møtet med elever med en fortid preget av traumatiske opplevelser en del av hverdagen. De møter elever som bærer på en fortid som må forståes og bearbeides. Elevene må lære seg ferdigheter som gjør dem mindre sårbare og som hindrer at opplevelsene får prege dem for mye, sier psykolog Leo Wolmer.

Ifølge Wolmer har det vært helt avgjørende for resultatet at deltagerne har hatt tid og anledning til å implementere verktøyene i arbeidshverdagen.

– Det var høy motivasjon og godt forberedte deltagere som både var villige til å lære og implementere underveis. Ved at verktøyene ble testet ut på den måten, kunne vi bruke samlingene til diskutere erfaringer og stille helt konkrete spørsmål ut fra de erfaringer som er gjort.

Effektmåling

Tredje og siste samling på THVS er nylig gjennomført, men arbeidet med å øke beredskapen innenfor psykisk helsevern stopper på ingen måte der. Skoleåret 2017-2018 videreføres programmene med en ytterligere spissing der totalt 11 klasser ved THVS og Sandefjord vgs. deltar i en pilot på forskningsarbeid.

– Effekten av programmene skal måles gjennom til sammen ti leksjoner. Etter opplæringen vi har vært gjennom har jeg tro på at vi nå er enda bedre organisert og rustet til å ta det videre. Nå skal vi måle om programmene har den effekten vi tror de har. Håpet er at dette på sikt kan videreføres ved flere skoler i Vestfold fylkeskommune, avslutter Robert Rognli.