Alle må inkluderes - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS

 

  • Stine Indahl
  • 16. sep. 2016
  • 15. nov. 2016

Alle må inkluderes

Torgeir Larsens sterke historie gjorde inntrykk på elevene i 2MDA.

– Det var sterkt å høre på. Ingen fortjener å ha et sånt liv, sier Maya Almås Risvold og Frida Wallin Hognestad i 2MDA.

De siste ukene har kriminalitet vært tema i samfunnsfag og klassen har snakket mye om blant annet hva som gjør at folk blir kriminelle, hvilke konsekvenser dette får for samfunnet og den enkelte og hva som er en «typisk kriminell». Torsdag fikk elevene møte en som har kjent både rusmisbruk og kriminalitet på kroppen i en årrekke. 

– Jeg hadde alltid en trass i meg og var mye i opposisjon. Ingen skulle fortelle meg hva jeg skulle gjøre og som regel endte jeg opp med å gjøre det motsatte. Jeg var nok ikke så enkel å ha med å gjøre, forteller Torgeir Larsen ærlig.

Han har opplevd det meste. Veien fra hasjrøyking i tidlige ungdomsår til heroinmisbruker uten et sted å bo og med utallige dommer på rullebladet har vært lang og fylt med nederlag.

– Alt begynte med hasj. Ikke gjør den feilen å tro at hasj ikke er farlig. Allerede når en begynner å røyke hasj, handler det om å pushe egne grenser.

Fordommer

28 år tok det før Torgeir kom seg ut av misbruket og vinningskriminaliteten.

– Det føles som et nederlag når en ikke greier å takle sitt eget liv. Det gjør noe med deg når du er avhengige av andre for å leve. Til slutt fikk jeg nok. Jeg hadde overlevd i 28 år, men nå ville jeg ikke være med på det livet lenger. Jeg ville bli helt rusfri.

Elevene lar seg dra inn i Torgeirs historie. Det er sterkt, trist og vondt. Og til ettertanke.

– Det er så lett å møte folk i hans situasjon med fordommer og tanker om at det er deres egen feil, sier Maya.

Ansvar

For Torgeir ble to kattunger starten på veien mot et bedre liv. I dag er han rusfri på niende året.

– Først sa jeg nei. Jeg kunne jo ikke engang ta vare på meg selv, så hvordan kunne jeg ta vare på noen andre?

Men han lot seg overtale og når Torgeir nå ser tilbake på hendelsen i 2007 er han sikker på at noe skjedde da han ruslet hjemover dem dagen – bærende på to små kattunger i en pappeske.

– Kattungene ga meg et ansvar. Fra den dagen begynte kurven å peke oppover. Jeg gikk fra månedsutbetaling til ukesutbetaling på sosialen for å passe på at kattene fikk den maten de trengte. De fikk meg rett og slett på beina igjen.

Mestring

De ni siste årene har opplevelsene stått i kø – mange av dem på sykkelen. Han har syklet Farrisrunden, Birkebeinerrittet med NRK på slep over fjellet, han har syklet til Nordkapp, i Tibet og i deler av India.

– Den mestringsfølelsen jeg opplevde etter å ha fullført Farrisrunden for første gang var ti ganger bedre enn all annen rus jeg har fått i meg!

Nå bærer han t-skjorta med «Bry deg – si nei til narkotika» med verdighet.

– Løsningen er å ikke begynne med narkotika. Så enkelt er det.

– Narkotika har kommet for å bli – det får vi ikke gjort noe med. Men det er opp til oss hvordan vi velger å forholde oss til det. Ta et standpunkt og bestem dere for at «dette ønsker jeg ikke å være med på». Det er faktisk dere som bestemmer hva dere vil gjøre med deres liv.

Omsorg

Og ikke glem menneskene rundt deg.

– Ta vare på hverandre og pass på at ikke noen faller utenfor. Der har vi et ansvar, alle sammen.

Maya og Frida nikker enig.

– Det er viktig at ikke noen holdes på utsiden. Alle må føle seg inkludert, sier musikk- og danseelevene.

For Torgeir er trangen til å ruse seg borte. Endelig har han det godt.

– Det er ikke plass til rusen i livet mitt lenger. Da mister jeg det jeg har nå, og det er det ikke verdt. «There ain’t no glory in the drug story».