Landstrøm for ferger i Vestfold - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
Hentet fra colorline.no
Fotograf: Kurt Engen
  • Bjørn Ramberg
  • 27. mar. 2015
  • 19. jun. 2015

Landstrøm for ferger i Vestfold

Landstrøm er gunstig for å minske utslipp av klimagasser, miljøskadelige stoffer og redusere støyutslipp fra skip som ligger til havn. I Vestfold er det forstsatt ingen av de større havnene som har store skip på landstrøm mens de ligger til kai.

Landstrøm forsyner skip med elektrisitet fra land, mens skipene ligger ved kai. I de fleste havner i Norge benytter skipene forurensende forbrenningsmotorer for å dekke kraftbehovet. Dette medfører utslipp av miljøskadelige gasser som CO2, NO­­x, SOx og partikkelutslipp.

Utregning

I gjennomsnitt kjører en et år gammel personbil ca. 15 000 km i året. (Kilde SSB)

En ny bil bruker ca. 0,55 liter bensin/mil.

Klima- og forurensningsdirektoratets kalkulator for å beregne klimautslipp viser at en slik bil slipper ut 1737 kg CO2 i året.

Utslippsreduksjonene fra Color Magic  og Color Fantasy tilsvarer CO2- utslippene fra 1700 biler i løpet av et helt år. Kilde: Bellona

I tillegg vil skip som ligger til kai med motorene gående, tilføre støy som virker sjenerende på omgivelsene. Ved å få skipene til å gå over fra motorkraft til elektrisitet fra det landbaserte kraftnettet vil en kunne redusere disse utfordringene.

Ferger med landstrøm i dag

Color Line har flere ferjer som baserer seg på landstrøm for å minske utslipp av miljøskadelige stoffer og redusere støyutslipp. Color Magic (oktober 2011) og Color Fantasy (april 2012) var de to første store skipene i Norge som gikk over til landstrøm. I løpet av ett år bruker de to skipene nesten 5 millioner kWh mens de ligger til kai i Oslo havn. Dette tilsvarer det årlige forbruket til 300 husholdninger. Miljømessig vil CO2-utslippene bli redusert med 3000 tonn i året, eller tilsvarende utslipp fra 1700 personbiler.

NOx utslippene har blitt redusert med 50 tonn, noe som har stor effekt på luftkvaliteten i Oslo. Utslippene av SOx har gått ned med ca. 2,5 tonn. Partikkelutslippene har blitt redusert med ca 0,75 tonn.

Det er mye mer energieffektiv å bruke elektrisitet fra land enn elektrisitet fra hjelpemotorene om bord i skipene.

17.november 2014 kunne Superspeed 1 mellom Kristiansand og Hirtshals koble seg på landstrøm når den legger til kai. Dette reduserer CO2 utslippene med 2300 tonn per år, og tilsvarer CO2-utslippet fra 1300 biler. I tillegg blir CO2, NO­­x, SOx og partikkelutslipp betydelig redusert.

Ferger i Vestfold

Så langt er det ikke etablert landstrøm til større skip i havnene i Vestfold. Ifølge havnesjefen i Larvik har Color Line planlagt landstrøm for Superspeed 2 i 2016. Superspeed 2 går mellom Larvik og Hirtshals.
Color Lines ferger M/S Bohus og M/S Color Viking fra Sandefjord er foreløpig ikke planlagt med landstrøm. Det samme gjelder Fjordlines MS Oslofjord.
Bastøyfergene  mellom Horten og Moss har per i dag ingen planer om landstrøm.

Hvordan få flere ferger over på landstrøm?

Det er ingen bestemmelser som pålegget bruk av landstrøm i norske havner. Utbygging av landstrømanlegg er derfor i stor grad avhengig av et godt samarbeid mellom havn og rederi. For at det skal lønne seg økonomisk henger det seg sammen med antall skip og driftstimer anlegget blir benyttet. Det ble i januar 2012 vedtatt en internasjonal standard for elektrisk landtilkobling for skip NEK IEC/ISO/IEEE 80005-1. Standarden er beregnet for skip med høyspenningsanlegg og effektbehov på 1000 kW eller mer. Arbeidet med del 2 av standarden som gjelder kommunikasjon mellom skip og land i forbindelse med sikkerhetssystem for strømtilførselen, er startet.

Men i et samfunnsmessig perspektiv bør særlig offentlige myndigheter være opptatt av de store miljømessige gevinstene ved landstrøm. Luftkvaliteten i de større byene er dårlig, og ved bruk av landstrøm kan utslipp av svevestøv og NOx blir betydelig redusert.

Enova (Transnova) gir tilskudd til etablering av landstrømanlegg. For å gjøre det mer gunstig å investere i landstrømanlegg, kan myndighetene gi fritak eller redusere elavgiften slik det allerede er gjort innen bransjene energiintensiv industri, treforedling, bergverksdrift, petroleumsutvinning og fjernvarmeproduksjon.